jeg er midt i mellom

[Gjest Gjest_gjest_*]

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, men har lenge ønsket å skrive av meg frustrasjonen om dette dilemma. Så oppdaget jeg denne siden, og derfor skriver jeg dette.

Egentlig håper jeg at de det gjelder leser dette, og kanskje får en liten tankevekker.

Vi er en liten familie, men har igrunn vært ganske sammensveiset helt til for et år siden.

Da røyk min søster og bror uklar om en bagatell Det er kanskje sånn at det var den lille dråpen som fikk begeret til å flyte over.

Begge to ønsker de at jeg og resten av familien skal ta parti. Dette har vi sagt klart ifra at vi ikke vil.

Ingen andre familiemedlemmer var tilstede da tvisten oppstod. Vi har kun hørt om hva som skjedde gjennom dem.

Selvfølgelig mener de begge to at de har rett. De hadde mye kos sammen før dette skjedde, selv om de begge påstår at de har føyet seg etter den andre i mange situasjoner. Noe jeg faktisk tror er sant, og noe jeg mener ikke er sunt. Kommuniserer man ikke og sier klart i fra hvis det er noe man er misfornøyd med, så vil det før eller senere eksplodere. Og det gjorde det altså, p.g.a en bagatell

De er begge to gift og har halvstore barn som selvfølgelig blir påvirket av dette.

Mine to søsken har med jevne mellomrom sendt hverandre hatske sms, men innhold og ord som ALDRI kan tas tilbake

Dette har selvfølgelig ikke gått ungene hus forbi og når de får sms av tante/onkel som ønsker kontakt med dem, men ikke med mor og far, ja så svarer de ikke.

Regner med at dette er et valgt ungene har tatt selv, mens broren min mener at søstra mi er så ond at hun påvirker ungene sine mot han.

Noe jeg har vanskelig og tro på, ettersom jeg selv har sett og hørt at når hun snakker om dette, så sender hun ungene ut av rommet.

Det gjør ikke han.

Nå hører det med til historien at jeg har sagt til begge to at de bare kan snakke med meg, men det blir en enveis samtale fordi jeg er glad i dem begge og ikke vil ta parti.

Noe den ene delvis respekterer, den andre ikke.

Det siste som skjedde for noen dager siden var at jeg fikk en sms hvor den ene forteller meg at p.g.a den andres ondskap så blir det vurdert å kutte kontakten med alle som har noe med den personen å gjøre.

Altså så får både jeg og min mor et valg mellom søster og bror, mellom datter og sønn

Det går jo ikke, og jeg kommer aldri til å ta et slikt valg. Og mamma har nok ikke fått samme sms en ennå iallefall. Da hadde jeg hørt det.

Mamma sliter selvfølgelig masse med dette. Bare tenkt deg at ungene du elsker over alt hater hverandre

Situasjonen er så fastlåst at det er umulig og megle. Så derfor er det ingen som kan gjøre noe, før en av de får øynene opp. Tror ikke det vil skje før det skjer noe fælt. Og da er det jo for seint.

Så som sagt: Ikke noen svar her kan hjelpe situasjonen. Men det var deilig å skrive det ned.

[Kittykat]

Jeg synes dine søsken oppfører seg utrolig barnslig. Den ene vil kutte kontakten med alle som har kontakt med den andre? Hva er det for noe tull?

Tenker disse to personene i det hele tatt, for å si det rett ut?

De bryr seg ikke om resten av familien tydeligvis, siden det vurderes å bryte bånd.

Og barna deres lider under dette og det tenker de tydeligvis heller ikke på.

Jeg hadde rett og slett funnet på noe jeg. F eks kommet opp med en måte der de ble tvunget til å gjøre opp med hverandre, legge dette bak seg og glemme det.

Og la en bagatall forsure livet til seg selv og alle andre rundt seg er bare tåpelig.

Det er som når småbarn krangler, der den ene sier "du er en dust" og den andre svarer "du er en dumming" for å komme med et eksempel. For det er det dette minner om rett og slett. De kan umulig være voksne mennesker når de sender hatske meldinger til hverandre via mobil.

Eller dere kan la være å bry dere om de og leve livet som dere alltid har gjort det.

Dra på besøk til dem, inviter dem til bursdag, jul, sommerferie o.l.

