Mobil og data

[Gjest gjest1]

Jeg har min egen mobil og min egen pc.

Han har sin egen mobil og sin egen pc.

Det hender han bruker min pc når han ikke gidder å slå på sin og min allerede står på, men jeg bruker aldri hans - rett og slett fordi at jeg ikke skjønner hvorfor jeg skal bruke hans pc når jeg kan bruke min egen som befinner seg en halv meter unna.

Vi bruker ikke hverandres mobil heller, ser bare ikke poenget når vi kan bruke den mobilen som er vår egen.

Min mobil er som regel i armlengdes avstand, hans er av og til utenfor rekkevidde og da hender det at jeg løper han i møte når den ringer.

[Gjest gjest1]

Så lenge dette er uproblematisk for dere begge, så er det jo alt i sin skjønneste orden.

Med mindre hun visste hva hun drev med, så hadde jeg ikke latt min kjæreste, samboer eller kone få brukt mine datamaskiner. Hun hadde sannsynligvis ikke engang fått kommet seg inn på dem. Noe av eposten min er også kryptert, og man må ha et passord for å kunne "låse" den opp. En del av den andre kommunikasjonen inn og ut av maskinen, samt lagret informasjon, er også kryptert, filtrert og overvåket på flere plan. Hun kunne rett og slett ikke ha brukt min datamaskin uten at jeg hadde oppdaget det. Datasikkerhet er noe jeg tar veldig seriøst, og hadde en del andre mennesker forstått risikoen, så hadde også de vært litt mer forsiktig.

Dersom min mobiltelefon ringer, så er dette en samtale som er ment til meg. Med mindre jeg ga henne lov til å ta telefonen min, så hadde jeg blitt snurt dersom hun gjorde det.

Noe vil jeg gjerne ha for meg selv. Noe som bare er mitt, og som er utilgjengelig for andre. Dersom hun spør, så skal hun gjerne få et ærlig svar, men å gå bak min rygg er ikke akseptabelt.

[Gjest gjesta]

Jeg er enig med deg i alt du sier, men jeg har uthevet noen setninger som jeg vil kommentere.

Jeg har også mye personlig på min pc.  Det er ingenting han ikke KAN lese, selv om enkelte ting er veldig intime, og jeg ser helst at ingen andre leser det.

Jeg stoler faktisk på at han ikke leser det som står der, og om han gjør det uten å spørre, så vil det være et grovt tillitsbrudd!  Jeg føler likevel ikke behov for å kontrollere hans bruk av min maskin.  Han kan derfor lese det om han vil, men jeg "vet" også at han aldri vil svikte meg på den måten!

Men nå skal det sies at jeg aldri har gjemt dagboka mi heller jeg da....

Det gjør heller ikke barna mine, og alle i husstanden er oppvokst med at private ting (brev, dagbøker, e-mail, sms-meldinger  osv) er private uansett hvor åpent de ligger!

Slik jeg tolker det du skriver, så ser det ut til at vi har samme utgangspunkt, men der jeg velger å stole på at mann og barn ikke leser det jeg ikke vil at de skal lese, så velger du å forsikre deg om at de ikke gjør det... (ved å aktivt redusere mulighetene for tillitsbrudd der jeg er passiv)

Glemte å ta med telefonen... jeg føler at det blir det samme der.  Jeg satser på at de ikke leser meldinger, sjekker anropslogg, mens du sikrer deg at de ikke gjør det...

←

Mobilene våre ligger både her og der. Ingen som er hysteriske der. Jeg sjekker ikke ungenes og jeg regner da med at de ikke sjekker min.

Jeg er vant til å ha brukernavn og passord på pc, både på jobben og hjemme. Hjemme fordi jeg har en datanerd i huset som fort gjør litt for mye på pc'n. Hans egen går ned for full telling ganske ofte og da bruker han min, men han har egen profil. Som Gjest med begrenset tilgang. Jeg ville f.eks. ikke syntes det var ok om poden fant den pornoen som jeg har på min pc. Om kjæresten fant den hadde jeg brydd meg mindre om

Endret 18. september 2006 av Persille

[Gjest gjesta]

Vi deler alt, og har faktisk bare en data. Forstår ikke hvorfor par må en data hver, for vi bruker nå den samme begge to. Vi har to datamaskiner, men den ene er barnas.

Ville heller ikek prioritert å bruke såpass mye penger på en data til, bare fordi vi skulle ha hver vår.

