Mine, dine og våre barn...

[Aaayla]

Jeg er gift med en mann som har tre barn fra før, mens jeg selv har ett. Mitt barn og det eldste hans bor hos oss. Vi har det veldig bra sammen, men når vi først diskuterer (-les krangler!) så er det stor sett om mitt barn og min (manglende-)oppdragelse... Han har veldig sterke meninger om barneoppdragelse, og har selvfølgelig alltid rett! Han synes ikke at jeg er streng nok, og irriterer seg over ting som JEG synes er bagateller. Jeg irriterer meg da ikke over HANS barn!

Hvordan løser egentlig dere andre dette med oppdragelse og forskjellige meninger? Barnet mitt har også litt problemer med å forholde seg til disse "nye" reglene... Synes han er alltfor streng og maser for mye. Noen gode råd? Eller finnes det et fasit svar der ute en plass?

Dette går litt på selvfølelsen min som mor; at jeg får følelsen av å ikke duge...

Barnet mitt oppfører seg som barn flest, og er hyggelig med andre mennesker...

[Kykkelikokos]

For meg høres det ut som om du bør ta deg en ordentlig prat med mannen din, og forklare hvordan du føler det. Forhåpentligvis åpner han øynene da og kan gå frem på en annen måte som ikke får deg til å føle deg som en dårlig mor.

[Gjest Gjest]

Dette behøver ikke bare gjelder mine-og-dine barn, mange har ulike oppfatninger om barneoppdragelse av felles barn også, men det er nok en kjent sak at det er lettere å se feil hos andres barn. Jeg er enig med darkness i at dere bør sette dere ned og ha en prat. Ta det en kveld dere begge er rolige og opplagte og prat igjennom alt sammen fra a til å. Han må også kunne gi seg på noen punkter.

Selv er jeg gift med en mann som er svært gammeldags og autoritært oppdratt. Til tross for at han ikke var enig med sine foreldre, begynte han å overføre mye av dette til vår sønn. (Selvfølgelig, det er jo slik han er "opplært".) Problemet ble at det ble veldig mye kritikk, ofte bare småting, men alle småtingene ble selvsagt til en stor ting for gutten når han ble "hakket" på 5-6 ganger for dagen. Vi hadde en lang prat om problemet, noe mannen min satte stor pris på. Da han fikk sett seg selv utenfra ble han ganske forundret og litt lei seg. Nå hever han blikket mer og ser den store sammenhengene. Han er konsekvent der det trengs, tar det viktige "fightene" og lar små detaljer ligger.

[la Flaca]

Dere må ihvertfall bli enige om et felles sett med regler som dere håndhever overfor ungene, begge to. Ikke -du og ditt barn- og -han og hans barn-. Ikke vis barna at dere ikke er enige om retningslinjene, men kom frem til et kompromiss på kammerset. Det kan jo faktisk hende at dere har litt å lære av hverandre. Kanskje du kunne satt litt flere grenser for barnet ditt? Kanskje han er litt unødvendig streng? En mellomting er som regel ok.

Lykke til!