Kommer de ikke pga hverandre, så er det deres problem, og ikke ditt.

La de seile sin egen sjø og miste sin bror/søster for resten av livet. Alt pga en bagatell som ble blåst opp. Har de noe verdighet igjen, så møtes de og diskuterer saken, sier unnskyld til hverandre og ligger det bak seg.

Det er mine tips. Noe annet kan dere ikke gjøre, men ikke velg mellom dem. Gjør det veldig klart for dem. At uansett så kommer dere til å ha kontakt med dem begge, så hvis de vil kutte ut de som har kontakt med den ene eller den andre parten, så må de desverre kutte ut hele familien og da har de ingen igjen.

Kanskje det får dem til å tenke seg om en gang til.

Endret 19. september 2006 av Kittykat

[Gjest Frk Åberg]

Huff, dette hørtes ikke bra ut. Har egentlig ikke så mye å komme med, ville bare si at jeg føler meg deg. Det er tøft å stå mellom to parter man er glad i. Syns nå hvertfall at det høres ut som du takler situasjonen ganske bra.

Men er det virkelig umulig å få søsknene dine til å møtes (med deg eller noen andre i familien tilstede som kan fungere som mekler/ordstyrer), slik at de kan legge alle kortene på bordet? Og hvor du eller noen andre underveis kan prøve å forklare hvordan den enes oppførsel virker på den andre? I slike krangler er det lett at raseriet overstyrer alt, at man glemmer at man faktisk sårer den andre personen dypt. I tillegg pleier det gjerne å være noen misforståelser som andre kan hjelpe dem til å oppklare.

De har vel tross alt vært glad i hverandre før alt dette startet? Da må det vel også være mulig å få dem til å huske på det? Jeg antar også at ingen av dem egentlig vil krangle. Kanskje de heller ikke helt tar innover seg hvordan deres krangling påvirker barna deres og resten av familien.

Håper det kan ordne seg på en eller annen måte det her. Dette med å velge side er forresten helt vanvittig. Klarer ikke helt å tro at hun mener dette i det lange løp, men det er nå uansett er forferdelig ting å true med.

[Gjest Ulva35]

Vet ikke helt hva jeg skal foreslå jeg heller. Har en lignende historie i familien til mannen min, og der har ikke far og to sønner vært på talefot på 3 år p.g.a en bagatell. Alt har vært prøvd uten resultat. De møtes i bursdager, konfirmasjoner, brylupp og begravelser og det er alt.

Det sliter veldig på faren i denne saken.

Så jeg skjønner deg så inderlig vel. Vi har valgt og ikke ta parti og har sagt klart ifra at vi ikke kutter kontakten med noen av dem.

Håper det ordner seg i din famile. Jeg blir så frustret Skjønner ikke folk hvor kort livet er? Plutselig kan det være for sent.

Lykke til og til deg.

[Gjest TS gjest]

Frk Åberg: Ja de har vært glad i hverandre før alt dette skjedde. Og faktisk så tror jeg de er glad i hverandre ennå også. Selv om broren min sier han hater søstra mi. Har aldri hørt henne har sagt det, men hun er også steil og vil ikke ha mer med han å gjøre. Hun er lei av og aldri kunne si sin menig uten at det blir krangling. Men det samme sier jo han Og dette som skjedde for et år siden og var en bagatell var altså dråpen som fikk begeret til å flyte over.

Jeg vil som sagt ikke ta parti, men jeg kjenner dem jo begge to, og har såklart mine tanker. Som jeg aldri vil dele med noen andre enn mannen min.

Jeg bor selv på en annen kant av landet og det er av den grunn veldig vanskelig for meg å prøve å megle. Egentlig har vi vel prøvd det vi kan alle i familien, men til ingen nytte.

Dere har helt rett. Det er utrolig barnslig og dumt å sende sms med hatske ord som aldri kan tas tilbake. Og så sender de disse sms ene til meg, slik at jeg kan se hvor "ond" den andre er. Noe som fører til at jeg blir kjempelei meg

Takk for svarene dere har gitt meg her. Det er godt å høre at det er flere som er enig med meg, og få litt trøst.

til dere.

[Gjest Gjest]

På tide å koble inn konfliktrådet, familieterapute eller no sånt