←

Da jeg var samboer hadde alle hver sin samt at samboer hadde en bærbar til studier. Det ble 7 pc'er det!

Folk har ulike bruksområder og interesse for data. Jeg vil ha en egen hvor jeg bestemmer og styrer. Jeg kan fylle opp med musikk, programvare, spill til min harddisk er full. Den blir iallfall ikke full fordi andre gjør sine ting på den. Viktig også er at den er tilgjengelig når det passer meg.

[Gjest Gjest]

Neida, ts. Du er ikke alene. Som deg syns også jeg at det å bruke hverandres mobil, eller datamaskin for den saks skyld, burde være den naturligste ting.

Tror det har litt med alder å gjøre også. Klarer ikke helt å se for meg mine egne foreldre, eller andres hvor de gjemmer unna telefonen sin og den liksom er off limit for den andre. Virker jo helt rart i et forhold og slikt kan ikke fungere i lengden.

[Gjest Gjest]

Datasikkerhet er noe jeg tar veldig seriøst, og hadde en del andre mennesker forstått risikoen, så hadde også de vært litt mer forsiktig.

←

Hvordan kan datasikkerheten bli mindre av at kjæresten får låne pc'n din? Jeg skjønner ikke helt hva dette har med tema å gjøre.

At hun ikke får bruke pc'n din er ok, det er ditt valg, men at du begrunner det med sikkerhet skjønner jeg ikke.

[ceca]

Mannen min og jeg bruker samme pc. Vi har hver vårt logg-inn navn. Men han kan godt bruke mitt og jeg hans. Min e-post leser han, da jeg får mye vitser/film. Jeg kan og titte over hans post, men det gjøres for å sjekke om det har kommet noen regninger. Han glemmer det så fort, og glemmer og å si ifra.

Mobiltelefonen tar vi for hverandre om den ringer, men vi leser ikke hverandres sms. Vi leser gjerne sms høyt for hverandre om det så er.

Posten tar vi inn den som kommer først hjem. Jeg åpner alt som kommer. Han åpne og alt som kommer, men som regel lar han det ligge til meg. Det er jeg som betaler regninger og passer på avtaler.

Vi har og felles konto, og det fungerer veldig bra for oss.

Tror vi hadde blitt het skrullete skulle vi passet på og gjemt/passet på ting.

Ceca

[Gjest Gjest]

Denne sjekkingen er en inngripen i den private sfære, og bunner i sjalusi og mistro til den andre parten. Hvis den ene surfer på porno så er vel det noe som kun er opp til den. Vil den ene se porno så la han det da, eller se på sammen med han. Jeg liker ikke porno og det gjør ikke min sambo heller. Men kunne ikke tenke meg å sjekke om han surfer på det. Han ville i så tilfelle gjøre det på nett, og ikke såre meg med det.

Hvis det er slik at den ene hle tiden må vite hva den andre gjør på nett og skriver om på sms, så er det ikke noe annet en en form for kontroll. Dette er nok også årsak til at så mange har problemer i forholdet. Krangler etc på grunn av misforståelser.

←

Er så glad for at mannen min har samme oppfatning som deg!

Hadde han brydd seg om hva jeg gjør på nettet, eller hva som er inne på min e-post eller mobil, hadde han fått seg en ubehagelig overraskelse.

[Gjest Gjest]

Så lenge dette er uproblematisk for dere begge, så er det jo alt i sin skjønneste orden.

Med mindre hun visste hva hun drev med, så hadde jeg ikke latt min kjæreste, samboer eller kone få brukt mine datamaskiner. Hun hadde sannsynligvis ikke engang fått kommet seg inn på dem. Noe av eposten min er også kryptert, og man må ha et passord for å kunne "låse" den opp. En del av den andre kommunikasjonen inn og ut av maskinen, samt lagret informasjon, er også kryptert, filtrert og overvåket på flere plan. Hun kunne rett og slett ikke ha brukt min datamaskin uten at jeg hadde oppdaget det. Datasikkerhet er noe jeg tar veldig seriøst, og hadde en del andre mennesker forstått risikoen, så hadde også de vært litt mer forsiktig.

Dersom min mobiltelefon ringer, så er dette en samtale som er ment til meg. Med mindre jeg ga henne lov til å ta telefonen min, så hadde jeg blitt snurt dersom hun gjorde det.

Noe vil jeg gjerne ha for meg selv. Noe som bare er mitt, og som er utilgjengelig for andre. Dersom hun spør, så skal hun gjerne få et ærlig svar, men å gå bak min rygg er ikke akseptabelt.

