Noen som studerer medisin her?

[Gjest Gjest]

Hei!

Jeg har lyst til å studere noe spennende, noe som gir meg noe, og engasjerer meg. Har tenkt på psykologi og medisin, men synes medisin er mest spennende, men det som skremmer meg er det enorme ansvaret som en lege har. Hvordan er det egentlig, og har man mange muligheter til å jobbe innen ulike felt som lege, der ansvaret ikke er så stort, og arbeidstiden litt mer gunstig? som lege?

Jeg blir 26 år når jeg begynner, hvordan er det med alderen til studentene, er det vanlig, og er det mange som er i midten av 20 åra?Jeg håper jeg blir sett på som ung, og ikke blant de eldste... Jeg vil ha et godt student miljø, og muligheter til å engasjere meg i ulike lag og foreninger innen faget.

Jeg føler meg tom og lite motivert med det jeg driver med nå...

[Gjest Gjesta]

Hiver meg på gjest her, og legger til litt: Noen som vet noe om medisinstudiet i Trondheim vs. Oslo? Jeg trenger ikke linker og oversikt over studieopplegget, det er lett å finne. Jeg er mer interessert i hva studentene på de forskjellige universitetene synes. Både om det faglige og det sosiale.

Endret 20. september 2006 av Pheps

[Gjest stud.med]

Det finnes utallige muligheter innenfor medisin, link til legeforeningens sider:

http://www.legeforeningen.no/?id=56704

Når det gjelder ansvar så blir veien litt til mens en går, har guret meg litt til jeg skal ut i turnus men snakket med flere turnusleger og de sier at turnusen er litt som en fortsettelse på studiet, alltid noen å spørre.

Men er jo ikke til å stikke under en stol at det er mye ansvar. Nettopp pga ansvaret så er det mange studenter som spreng-leser og ikke har så mye tid til overs. Så vil nok si at det sosiale ikke er så bra her jeg studere og det daler jo lengre enn kommer på studiet. Nytter jo ikke å komme som lege å si at fikk ikke lest nok, drev med annet må du skjønne.

Men er jo forskjell på folk her også

Arbeidstid, siden jeg er student enda så vet jeg jo egentlig ikke. Men jobber på St.Olav i feriene og snakket med en overlege der og de vil ikke ansette leger som ikke vil jobbe overtid.

Særlig som turnus og assitentlege så har jeg fått inntrykk av at det er tøffe arbeidstider.

Alder jeg er 25 og har igjen to år, er midt på treet i kullet mitt. Mange kommer inn rett fra videregående og noen bruker ganske lang tid på å komme inn.

Når det gjelder det sosiale så studere jeg ikke i oslo/trondheim. Har en vennine som studere i oslo og vi kalger ofte om hvem som leser mest... Hun går på 10 sem og påstår at de aller fleste leser eller er på forelesning alle dager inkl helg fra 9 til 21, og det stemmer vel med mengden her også.

Men kan ikke si noe om den sosiale biten utover det.

[Gjest Gjest]

Ingen andre som kan komme med innlegg her?

[Gjest Gjest]

Jeg bodde i kollektiv sammen med en som studerte medisin. Hun sto opp kl fem (!) hver dag for å begynne å lese.

Selv tror jeg legene taper mye på å ha et så hardt studieløp. Har opplevd altfor ofte at legen jeg oppsøker ikke har tid eller forståelse for meg, men bare er stressa. Og jeg tror heller ikke de som har best karakterer fra vdg er de som egner seg best som allemennpraktikere som skal møte ulike mennesker hver dag.

[Gjest Frk Åberg]

De medisinerstudentene jeg har truffet har hatt veldig varierende arbeidsmengde. De har hatt veldig stress i perioder, men også lengre, roligere perioder. Det virker altså ikke som de har en jevnt stor arbeidsmengde, men mer periodevis. Man kan jo se dette som en fordel. Tror ikke de generelt har et høyere arbeidspress enn en del andre studier.

[Gjest Gjest]

Jeg studerer medisin i Bergen og trives kjempegodt! Det er periodevis veldig travelt og jevnt over mye undervisning og lesing, men det er ikke uoverkommelig. På mitt kull varierer alderen veldig, men jeg tror at gjennomsnittet da vi begynte var 21 år.

I forhold til dette med arbeidstid er det nok generelt lange arbeidsdager og mye overtid, men det går jo an å velge spesialiseringer som har litt mer gunstige arbeidstider. Evt starte egen praksis.

Jeg stortrives med opplegget i Bergen, er glad vi ikke har problembasert læring som de har i Oslo og Trondheim, men jeg tror at hvilken modell man trives med avhenger veldig av tidligere arbeidsvaner.

Lykke til! Du kan glede deg til et kjempespennende og utfordrende studie!

[Gjest Gjest]

ikke faen om dere leser 12 timer effektivt per dag gjennom et helt semester!

[Gjest Gjest]

ikke faen om dere leser 12 timer effektivt per dag gjennom et helt semester!

←

Mange av oss gjor nok det!

[Gjest Gjest]

Du må ha skippet norsktimene for å ha fått tid til det..

[Gjest Gjest]

Du må ha skippet norsktimene for å ha fått tid til det..

←

Kanskje fordi jeg er i utlandet og her er det ikke saere norske bokstaver!

