Mobil og data

[Gjest Gjesta]

Jeg er 30 år, sambo er 33. Vi har vært samboere i 12 år. Vi ser på både pc og mobil som privat. Akkurat samme som med brev. Dette går ikke på tillit eller at vi ikke stoler på hverandre. Det kunne ikke falle meg inn å slå på pc'n til samboeren, eller sjekke mobilen hans hvis han fikk en melding. Det blir noe annet hvis pc'n står på og sambo er der. Da kan jeg gjerne surfe litt på den. Men i utganspunktet holder jeg meg til min egen. Det går som sagt ikke på at vi har noe å skjule. For oss så er det helt naturlig at det er slik.

Må tilføre at både jeg og sambo bruker pc'n og telefon i jobbsammenheng. Blir kanskje annerledes da.

Endret 19. september 2006 av Silla:)

[Gjest Bare innom]

Først og fremst: takk for en hyggelig og konstruktiv meningsutveksling!

Jeg har fått mye respons på dette, og jeg takker alle som har svart.

Det har vært morsomt og ikke minst nyttig å lese andres synspunkter på noe som er så veldig naturlig for meg, og jeg ser helt klart flere sider nå angående tilgang på bruk av partnerens PC! Jeg ser helt klart at årsaken til "begrenset tilgang" ikke nødvendigvis betyr at en har "ugler i mosen".

Selv om jeg fortsatt er interessert i svar om PC og lesing av meldinger på mobil, så føler jeg at det er ett spørsmål som har blitt "oversett" her, og som jeg ikke kan se en forklaring på...

Svarer du, og tar i mot evt. beskjed, om partnerens telefon ringer og h*n er opptatt på annet hold?

Godtar du at partneren svarer på din telefon når den ringer, og tar i mot evt. beskjed, om du er opptatt på annet hold?

Hvis nei, hvorfor ikke?

Nevn gjerne aldersgruppe når du svarer, det er svært interessant å se om det er ulike svar for ulike aldersgrupper!

Og som sagt: Jeg mottar gjerne flere innspill ang tilgang på data og mobil også!

[Gjest Bare innom]

For meg går det et skille mellom å ha tilgang på (ved at passord er lagret på maskina eller at man ikke logger seg av for å hindre samboer/ektefelle i å i det hele tatt se innboksen), og det å faktisk lese hverandres mail. Post, også mail, er faktisk privat korrespondanse, og det kan godt tenkes at den som sender mailen gjerne vil at bare mottaker skal lese den. Om man har felles mail og avsender er klar over det er selvsagt saken en annen.

Jeg har ikke noe å skjule, og 90% av mailen min er jobbkorrespondanse, mens resten er mer privat mail fra venner (også tildels svært personlig). Men jeg hadde reagert om samboern min hadde lest disse mailene. At han ser innboksen og av og til en mail som står åpen (gjerne jobbting) er helt greit, men å ha som vane å sjekke og lese hverandres ting er totalt uaktuelt.

Men igjen; folk bruker vel mail til forskjellige ting. Om man bare får inn eFakturaer og bokklubbestillinger eller fellesbrev fra familiemedlemmer er det sikkert ikke noe problem.

←

Jeg er 30 år, sambo er 33. Vi har vært samboere i 12 år. Vi ser på både pc og mobil som privat. Akkurat samme som med brev. Dette går ikke på tillit eller at vi ikke stoler på hverandre. Det kunne ikke falle meg inn å slå på pc'n til samboeren, eller sjekke mobilen hans hvis han fikk en melding. Det blir noe annet hvis pc'n står på og sambo er der. Da kan jeg gjerne surfe litt på den. Men i utganspunktet holder jeg meg til min egen. Det går som sagt ikke på at vi har noe å skjule. For oss så er det helt naturlig at det er slik.

Må tilføre at både jeg og sambo bruker pc'n og telefon i jobbsammenheng. Blir kanskje annerledes da.

←

Når en bruker mobilen og PC-en til jobbrelaterte ting, så blir det selvsagt noe annet! Det kommer selvsagt an på hva slags jobb en har, men enkelte ting er jo også taushetsbelagt også, og da MÅ jo nødvendigvis PC og mobil være privat!

[Solskinn]

Svarer du, og tar i mot evt. beskjed, om partnerens telefon ringer og h*n er opptatt på annet hold?

Godtar du at partneren svarer på din telefon når den ringer, og tar i mot evt. beskjed, om du er opptatt på annet hold?

Hvis nei, hvorfor ikke?

Og som sagt: Jeg mottar gjerne flere innspill ang tilgang på data og mobil også!

