Gjest TS Skrevet 20. september 2006 #41 Skrevet 20. september 2006 BAre ikke enn opp med en til orgasme i morgen da ;P Be STRONG:) ← Jeg skal IKKE ende opp med en orgasme i dag! Trust me!! Nå viser det seg at han ikke er på kontoret i dag. Jeg har fått et par "kose sms", men har ikke svart på dem. Du får "prate" med sjefen, hi hi. Ender vel med at du suger ham før lunsj. Du er vel sikkert en sånn politisk korrekt type som skjeller ut horekunder og den slags avvikere. Selv om de ikke gjør noe annet enn deg, nemlig å skaffe seg litt spenning i en kjedelig hverdag. ← Bare for å nevne det, så har jeg ikke sugd han og kommer aldri til å gjøre det.. Men ja, du har rett i at jeg er sånn politisk korrekt type som kan finne på å skjelle ut både den ene og den andre.. Men når det gjelder å dra paralleller til det å være horekunde til der jeg er, å gå alt for langt! Greit nok at det ikke er bra det jeg gjør, men ærlig talt! Dette blir som å sammenlikne tørrfisk og plommer. -du kan spise begge deler..
Gjest Gjest Skrevet 20. september 2006 #42 Skrevet 20. september 2006 Som jeg skrev tidligere sannheten kommer alltid for en dag, vil avslutte med å si at vi er fortsatt gift. Kona mi sa opp jobben på dagen, og slette tlf nr msn kontakten etc og har lovet bot og bedring. Jeg har etter hvert klart å bygge opp tilit igjen men det er ikke lett, hun må jo gi utrolig mye for å overbevise meg på at det er dette hun vil satse på. Går ikke å ta litt her og kose litt der, det er destruktivt. I dag fungerer ekteskapet sånn nogenlunde, men som hun vet har hun ikke flere tjangser. Blir jeg i minste tvil vil jeg ikke bruke mer tid på ekteskapet, vi har jo barn og alt sammen. Er ikke bare lett å pakke kofferten da. Men jeg er fortsatt bitter på at hun kunne gjøre meg så jævelig vondt, bitterheten blekner sakte men sikkert og jeg kan jo ikke smake på den hver dag heller. Men jeg regner med at du har skjønt at slikt tar tid, og det er ikke alle som er villig til å gi partener en ny tjangs. For meg var det barna som veide tyngst. Det virker som om du har forstått at dette ikke kan fortsette, jeg vil ønske deg lykke til.
Gjest TS Skrevet 20. september 2006 #43 Skrevet 20. september 2006 Som jeg skrev tidligere sannheten kommer alltid for en dag, vil avslutte med å si at vi er fortsatt gift. Kona mi sa opp jobben på dagen, og slette tlf nr msn kontakten etc og har lovet bot og bedring. Jeg har etter hvert klart å bygge opp tilit igjen men det er ikke lett, hun må jo gi utrolig mye for å overbevise meg på at det er dette hun vil satse på. Går ikke å ta litt her og kose litt der, det er destruktivt. I dag fungerer ekteskapet sånn nogenlunde, men som hun vet har hun ikke flere tjangser. Blir jeg i minste tvil vil jeg ikke bruke mer tid på ekteskapet, vi har jo barn og alt sammen. Er ikke bare lett å pakke kofferten da. Men jeg er fortsatt bitter på at hun kunne gjøre meg så jævelig vondt, bitterheten blekner sakte men sikkert og jeg kan jo ikke smake på den hver dag heller. Men jeg regner med at du har skjønt at slikt tar tid, og det er ikke alle som er villig til å gi partener en ny tjangs. For meg var det barna som veide tyngst. Det virker som om du har forstått at dette ikke kan fortsette, jeg vil ønske deg lykke til. ← Jeg forstår at du har hatt det utrolig tøft! Jeg har ikke lyst til å sette samboeren min i samme situasjon som du har vært i! Godt å høre at dere fortsatt holder sammen. Jeg lurer på en ting som jeg håper du vil/kan svare på. Vet ikke hvordan du fikk vite om dette her. Oppdaget du det, eller fortalte hun det selv? Hvis du i dag kunne valgt: vite/ikke vite? Hva hadde vært best for deg da? Ta utgangspunkt i at du aldri hadde fått visst det og at ingen andre heller ikke hadde visst noe.. Ble dette rotete?..