[Gjest En gjest:)]

Hei hei:)

Jeg studerer selv medisin, og må si at noe av det som står her virker litt overdrevet iforhold til den studietilværelsen jeg og mine medstudenter har i Oslo. Det er absolutt mye å gjøre, men er man strukturert klarer man dette ved å jobbe fra 8 til 6 på hverdager, og man kan da som oftest ta seg fri i helgene. Det er kjempeviktig at man har et godt og innholdsrikt liv utenom skolen! Man skal tross alt jobbe med mennesker etterhvert, og da lønner det seg på alle mulig måter å være en sosial, reflektert og engasjert medborger. Man skal også ha et liv utenom jobben, det er det viktig å huske på. Det må også sies at tiden man tilbringer på skolen er veldig fin (de fleste syns forhåpentligvis det), med spennende forelesninger, praksis og trivelige pauser (blir fort mange og lange...) med vennene.

Så er man glad i folk, har ståpålyst og tenker seg en litt fleksibel arbeidstid så kan dette yrket være noe å tenke på. (Vurderer man yrket utifra lønningene så er det myyye gunstigere å være tannlege!)

[Gjest Gjest]

Hehe, du trenger ikke beskymre deg om å måtte lese tolv timer om dagen. Det er noen innbitte strebere som har denne vanen fra videregående, men for de fleste holder åtte timers studier daglig i massevis. Selv jobber jeg 50-70% atilling i tillegg til å studere medisin, og det går utmerket. Det er mange forelesninger man kan droppe å gå på og de fleste studerer svært lite effektivt. Jeg bruker vel knappe 25 timer på studiene hver uke (mer før eksamen), og har stått på alle eksamener sålangt. Dermed har jeg fått mye tid til festing, også. Husk at å studere innebærer mer enn å bare "studere"

[Gjest Gjest]

Nå vet jeg ikke hvordan kunnskapen i en ståkarakter er i forhold til en toppkarakter, men at du som lege er fornøyd med en ståkarakter er for meg litt urovekkende. Det er tross alt et meget ansvarsfullt yrke. Jeg har også vanskelig for å tro du lærer like mye som de som leser mer enn dobbelt så mye som du gjør.

[Gjest lege studine]

Hei, Oslo studine her, på siste året. Jeg må si meg enig i siste med. students innlegg: det er noen medisinstudenter som tar med seg en noe strebersk studieteknikk fra videregående, som de viderefører på universitetet. Så det medfører nok riktighet at noen jobber enormt inklusive helger. Men for å nyansere litt: På mitt kull er det ca 100 studenter, og vi er av alle mennesketyper: alle aldre, alle typer. Jeg, og flere med meg, bruker IKKE så mye tid på studiene. Og jeg vil med ettertrykk hevde at det ikke gjør oss til dårligere leger, ei heller mindre kunnskapsrike. Jeg er så heldig å ha utviklet en god studieteknikk, samt god hukommelse, brennende interesse og høye ambisjoner: dette har gjort at jeg har stått på alle eksamener (du skjønner, i Oslo er det bare bestått, ikke bestått: vi får ikke karakterer: men stå karakteren er til gjengjeld høyere enn ellers: ca rundt 65-70%) - OG fått tid til å leve også. Studiene varer jo 6 år, deretter halvannet år turnus, så det er viktig å leve ved siden av. Jeg tør påstå de beste legene er de som har et liv: da har de lettere for å leve seg inn i andres problemstillinger, og være empatiske ovenfor sine pasienter.....

Jeg har vel brukt maks 10 timer i uken på å lese, ved siden av forelesninger og kurs og sånt. Men siste 6 ukene før eksamen leser jeg selvsagt hele tiden, da.... Ved siden av medisinstudiene har jeg jobbet så jeg har klart å sette til side 300 000 kr på sparekonto. Jeg fikk mye skryt av mine pasienter i praksistiden min, så noe må jeg jo ha gjort riktig, selv om jeg har tatt hver eneste helg fri

Når det gjelder arbeidsforhold, så ikke stress med sånne tanker før du har begynt på studiene.....å jobbe som lege er ikke som en vanlig jobb: når du står midt i en problemstilling og syr, gipser, trøster, lytter, undersøker, så suser tiden av sted, og vips! så har det gått en 18 timers vakt. hehe, ok ikke alltid, men ofte. Det finnes dessuten en masse lege jobber uten overtid: bedriftslege, kommunelegestillinger, deltidstillinger.....denne veien blir til mens du går den. Legeutdannelsen er bred, og etterpå finnes det utallige muligheter, og det er bare å ombestemme seg underveis hvis du har lyst på forandring.

Lykke til!

[Gjest lege studine]

[Gjest australia-stud.med]

Nå vet jeg ikke hvordan kunnskapen i en ståkarakter er i forhold til en toppkarakter, men at du som lege er fornøyd med en ståkarakter er for meg litt urovekkende. Det er tross alt et meget ansvarsfullt yrke. Jeg har også vanskelig for å tro du lærer like mye som de som leser mer enn dobbelt så mye som du gjør.

←

Pga dette ansvaret er det flere som meg som leser oss halvt ihjel. Jeg mener at jeg må lese mest mulig for nytter ikke å møte pasienter uten å kunnskapen.

Må også si at jeg fikk litt sjokk når jeg begynte på medisin for jeg var ikke streber på videregående bare surfet gjennom med det er i allefall ikke godt nok her.

Men man trenger nok ikke lese seg halvt ihjel for å komme seg gjennom.

[Gjest Gjest]

Vet ikke om jeg ville velge lege etter å ha lest dette:

http://www.firdaposten.no/Utenriks/article2323423.ece