Jeg har så temperament!

[Gjest Gjest]

Og det går utover mannen min...

Så lenge jeg kan huske har jge hatt "kort lunte" som det så fiont heter, jeg hever fort stemmen, og jeg kan overreagere på det meste.

Men jeg er heldigvis ikke langsint.

Nå har jeg hatt en utrolig slitsom periode den siste tiden, noe som har forkortet lunten min ytterligere. Helt til mannen min igår tok seg en ordentlig prat med meg, og sa at dette ikke går lenger. Han lurer på om vi rett og slett er for forskjellige, og at det er best vi går hvert til vårt.

Og dette bunner i grunn ut i at jeg har et så vanvittig temperament, og kjefter og smeller for bagateller.

Han sa han ikke orker å ha det slik, han vil ha et roligere og mer harmonisk liv, uten illsinte utbrudd, urettferdig og overdreven kjefting hele tiden.

Jeg vet jo at jeg er litt bråsint, og at jeg kan overdrie og overreagere, men jeg ante virkelig ikke at det var så ille..

Så derfor; til saken!

Er det noen her inne som vet hvor man kan henvende seg for å få hjelp til å takle sinnet sitt og aggresjon? Jeg er absolutt ikke voldelig bare for å ha det klart, men jeg bruker nok munn altfor mye. Hvordan kan jeg lære meg å ikke "klikke" av bagateller, og å bli roligere og mer avbalansert? Og å få ut innebygd stress, sinne og depresjon på en annen måte enn å la det gå verbalt utover mannen?

Alle råd mottas med takk, nå er jeg desperat!

[Gjest Gjest]

Er det virkelig ingen som har noen råd til meg?

[Gjest Sandoz]

Søk litt på aggresjon/sinne+mestring, og/eller ta kontakt med legen din.

[Gjest Gjest]

Fastlegen kan jo være første instans. Så kan dere bli enige om du skal henvises til en psykolog.

Selvregulering er noe man i høyeste grad kan lære seg, i hvert fall når man er motivert til å forandre atferden sin.

[Gjest Gjest]

Søk på ordet selvkontroll, det finnes sikkert og en del literatur om denne egenskapen.

Fint at du er i stand til å se at det har med deg å gjøre, den vanligste forklaringen er at mannen provoserer meg...

[Bobeline]

Jeg har og en slik kort lunte, og har hatt problemer med sinne tidligere. For meg har det hjulpet å gå en tur når jeg kjenner at en bagatell er i ferd med å ta over det bedre av meg. Og jeg går da rundt i skogen, nabolaget eller i byen til jeg har roet meg ned. Så kan jeg gå tilbake å ta opp saken på en ordentlig måte. Hvis jeg har innsett at det bare er en bagatell, så lar jeg det ligge for det er det ingen vits i å diskutere.

Dette har gjort at jeg i dag er blitt mer rolig, og det er sjelden jeg farer opp over ting nå. Det hender, men da skal noe til som ikke kan klassifiseres som en bagatell. Nå er det slik at jeg bir oftere sint på jobben enn hjemme (og det morsomme er at mange tror jeg har blitt veik, når det ikke er tilfellet).

For noen er det nødvendig med et mestring-av-sinne kurs, der en får flere og kanskje bedre råd. Jeg ville invistert i det når sinnet er så problematisk at det går utover venner og familie. Ingen er tjent med å bo under slike forhold, hverken den som har slikt temperament og mennesker som bor sammen med dem.

[Gjest Gjest]

Det er alltid fint å prøve å jobbe med seg selv. Men jeg syns alikevel det er verdt å tenke over om man faktisk alene er den som sitter med "problemet" nødvendigvis. Kan jo hende at du i en sårbar situasjon som nå, om du er redd for å miste mannen din, pluttselig er enig i alt han sier og er villig til å gjøre hva som helst for å ikke minste ham. Noe som er kjempebra i seg selv. Bare man ikke mister seg selv, for å prøve å bli mer som den andre. Men det vet du best selv.

Eneste rådet jeg har, er å ikke glemme det. Prøve å huske på, og ha det på minne til neste gang det normalt kunne oppstått. Uansett, lykke til.

[Bobeline]

Det er alltid fint å prøve å jobbe med seg selv. Men jeg syns alikevel det er verdt å tenke over om man faktisk alene er den som sitter med "problemet" nødvendigvis. Kan jo hende at du i en sårbar situasjon som nå, om du er redd for å miste mannen din, pluttselig er enig i alt han sier og er villig til å gjøre hva som helst for å ikke minste ham. Noe som er kjempebra i seg selv. Bare man ikke mister seg selv, for å prøve å bli mer som den andre. Men det vet du best selv.

Eneste rådet jeg har, er å ikke glemme det. Prøve å huske på, og ha det på minne til neste gang det normalt kunne oppstått. Uansett, lykke til.

←

Å gå på akkord med seg selv er en ting. Men når problemet er så stort at det går utover ens nærmeste, slik at de ønsker å bryte med en, er det ikke lenger snakk om bare "seg selv" men også om andre. Selv om en er i en sårbar situasjon, trenger en ikke være enig med andre, men det er også en situasjon der en kan se på seg selv på nytt. Og det kan være at den andre parten har rett når de oppgir grunn til hvorfor de ønsker brudd.