Gjest Solveigh Skrevet 20. september 2006 #44 Skrevet 20. september 2006 Jeg lurer på en ting som jeg håper du vil/kan svare på. Vet ikke hvordan du fikk vite om dette her. Oppdaget du det, eller fortalte hun det selv? Hvis du i dag kunne valgt: vite/ikke vite? Hva hadde vært best for deg da? Ta utgangspunkt i at du aldri hadde fått visst det og at ingen andre heller ikke hadde visst noe.. Ble dette rotete?.. ← Syns slike spørsmål blir helt feil å stille syns jeg. For meg ville dette ha vært et ekstra svik liksom, ikke bare hadde partneren bedratt meg, men hun/han vil i tillegg leve på en løgn. Forholdet vårt skal i fortsettelsen være basert på en løgn. En løgn hvor jeg har krav på å få vite sannheten, krav på å selv avgjøre om jeg ønsker å fortsette forholdet basert på hva som har skjedd. Ikke at jeg blir i forholdet fordi jeg IKKE vet noe jeg burd ha blitt informert om. Et forhold skal da vel ikke baseres på på et slik grunnlag?
Gjest Gjest Skrevet 20. september 2006 #45 Skrevet 20. september 2006 Jeg forstår at du har hatt det utrolig tøft! Jeg har ikke lyst til å sette samboeren min i samme situasjon som du har vært i! Godt å høre at dere fortsatt holder sammen. Jeg lurer på en ting som jeg håper du vil/kan svare på. Vet ikke hvordan du fikk vite om dette her. Oppdaget du det, eller fortalte hun det selv? Hvis du i dag kunne valgt: vite/ikke vite? Hva hadde vært best for deg da? Ta utgangspunkt i at du aldri hadde fått visst det og at ingen andre heller ikke hadde visst noe.. Ble dette rotete?.. ← Jeg oppdaget det, det var flere ting som gjorde meg mistenksom. Hun trodde nok at hun kunne skjule det men kroppspråket avslørte henne i forskjelige situasjoner, og ikke minst elektroniske spor røper oss. Det siste spm ditt er veldig komplisert å svare på, men hadde hun valgt å kutte dette forholdet og satse på oss igjen regner jeg mad at hun etterhvert hadde oppført seg mer normalt igjen også, da skulle jeg ønske at jeg ikke hadde vist. Men så lenge hun var merkelig måtte jeg finne ut hva det var som foregikk, skjønner du? Jeg hadde jo en vond følese i magen av at det var noe som ikke var bra, og det gnagde i meg. Jeg viste i grunn at hun var utro før jeg fikk bevist det, skjønner?
Gjest Gjest Skrevet 20. september 2006 #46 Skrevet 20. september 2006 Syns slike spørsmål blir helt feil å stille syns jeg. For meg ville dette ha vært et ekstra svik liksom, ikke bare hadde partneren bedratt meg, men hun/han vil i tillegg leve på en løgn. Forholdet vårt skal i fortsettelsen være basert på en løgn. En løgn hvor jeg har krav på å få vite sannheten, krav på å selv avgjøre om jeg ønsker å fortsette forholdet basert på hva som har skjedd. Ikke at jeg blir i forholdet fordi jeg IKKE vet noe jeg burd ha blitt informert om. Et forhold skal da vel ikke baseres på på et slik grunnlag? ← Nei, i utgangspunktet skal IKKE et forhold være basert på en løgn. Det vet alle. Nå har jeg dessverre fått meg selv inn i denne situasjonen. Og det er pga. samboeren min jeg stiller spørsmålet. Jeg tåler en truck. Så hvis jeg finner ut at det beste for han er å vite det, så forteller jeg det. Men ikke for en hver pris!