←

Enten har du mye å skjule for din kjære, akkurat som jeg.....eller så er du bare paranoid!

[Gjest Gjest]

Mobilen passer jeg ikke noe særlig på, og han aner ikke hvordan han skal lese sms på den heller

PC-ene har begge passord på (mest pga tyveri og lignende), og jeg kan ikke hans og jeg tror ikke han kan mitt. Men det hender jeg er innom hans PC et par strakser om hans står på og jeg ikke gidder slå på min, og min PC står på hele dagen, også når jeg handler og han er hjemme alene. Han fikk tidlig beskjed om at det jeg har på PC-en leser han eventuelt på EGET ansvar, så om han snubler over dagboken min, testamentet el så er det ikke mitt ansvar hvordan han tar det.

[Gjest Gjest]

På min pc har jeg følgende:

Mailer og msn logger mellom meg og venner. De er til dels SVÆRT personlige og utleverende fra den andre partens side, og fra min egen. Dette er personer min mann ikke kjenner, og som jeg ikke har noen form for romantisk forhold til.

Utkast til selvmordsbrev jeg skrev i en periode når jeg var langt nede, i samme mappe ligger også testamentet mitt.

Gaveliste. Her ligger også ideer om hva min mann skal få til julegave og lignende.

Osv osv.

Jo, jeg fortsetter nok å ha passord på min pc, og respekterer fullt ut at han har passord på sin

[Gjest gjest1]

Hvordan kan datasikkerheten bli mindre av at kjæresten får låne pc'n din?  Jeg skjønner ikke helt hva dette har med tema å gjøre.

At hun ikke får bruke pc'n din er ok, det er ditt valg, men at du begrunner det med sikkerhet  skjønner jeg ikke.

←

Sikkerhet er også et spørsmål om hvem som sitter bak tastaturet - i tillegg til at den som eier informasjonen også er den eneste som har tilgang til den med mindre h*n bestemmer seg for å dele den med andre.

Enten har du mye å skjule for din kjære, akkurat som jeg.....eller så er du bare paranoid!

←

Paranoid, ja. Der kom det. Din uvitenhet taler for seg.

[Gjest Gjest]

Paranoid, ja. Der kom det. Din uvitenhet taler for seg. 

←

Javel, da er det bare det at du har ting å skjule, antar jeg.

[Gjest Bare innom]

Så lenge dette er uproblematisk for dere begge, så er det jo alt i sin skjønneste orden.

Med mindre hun visste hva hun drev med, så hadde jeg ikke latt min kjæreste, samboer eller kone få brukt mine datamaskiner. Hun hadde sannsynligvis ikke engang fått kommet seg inn på dem. Noe av eposten min er også kryptert, og man må ha et passord for å kunne "låse" den opp. En del av den andre kommunikasjonen inn og ut av maskinen, samt lagret informasjon, er også kryptert, filtrert og overvåket på flere plan. Hun kunne rett og slett ikke ha brukt min datamaskin uten at jeg hadde oppdaget det. Datasikkerhet er noe jeg tar veldig seriøst, og hadde en del andre mennesker forstått risikoen, så hadde også de vært litt mer forsiktig.

Dersom min mobiltelefon ringer, så er dette en samtale som er ment til meg. Med mindre jeg ga henne lov til å ta telefonen min, så hadde jeg blitt snurt dersom hun gjorde det.

Noe vil jeg gjerne ha for meg selv. Noe som bare er mitt, og som er utilgjengelig for andre. Dersom hun spør, så skal hun gjerne få et ærlig svar, men å gå bak min rygg er ikke akseptabelt.

←

Det er jo akkurat HVORFOR det er problematisk å dele jeg spør om!

HVORFOR det er så ille at noen svarer (tar i mot en beskjed) når telefonen din ringer, og du er opptatt på annet hold? Eller bruke dataen når den likevel står på og er i nærheten?

Du begrunner det med at du vil ha noe for deg selv, noe som er bare ditt, og det respekterer jeg. (Selv om jeg ikke helt forstår hva en telefonsamtale har med saken å gjøre. Alt partner får vite er jo HVEM som ringer, ikke hva dere snakker om..)

Mobilene våre ligger både her og der. Ingen som er hysteriske der. Jeg sjekker ikke ungenes og jeg regner da med at de ikke sjekker min.