Jeg tror fagfolk vet best hvordan en kan balansere egne interesser mot andres når det gjelder noe så følsomt som temperament.

[Gjest Gjest]

Jeg tror fagfolk vet best hvordan en kan balansere egne interesser mot andres når det gjelder noe så følsomt som temperament.

←

Jeg vet

[Gjest Gjest]

Det finnes kurs for menn, Reform Ressurs Senter i Oslo har sinnemestringskurs for menn. Har ikke hørt at slikt finnes for jenter, men det er sikkert et behov.

Selv har jeg gått på et slikt kurs og det har hjulpet meg enormt mye

Hilsen ikke så sint lenger

[Gjest Gjest]

Ta kontakt med en kinesolog. Det er utrolig hva h*n kan gjøre på noen få timer !!

Lykke til !

[Gjest Gjest]

Jeg ville anbefalt deg å ta kontakt med psykolog el. som kan hjelpe deg med mestring av ditt sinne. Vet det noen steder finnes gruppeterapi for denne typen problemer, man kanskje først og fremst for menn.

Alternativet er å kontakte din lege for å få en henvisning videre. Synes det er fint du innser og er villig til å gjøre noe med problemet.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Mosjon kan hjelpe. Jeg løper av meg stress og sinne, og føler meg mye roligere og bedre til sinns etterpå.

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Tusen takk for alle svar og oppmuntringer!

Jeg skal bestille meg time hos fastlegen tror jeg, selv om jeg ikke helt har troen på psykologer (har hatt et par timer tidligere ifm en ulykke jeg var i).

Men legen vet vel kanskje om det er noen kurs eller lignende man kan melde seg på også?

[Gjest Samboeren]

Akkurat som å beskrive dama mi. Så kort lunte at det er pinlig og det går mest utover meg, og det blir jeg sånn passe lei av.

Hun er heller ikke voldelig, så hun kommer ikke i slåsskamper på byen eller med de hun krangler med.

Har foreslått at vi kjøper en boksesekk og henger den i kjelleren, så kan hun løpe ned i kjelleren og slå/sparke så mye hun bare orker i boksesekken når sinnet tar helt overhånd.

[Gjest Gjest]

"Kunsten å leve lykkelig" av Harold Cutler og Dalai Lama inneholder mye bra, blant annet går de grundig inn på fenomenet sinne, raseri og negative følelser. Verdt å lese,jeg fikk i alle fall noen aha-opplevelser

[Gjest Gjest]

Du har et stort problem fordi din trygge tilværelse med mannen nå er truet, fordi han tviler på om han orker hissigheten din. Du trenger å flytte fokuset ditt fra ditt ego, og konsentrere deg om å se helheten sammen med han. Dere to skal fungere sammen, og da må man jenke seg etter hverandre. Det er ikke sikkert du har rett bestandig (i å bli sinna), selv om du mener det selv.

Hva slags andre ting i livet ditt er du frustrert over slik at du "tar det ut" på hjemmebane? Det er de tingene du må ta tak i. Det finnes ingen unnskyldning for å være bitch mot dem man er glad i. Jeg er sikker på at du tilter for småting. Det må du slutte med. Hva er viktigst for deg? Å pirke på enhver bagatell som ikke er gjort slik du vil, eller å beholde mannen og et ekteskap som forhåpentligvis kan bli bedre?

Det er ikke lett å endre seg, men det er det eneste som nytter.

Gode ønsker fra eks-bitch.

[Gjest Fjellsippa]

Tenk på at det viktigste er å ha det bra, og ikke nødvendigvis vinne enhver diskusjon. Stopp opp ltt når du kjenner at sinnet tar tak i deg. Kjenn litt på følelsen av hva som holder på å skje, og vær bevisst på hva som skjer. Prøv å føre saklige diskusjoner. Jeg tror aldri noen har vunnet en diskusjon ved å bli rasende. I det øyeblikket du blir rasende har du tapt.

Selvinnsikt er viktig i alle sammenheng. Ikke bare i forholdet til partneren. Hvis du reagerer likedan på jobb, fører det til et arbeidsmiljøproblem.

Det er heller ingen som hører på den som er sint. Man ser bare sinnet og ikke hva vedkommende sier. Egentlig kan det virke latterlig noen ganger.

Så du har alt å vinne på å få kontroll over sinnet ditt. Det finns sikkert mange bra bøker og kurs om emnet.

[Den Gale Professor]

Er det noen her inne som vet hvor man kan henvende seg for å få hjelp til å takle sinnet sitt og aggresjon?

←

Hei,

Kognitiv atferdsterapi er effektivt for denne typen problemer. Gå til fastlegen din og få henvisning til psykolog som har kompetanse innen dette feltet.

Mvh Den Gale Professor

[Den Gale Professor]

Tusen takk for alle svar og oppmuntringer! 

Jeg skal bestille meg time hos fastlegen tror jeg, selv om jeg ikke helt har troen på psykologer (har hatt et par timer tidligere ifm en ulykke jeg var i).

Men legen vet vel kanskje om det er noen kurs eller lignende man kan melde seg på også?

←

Det finnes meget dyktige psykologer, men dessverre også udugelige. Dersom du raskt finner ut at en psykolog ikke er noe for deg, avslutt straks. Vil anbefale deg å finne en kognitiv atferdsterapeut for dine problemer.

DGP