Gjest TS Skrevet 20. september 2006 #47 Skrevet 20. september 2006 Jeg oppdaget det, det var flere ting som gjorde meg mistenksom. Hun trodde nok at hun kunne skjule det men kroppspråket avslørte henne i forskjelige situasjoner, og ikke minst elektroniske spor røper oss. Det siste spm ditt er veldig komplisert å svare på, men hadde hun valgt å kutte dette forholdet og satse på oss igjen regner jeg mad at hun etterhvert hadde oppført seg mer normalt igjen også, da skulle jeg ønske at jeg ikke hadde vist. Men så lenge hun var merkelig måtte jeg finne ut hva det var som foregikk, skjønner du? Jeg hadde jo en vond følese i magen av at det var noe som ikke var bra, og det gnagde i meg. Jeg viste i grunn at hun var utro før jeg fikk bevist det, skjønner? ← Jeg skjønner akkurat hva du sier og mener. Takk for at du svarte! Det må være vondt for deg å rippe opp i dette. Takk for at du deler det med meg.
Gjest Gjest Skrevet 20. september 2006 #48 Skrevet 20. september 2006 Hvis du i dag kunne valgt: vite/ikke vite? Hva hadde vært best for deg da? Ta utgangspunkt i at du aldri hadde fått visst det og at ingen andre heller ikke hadde visst noe.. ← Slik vil gjerne utro mennesker tenke... ved å bli fortalt at partneren nok har det best uten å vite noe, ja så slipper man jo også å fortelle partneren det, og stå for det man har gjort.....
Gjest Gjest Skrevet 20. september 2006 #49 Skrevet 20. september 2006 Slik vil gjerne utro mennesker tenke... ved å bli fortalt at partneren nok har det best uten å vite noe, ja så slipper man jo også å fortelle partneren det, og stå for det man har gjort..... ← Utro er ingen gruppe som har like tanker eller følelser. Jeg kan prate bare for meg selv og dette stemmer ikke for meg. Jeg vil min samboer's beste. Jeg står for det jeg har gjort og vet det vil bli tøft. Jeg er ikke ute etter noen lett løsning ved å velge å ikke si det. Hvis jeg ikke forteller det så er dette en hemmelighet jeg må ta med meg i graven. Det er ikke en god løsning for meg og jeg orker ikke tanken. Spørsmålet var ikke ment som at jeg skulle få en unnskylding til ikke å fortelle det. Men jeg trenger faktisk svar på hva som faktisk er best for han. Høres sikkert rart ut, men du får tro hva du vil.
Gjest Gjest Skrevet 20. september 2006 #51 Skrevet 20. september 2006 . Men jeg trenger faktisk svar på hva som faktisk er best for han. ← Ok, men hvem kan svare på hva som er best for han? Han selv. Noen her kan si: "Jeg ville helst sluppet å få vite det", mens andre igjen vil si "Ved ikke å fortelle meg det begår hun enda et svik mot meg". Dette er altså så individuelt at uansett hvor mange som er her svarer "ikke fortell det, det han ikke vet har han ikke vondt av" kan være akkurat det som er helt feil for din partner. Spørsmålet her er jo hva du mener han har krav på å få vite om ting som angår hans liv?
Gjest TS Skrevet 20. september 2006 #52 Skrevet 20. september 2006 Ok, men hvem kan svare på hva som er best for han? Han selv. Noen her kan si: "Jeg ville helst sluppet å få vite det", mens andre igjen vil si "Ved ikke å fortelle meg det begår hun enda et svik mot meg". Dette er altså så individuelt at uansett hvor mange som er her svarer "ikke fortell det, det han ikke vet har han ikke vondt av" kan være akkurat det som er helt feil for din partner. Spørsmålet her er jo hva du mener han har krav på å få vite om ting som angår hans liv? ← Jeg ser helt klart hva du sier. Og jeg er helt enig. Jeg går med en stor klump i magen. Lurer på hva som egentlig har skjedd og vil skje.
Gjest TS Skrevet 20. september 2006 #53 Skrevet 20. september 2006 Ettersom jeg har fått noen spørsmål i "tulletråden" til Alf Kaida så svarer jeg her. Jeg har aldri sugd eller hatt samleie med sjefen min. Så svaret til deg solrunn er at ja han har slikket og fingret meg. Jeg har runkte han. Huff jeg rødmer nesten når jeg skriver dette.
Gjest gjesta Skrevet 20. september 2006 #54 Skrevet 20. september 2006 Ettersom jeg har fått noen spørsmål i "tulletråden" til Alf Kaida så svarer jeg her. Jeg har aldri sugd eller hatt samleie med sjefen min. Så svaret til deg solrunn er at ja han har slikket og fingret meg. Jeg har runkte han. Huff jeg rødmer nesten når jeg skriver dette. ← Det er jo ikke så veldig relevant at dere ikke har hatt samleie da. Dette er jo akkurat like ille etter min mening.