Jeg er vant til å ha brukernavn og passord på pc, både på jobben og hjemme. Hjemme fordi jeg har en datanerd i huset som fort gjør litt for mye på pc'n. Hans egen går ned for full telling ganske ofte og da bruker han min, men han har egen profil. Som Gjest med begrenset tilgang. Jeg ville f.eks. ikke syntes det var ok om poden fant den pornoen som jeg har på min pc. Om kjæresten fant den hadde jeg brydd meg mindre om 

←

Dette er mer enn grunn god nok! Men jeg skjønner de andre argumentene også...

Neida, ts. Du er ikke alene. Som deg syns også jeg at det å bruke hverandres mobil, eller datamaskin for den saks skyld, burde være den naturligste ting.

Tror det har litt med alder å gjøre også. Klarer ikke helt å se for meg mine egne foreldre, eller andres hvor de gjemmer unna telefonen sin og den liksom er off limit for den andre. Virker jo helt rart i et forhold og slikt kan ikke fungere i lengden.

←

Du har kanskje et poeng!

Mulig at vi "eldre" ikke har et så utpreget "eieforhold" til våre telefoner og pc-er fordi vi rett og slett bruker de tenkniske hjelpemidlene på en litt annen måte enn den yngre garde...

Mannen min og jeg bruker samme pc. Vi har hver vårt logg-inn navn. Men han kan godt bruke mitt og jeg hans. Min e-post leser han, da jeg får mye vitser/film.

Jeg kan og titte over hans post, men det gjøres for å sjekke om det har kommet noen regninger. Han glemmer det så fort, og glemmer og å si ifra.

Mobiltelefonen tar vi for hverandre om den ringer, men vi leser ikke hverandres sms. Vi leser gjerne sms høyt for hverandre om det så er.

Posten tar vi inn den som kommer først hjem. Jeg åpner alt som kommer. Han åpne og alt som kommer, men som regel lar han det ligge til meg. Det er jeg som betaler regninger og passer på avtaler.

Vi har og felles konto, og det fungerer veldig bra for oss.

Tror vi hadde blitt het skrullete skulle vi passet på og gjemt/passet på ting.

Ceca 

←

Private brev også? Dere har det nok litt mer "åpent" enn oss, siden vi ikke leser den andres private korrespondanse, men jeg åpner også regningene som kommer i hans navn...

Er så glad for at mannen min har samme oppfatning som deg!

Hadde han brydd seg om hva jeg gjør på nettet, eller hva som er inne på min e-post eller mobil, hadde han fått seg en ubehagelig overraskelse.

←

Det er nettopp derfor jeg setter slik pris på at mobil og PC er "felleseie"

For jeg kan virkelig ikke se at det er noen grunn til å holde det strengt privat, dersom det ikke er noe man vil skjule.

←

Her stiller jeg meg bak "Nigo-san"s kommentar!

Mobilen passer jeg ikke noe særlig på, og han aner ikke hvordan han skal lese sms på den heller

PC-ene har begge passord på (mest pga tyveri og lignende), og jeg kan ikke hans og jeg tror ikke han kan mitt. Men det hender jeg er innom hans PC et par strakser om hans står på og jeg ikke gidder slå på min, og min PC står på hele dagen, også når jeg handler og han er hjemme alene. Han fikk tidlig beskjed om at det jeg har på PC-en leser han eventuelt på EGET ansvar, så om han snubler over dagboken min, testamentet el så er det ikke mitt ansvar hvordan han tar det.

←

Det er også hva jeg har sagt til mannen min! Dagboken kan ha avsnitt som er skrevet i affekt og som jeg mente der og da, men som jeg ikke mener til daglig...

Men som sagt: jeg har ingenting å skjule selv om det ikke er alle sider ved meg selv som jeg helst ser at andre ikke vet om... derfor stoler jeg på at han ikke leser disse sidene!

På min pc har jeg følgende:

Mailer og msn logger mellom meg og venner. De er til dels SVÆRT personlige og utleverende fra den andre partens side, og fra min egen. Dette er personer min mann ikke kjenner, og som jeg ikke har noen form for romantisk forhold til.

Utkast til selvmordsbrev jeg skrev i en periode når jeg var langt nede, i samme mappe ligger også testamentet mitt.

Gaveliste. Her ligger også ideer om hva min mann skal få til julegave og lignende.

Osv osv.

Jo, jeg fortsetter nok å ha passord på min pc, og respekterer fullt ut at han har passord på sin

←

Jeg respekterer denne også

[Gjest Bare innom]

Generelt sett så har jeg kommet fram til 3 grupper...

1. De som velger å stole på at partneren ikke bryter tilliten ved å lese private brev, mail og meldinger, sjekket logger osv, og som derfor praktiserer åpenhet rundt sine tekniske "duppeditter". Muligens noe eldre enn gruppe 2, og er ikke vant til å "sikre" seg på samme måte som de yngre har blitt opplært til.

2. De som velger å sikre seg mot at partneren ikke får lest private brev, mail osv, og som praktiserer "berenset tilgang".

Muligens den generasjonen som er oppvokst med disse hjelpemidlene, og som dermed har fått inn "sikkerhet" og "privat" med morsmelka?

Tenker muligens: "jeg vil så gjerne stole på deg, så jeg velger å gjøre det litt vanskeligere for deg å bryte tilliten min.."

3. De som benytter seg av "ingen tilgang" fordi de har noe å skjule, eller fordi de vil ha dem for seg selv.

De aller fleste som har svart her (til nå) tilhører gruppe 1 og 2, og det hadde vært veldig interessant å se aldermessig fordeling på disse to gruppene.

[Solskinn]

Vi er i 20 årene og tilhører grupppe 1.

Vi har full tilgang til alt, men ingen snoker. Fordi om jeg har full tilgang til hans pc betyr jo ikke dette at jeg sjekker loggen hans eller omvendt. Glemmer han mobilen sin hjemme(som vi øfte gjør) så sjekker jeg om han får en melding. Ser hvem den er fra, er det fra felles venner familie, eller den han skulle møte sjekker jeg og svarer kanskje også for ham. Han gjør ikke dette med meg, men jeg får en del mer private meldinger enn det han gjør så han har ingen tinteresse av det.

Ved våre pcer har vi begge msn på hele tiden, også her fungerer det etter samme prinsipp som for meldinger, vi tolker selv hva som er ok å se evn svare å eller ikke. Så lenge livene våre er så felles som det er er det naturlig at vi kan svare for hverandre, evt si nå er hun ikke her for øyeblikket skal minne henne om at du lurte på noe etc. Ser ikke på beskjeder fra venner vi har på hver kant, fordi dette er det ingen praktiske årsaker til at vi skal sjekke.

Poenget mitt er at så lenge vi har det så åpent, (begge har e-mail passordet til hverandre og sjekker den også av praktiske årsaker for hverandre, får en del felles mail og slikt) så er det inget behov for å snoke i sakene til hverander. Vi gir hverandre full tilgang til alt, altså betyr det at det ikke kommer noe som vi abbsoludt må skjule fra hverandre. Av den grunn snoker vi heller ikke, men svarer og leser for hverandre når det er praktiske årsaker til det. Jeg har ikke behov for å snoke i hans mail, da han tydeligvis ikke har noe å skjule.

For all del, jeg sier ikke at jeg hadde snoket om han ville ha ting skjult, jeg hadde respektert det også. Men for oss fungerer det så bra å ha en slik åpenhet, fordi det viser at vi begge har tillit til hverandre og for oss er det viktig i vårt samliv at vi har et felles liv, vi har ikke behov for å ha så mye eget. For oss skaper det da en nærhet å vite at den andre personen ikke ønsker skjule/ha noe eget. Det å ha slik felles er nok ikke et kriterie for å ha tillit til hverandre, eller å ha et godt samliv på noen måte, men for akurat oss er dette med i definisjonen.

[Gjest Bare innom]

Vi er i 20 årene og tilhører grupppe 1.

Poenget mitt er at så lenge vi har det så åpent, (begge har e-mail passordet til hverandre og sjekker den også av praktiske årsaker for hverandre, får en del felles mail og slikt) så er det inget behov for å snoke i sakene til hverander. Vi gir hverandre full tilgang til alt, altså betyr det at det ikke kommer noe som vi abbsoludt må skjule fra hverandre. Av den grunn snoker vi heller ikke, men svarer og leser for hverandre når det er praktiske årsaker til det. Jeg har ikke behov for å snoke i hans mail, da han tydeligvis ikke har noe å skjule.

For all del, jeg sier ikke at jeg hadde snoket om han ville ha ting skjult, jeg hadde respektert det også. Men for oss fungerer det så bra å ha en slik åpenhet, fordi det viser at vi begge har tillit til hverandre og for oss er det viktig i vårt samliv at vi har et felles liv, vi har ikke behov for å ha så mye eget. For oss skaper det da en nærhet å vite at den andre personen ikke ønsker skjule/ha noe eget. Det å ha slik felles er nok ikke et kriterie for å ha tillit til hverandre, eller å ha et godt samliv på noen måte, men for akurat oss er dette med i definisjonen.

←

Veldig godt skrevet, og veldig enig!

[Gjest Gjest]

Generelt sett så har jeg kommet fram til 3 grupper...

1. De som velger å stole på at partneren ikke bryter tilliten ved å lese private brev, mail og meldinger, sjekket logger osv, og som derfor praktiserer åpenhet rundt sine tekniske "duppeditter".  Muligens noe eldre enn gruppe 2, og er ikke vant til å "sikre" seg på samme måte som de yngre har blitt opplært til.

2. De som velger å sikre seg mot at partneren ikke får lest private brev, mail osv, og som praktiserer "berenset tilgang". 

Muligens den generasjonen som er oppvokst med disse hjelpemidlene, og som dermed har fått inn "sikkerhet" og "privat" med morsmelka?

Tenker muligens: "jeg vil så gjerne stole på deg, så jeg velger å gjøre det litt vanskeligere for deg å bryte tilliten min.."

3. De som benytter seg av "ingen tilgang" fordi de har noe å skjule, eller fordi de vil ha dem for seg selv.

De aller fleste som har svart her (til nå) tilhører gruppe 1 og 2, og det hadde vært veldig interessant å se aldermessig fordeling på disse to gruppene.

←

Vi tilhører vel både gruppe 1 og 2, og er i slutten av tjueåra. Vi har hver vår maskin av naturlige grunner - jeg for jobb og han for hobby (sterk lidenskap for pc-fikling og spilling - det hadde rett og slett ikke vært praktisk mulig å dele maskin, noe vi gjorde en stund i starten). Men jeg kan bruke hans selv om han ikke er hjemme, til praktiske oppgaver. Han forutsetter at jeg ikke snoker, men har såvidt jeg vet ikke passordbelagt eller prøvd å skjule ting. Samme innstilling har jeg ovenfor han. Så langt har han dessuten værtsvært lite interessert i å snoke på maskina mi:-)

jeg lukker heller ikke mailboksen om han kommer inn, ei heller gjør han, men om jeg er i ferd med å lese eller skrive en privat mail, lukker jeg. Vi åpner ikke hverandres post, unntatt regninger om den ene er bortreist.

[Scorpina]

Her i gården er vi åpne som bøker. Vi bruker samme mail (online) og da leser man jo logisk nok hverandres mailer. Og hvorfor ikke? Vi har jo ikke noe å skjule for hverandre.

Mht mobil - så leser jeg ikke sms'ene han får hvis det piper og han er i dusjen eller no sånt - men sier heller til han at mobilen hans gav lyd fra seg. Noen ganger kan min mobil være uten strøm og hvis jeg trenger å sende sms til noen låner jeg hans mobil - og vise verca.

Msn på pc'n f.eks - han kjenner til passordet men har ingen interesse av å logge seg på. Hva er no poenget i DET da, sier han... Han har ingen egen msn konto (tilbake til den 0'e interessen hehe...)

Han har egen mail på yahoo. og den har jeg passordet til. Var jeg som oppretta den så mye peil har han på pc/internett hehe.... Men bruker jeg å logge meg på for å "sjekke" han?? Never! Kunne ikke falt meg inn!

Og ja - vi er i midten av 30-åra og har vært ilag i snart 14 år

[Gjest Gjest]

For meg går det et skille mellom å ha tilgang på (ved at passord er lagret på maskina eller at man ikke logger seg av for å hindre samboer/ektefelle i å i det hele tatt se innboksen), og det å faktisk lese hverandres mail. Post, også mail, er faktisk privat korrespondanse, og det kan godt tenkes at den som sender mailen gjerne vil at bare mottaker skal lese den. Om man har felles mail og avsender er klar over det er selvsagt saken en annen.

Jeg har ikke noe å skjule, og 90% av mailen min er jobbkorrespondanse, mens resten er mer privat mail fra venner (også tildels svært personlig). Men jeg hadde reagert om samboern min hadde lest disse mailene. At han ser innboksen og av og til en mail som står åpen (gjerne jobbting) er helt greit, men å ha som vane å sjekke og lese hverandres ting er totalt uaktuelt.

Men igjen; folk bruker vel mail til forskjellige ting. Om man bare får inn eFakturaer og bokklubbestillinger eller fellesbrev fra familiemedlemmer er det sikkert ikke noe problem.