Livet hans er jobben og PC`n

[Gjest Gjest_Tuva_*]

Gubben på et par og tredve jobber skift i en butikk. Han er et ”nattedyr” som liker å sitte oppe gjerne til 2-3 tiden og se på film og styre med PC`n.

Dette resulterer igjen i at han aldri står opp før han MÅ. Enten han beg. kl 09:00 eller kl 12:00. Før han går på gidder han ikke å gjøre noe fornuftig. Da er det surfe på nettet og drikke kaffe. Når han kommer hjem fra jobb er han sliten og gidder stort sett ikke å løfte en finger. Enten han er hjemme kl 16:30 eller kl 19:30.

Jeg er så dritt lei av å ha det slik. I helgene sover han gjerne til kl 13:00-14:00 og "da er det jo helg og da vil han slappe av….."

Flere som har det sånn?

Vi har ikke barn, men en leilighet som vi holder på å pusse opp. Som du sikkert kan gjette går dette usannsynlig tregt…

Trenger noen tips til hvordan jeg skal takle dette uten å få beskjed om at ”jeg maser”!!!

GRRRRRRR

[Gjest Fjellsippa]

Jeg forstår deg sånn at han heller ikke tar sin del av husarbeidet. Det du kan gjøre er at du heller ikke gjør noe husarbeid. La det flyte, og se om han reagerer.

Ellers høres det veldig kjedelig ut, ettersom dere ikke gjør noe sammen. Ingen felles interesser eller hobbyer. Det virker som om dere kun deler leilighet, eller rettere sagt, at han bor på hotell hos deg.

Du får ta for deg fyren, og si klart fra om at sånn vil du ikke ha det. Alternativet er å flytte fra hverandre.

Vent for all del med å få barn. Ingenting blir bedre da, og du blir sittende med alt ansvaret. Da er det i tillegg mye vanskeligere å gå hver sin vei.

[Gjest Pet]

Sett deg ned med ham en kveld og si at du synes arbeidsfordelingen i huset er urettferdig. Si at du har tenkt på å f eks lage en ukeplan hvor dere fordeler oppgavene og spør hva han synes om det. Liker han ikke ideen kan du be ham om om komme med forslag til andre måter å gjøre det på. Det er viktig å få i gang en konstruktiv dialog på dette og få ham til å "se" hva som må gjøres. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner dette litt igjen fra vårt eget forhold, selv om det ikke er bare" sånn:-) Akkurat det å gjøre fornuftige ting før jobb synes jeg du bør ha forståelse for - for mange føles det som "ventetid" uansett og det er vanskelig å konsentrere seg eller gjøre noe nyttig.

Hos oss og kanskje hos dere er det den dårlige døgnrytmen som er hovedproblemet. Jeg fungerer ikke med altfor få timers søvn, men kan sove litt på formiddagen ettersom jeg jobber hjemmefra. Samboern min takler på en måte søvnmangelen bedre - MEN han får ikke overskudd til å gjøre ting på hverdagene. Riktignok blir han med på ting, men da må jeg ofte mase og spørre flere ganger, og i endel tilfelle blir det ganske motvillig og negativt. Dette er ikke gøy i det hele tatt, og for vårt vedkommende har det bare ført til at jeg foreslår ting sjeldnere. Nå føler jeg at jeg vinkler det litt for negativt, for i vårt tilfelle er det ikke "alltid" slik. Men det er helt klart et problem i perioder, og om man ikke prøver å løse det eller forandre vaner blir ikke problemet mindre. Hos oss har det skjedd en gradvis forbedring, men det er fortsatt et stykke igjen.

jeg synes forslaget om ukeplan - enten det er husarbeid eller i hvert fall oppussingsoppgaver som står på planen - er bra. Pass på at han får lov å foreslå ting han også, ellers føler han seg bare overkjørt, og du vil føle at du "gjeter" han...

[Gjest Gjest]

Virker nesten som vi er i samme båt du og jeg.

Gubben her i huset er akkurat lik din gubbe, ett nattdyr som sover til langt på dag.

Vi snakket også om oppussing av hjemmet. Vi begynte bra, men han datt liksom av lasset etter et par dager. Da tok jeg meg selv av alt arbeidet, leiet inn arbeidskraft til huset når han var på jobb, og han så etterhvert et meget flott oppusiingsarbeid ble sluttført. I ettertid fikk vi mye skryt for hva vi hadde gjordt, og han ble rimelig paff da venner skrøt av arbeidet han hadde gjordt, han turde rett og slett ikke si at han ikke hadde deltatt, dette gikk litt innpå han at alle andre trodde han hadde gjordt et bra arbeid når realiteten var at han ikke hadde gjordt en dritt, og han tror enda det er jeg som har fikset opp alt alene. I et selskap klarte han ikke å brenne inne med dette lenger, og åpnet seg til venner at han ikke hadde noe med oppfiksingen å gjøre, at alt var utført av meg. Han var flau!

I ettertid har han forandret litt på holdninger og gjøremål, nå deltar han mye mer enn før. Jeg er stort sett fornøyd med det, og har valgt å ikke fortelle om de innleigte snekkerene, malerene, fliseleggerene jeg har hatt. Han får leve i troen på at jeg er en "handykvinne", noe jeg til en viss grad også er da.....

Nå kjemper han en kamp om å være "bedre" enn meg i håndtverkarbeid.

[Gjest Gjest]

Jeg er stort sett fornøyd med det, og har valgt å ikke fortelle om de innleigte snekkerene, malerene, fliseleggerene jeg har hatt. Han får leve i troen på at jeg er en "handykvinne", noe jeg til en viss grad også er da.....

Denne var jævlig bra! Du fortjener virkelig applaus for snedig løsning av problem! Hvis han får vite at du har leid inn folk til jobben, da detter han antakelig fort tilbake til gamle tralter, mens nå tror han at du har gjort alt og anstrenger seg for å følge opp! Utrolig bra!

[Gjest Gjest]

Kjenner igjen dette med døgnrytmen og hvordan man bruker energien sin i løpet av uka, selv om det ikke er så ille som ts. Har arbeidsdeling på husarbeidet, og bidrar like mye til oppussing hver av oss. Legger oss aldri før 2300. Selvfølgelig er vi slitne begge to når helga kommer, men man kan likevel ikke sove bort fritida. Hva skal man da med samboer og eventuelt barn hvis man ikke bruker tid på de ?

Synes det er greit å være åpen til andre om slike "skjevheter", da forsvinner de som regel raskt. Mannen min svarer alltid jeg må spørre/snakke med kona først. Greit nok, men jeg kan ikke bestemme alt. Blir det for mye av det fremstår jeg som masekoppen, og det at han ikke vil involvere seg eller si fra om ting han ikke liker å gjøre usynlig. Det å ikke si noe for å unngå å gjøre noe er i og for seg helt uakseptabelt.