Gjest TS Skrevet 20. september 2006 #55 Skrevet 20. september 2006 Det er jo ikke så veldig relevant at dere ikke har hatt samleie da. Dette er jo akkurat like ille etter min mening. ← Helt enig! Jeg bare svarte på det solrunn lurte på.
Labomba_83 Skrevet 20. september 2006 #56 Skrevet 20. september 2006 Har du fått gjort noe i dag ang saken? Du sier sjefen din ikke er på jobb. Ring til han, da er du i hvertfall sikker på at ingenting kan skje, og du slipper å se dådyr øyne som ikke vil gi slipp på deg! MEEEEN om du skal fortelle samboeren din alt dette, bør du kanskje ha en plan klar. At du er klar for å gå fra jobben, men du bør kanskje ikke gå fra jobben før du forteller han det..Han vil nok begynne å lure på hvorfor du plutselig går fra en jobb du trives i, også må du lyge....
Gjest Solrunn Skrevet 20. september 2006 #57 Skrevet 20. september 2006 Ettersom jeg har fått noen spørsmål i "tulletråden" til Alf Kaida så svarer jeg her. Jeg har aldri sugd eller hatt samleie med sjefen min. Så svaret til deg solrunn er at ja han har slikket og fingret meg. Jeg har runkte han. Huff jeg rødmer nesten når jeg skriver dette. ← Ok. Det er jo tydelig at han vil mer siden han sender "kose SMS" osv. så om du ikke vil at dette skal ende med fullt samleie, bør du få "kjølt ned pikken" hans (fortelle han at nok er nok) for han ønsker tydligvis å dra dette enda lenger.... og plutselig ender du opp med at han tar deg bakfra over pulten din eller hans...... Men det virker som om du er bestemt på at dette skal slutte her så da ønsker jeg deg lykke til
Gjest TS Skrevet 20. september 2006 #58 Skrevet 20. september 2006 Har du fått gjort noe i dag ang saken? Du sier sjefen din ikke er på jobb. Ring til han, da er du i hvertfall sikker på at ingenting kan skje, og du slipper å se dådyr øyne som ikke vil gi slipp på deg! MEEEEN om du skal fortelle samboeren din alt dette, bør du kanskje ha en plan klar. At du er klar for å gå fra jobben, men du bør kanskje ikke gå fra jobben før du forteller han det..Han vil nok begynne å lure på hvorfor du plutselig går fra en jobb du trives i, også må du lyge.... ← Jeg har ikke pratet med han i dag. Jeg sendte han en melding om at vi må prate sammen. Han er klar over hva som skjer. Han er sammen med barna sine i dag, så jeg avventer det til han ikke er det. Det du sier om å gå fra jobben, uten å ha en grunn er helt riktig. Han kommer til å lure da. Jeg skal kutte all kontakt med sjefen, finne ny jobb og nyte livet mitt med han jeg elsker over alt.
Gjest TS Skrevet 20. september 2006 #59 Skrevet 20. september 2006 Ok. Det er jo tydelig at han vil mer siden han sender "kose SMS" osv. så om du ikke vil at dette skal ende med fullt samleie, bør du få "kjølt ned pikken" hans (fortelle han at nok er nok) for han ønsker tydligvis å dra dette enda lenger.... og plutselig ender du opp med at han tar deg bakfra over pulten din eller hans...... Men det virker som om du er bestemt på at dette skal slutte her så da ønsker jeg deg lykke til ← Ja, jeg skal så absolutt kjøle ned både det ene og det andre jeg nå. Ikke tvil om det! Vi har nådd en grense nå. Han har sagt at han elsker meg.. Bull shit! Jeg har sagt at det ikke er gjennsidig. Jeg vil i hvertfall ikke ha han. Så nå er grensen nådd! Jeg vet at den skulle vært nådd for lenge siden!
Gjest Gjest Skrevet 20. september 2006 #60 Skrevet 20. september 2006 Men hvorfor vil du ha sex med han når du ikke vil ha han? *Skjønner ikke sånt jeg*
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå