Langdistanseforhold

[Gjest Sliten kjæreste]

Hei, har lagt inn dette spørsmålet under "samliv" også, men pga dårlig respons prøver jeg her også.......

Saken er at vi er to som har "funnet" hverandre, vi har passert de 40, har samlivsbrudd bak oss, vi har barn og - problemet - vi bor drøyt 3 timers kjøring fra hverandre!

Vi har fått sterke følelser for hverandre, har veldig mye felles både mht interesser, holdninger, erfaringer etc, så den biten er "på plass". Men, med barn i bagasjen ser vi ikke muligheten av å flytte på nærmere 5 år pga tenåringer i "begge leire": Hun har tre barn på "heltid":14,15, 19, eldstemann er "på vei ut". Jeg har også tre, de to eldste (14 og 17) bor hos meg i delt omsorg (50/50), mens den minste (7) bor hos moren. Vi ser det altså som lite sannsynlig/gunstig å flytte før de eldste er ferdig på videregående, de ønsker heller ikke flytte selv. (Vi har ikke pratet mye om dette med dem, til det er forholdet for ferskt).

Det tærer veldig å bare besøke hverandre hver 14. dag ("frihelger"), telefonen er ellers flittig i bruk. Vi savner å kunne oppleve nærhet/fellesskap oftere, og vi blir heller ikke kjent gjennom "hverdagslivet" slik vi hadde kunnet blitt hvis vi eksempelvis hadde bodd i samme by.

Om 5 år er vi 5 år eldre :-? , ny jobb er kanskje ingen selvfølge, det blir ikke lettere å forlate venner/nettverk osv.

Har noen av der noen gode råd for bedre å kunne takle dette? Hvordan klare å fokusere på det positive overfor det lange tidsperspektivet? Eller, har vi dårlige odds? Erfaringer/løsninger fra andre i lignende situasjoner? Burde vi tenker mer på voksenlivene våre og etterhvert "presse fram" en flytteprosess dersom forholdet fortsetter å utvikle seg positivt?

[Tirill]

Dersom jeg skulle gått inn i et slikt forhold, hadde det vært på sikt... (mao gjerne en fem års periode frem i tid...)

Men igjen så synes jeg det er litt merkelig at dersom dere er forelsket, og villige til å satse litt begge to, at dere da kunne flytte midt i mellom??? Inngå en slags avtale...

Dette tror jeg definitivt må være en sånn ting dere må diskutere dere fram til. Og jeg vet godt at man blir sliten av å farte frem og tilbake i et avstandsforhold...

Lykke til uansett!

[Annie]

Men igjen så synes jeg det er litt merkelig at dersom dere er forelsket, og villige til å satse litt begge to, at dere da kunne flytte midt i mellom??? Inngå en slags avtale...  

Flytte midt i mellom var da en utrolig dårlig ide! Problemet er at ingen av ungene vil flytte. Var det ikke det da?

Har dessverre ingen svar til "Sliten kjæreste", annet at dere må ta tiden til hjelp.

Lykke til!

Hilsen ei som flyttet til avstandskjæresten sin