←

Jeg tar telefonen hans om han er i et annet rom, for at de ikke skal legge på. Men da sjekker jeg gjerne hvem som ringer først, er det sjefen hans tar jeg ikke telefonen for eksempel. Jeg tar telefonen om det er praktiske hennsyn til at jeg skal gjøre det. vurderer om det er noe viktig ut i fra hvem som ringer og om jeg i så fall kan hjelpe. Har ingen prblemer med at han tar min telefon heller for å ta i mot en beskjed.

Det er likevel ikke så ofte vi tar i telefonen til hveranre men det er av den grunn at ingen av oss liker dette noe særlig sånn helt personlig, det å ta andres telefon altså. Vi har nok litt telefonfobi

[Morea]

Jeg er snart i tredveåra (veldig, veldig snart ) og han er 40.

I mitt forrige forhold hadde vi ulike profiler, men uten passord. Vi kunne bruke vår felles PC som vi ville. Jeg reagerte ikke dersom han svarte min telefon og han det samme. Vi leste imidlertid ikke hverandres SMS. Det kunne imidlertid ofte hende at han eller jeg sa noe sånt som "se om meldinga er fra "Bob Kåre" og se når han kommer over". Fordi han skulle komme på besøk, eller kanskje ikke likevel.

Grunnen til at vi ikke leste hverandres SMS sånn uten videre var at vi begge vel ikke følte at det var naturlig. Jeg hadde ikke noe hemmelig der, så det var vel mer at min telefon er min personlige eiendel. Mange vil kanskje si at dette går på tillit, men for meg er det altså ikke sånn. Uten at jeg kan gå inn på en lang diskurs om det. Det er bare slik jeg foretrekker å ha det. Føler ikke at jeg trenger å gå til profesjonell hjelp av den grunn. Folk har sine grenser satt ulikt tror jeg, uansett hvor trygg man er på forholdet sitt.

Med min nåværende er det bare jeg som har internettilgang på PCen og han kan bruke den akkurat når han vil. Ingenting er passordbeskyttet bortsett fra min hotmailkonto. Han har sin hotmailkonto.

Dersom han svarer min telefon er det helt greit. Jeg svarer ikke hans. Grunnen til det er ganske enkelt at han er separert (med papirer forhåpentligvis i posten) og vi har av ymse årsaker ikke sagt noe til hans eks ennå, blant annet fordi det er et nytt forhold. De har fremdeles mange felles bekjente og jeg vil at han skal si det til henne på en ok måte og ikke ved at jeg svarer telefonen sent på kvelden, dersom hun skulle ringe fra noen av vennenes telefon.. Så der har vi på en måte noe å skjule, men i allefall ikke overfor hverandre.

Jeg kan uansett skrive alt jeg vil på min mail og SMS for han kan ikke ett kleiva ord norsk! (fleip og fakta på en gang)

[Gjest gjesta]

Tilhører kategori 2/3.

Tidligere samboer det samme.

Jeg har 39 og noen måneder, tidligere samboer har passert 50.

[Gjest Gjest]

Jeg tar telefonen hans om han er i et annet rom, for at de ikke skal legge på. Men da sjekker jeg gjerne hvem som ringer først, er det sjefen hans tar jeg ikke telefonen for eksempel. Jeg tar telefonen om det er praktiske hennsyn til at jeg skal gjøre det. vurderer om det er noe viktig ut i fra hvem som ringer og om jeg i så fall kan hjelpe. Har ingen prblemer med at han tar min telefon heller for å ta i mot en beskjed.

Det er likevel ikke så ofte vi tar i telefonen til hveranre men det er av den grunn at ingen av oss liker dette noe særlig sånn helt personlig, det å ta andres telefon altså. Vi har nok litt telefonfobi

←

Enig i dette. Jeg svarer ikke på telefonen hans hvis jeg ikke kjenner den som ringer, både fordi det kan være jobbrelatert (han har taushetsplikt, og egentlig en annen jobbtelefon, men det hender likevel). I praksis svarer han også sjelden på min, men om det passer sånn er det helt greit.

Vi er 28 og 29, og praktiserer "begrenset, men ikke sperret" tlgang på hveranres ting. Vi leser ikke hverandres mail eller sms med mindre vi venter en bestemt beskjed.

[Gjest gjesta]

Svarer du, og tar i mot evt. beskjed, om partnerens telefon ringer og h*n er opptatt på annet hold?

Godtar du at partneren svarer på din telefon når den ringer, og tar i mot evt. beskjed, om du er opptatt på annet hold?

Hvis nei, hvorfor ikke?

Nevn gjerne aldersgruppe når du svarer, det er svært interessant å se om det er ulike svar for ulike aldersgrupper!

←

Vi svarte ikke på hverandres mobiltelefoner.

Dersom hans ringte og han ikke hørte det så sa jeg bare ifra at telefonen hans hadde ringt. Han sa vel aldri noe til meg.

Nei, jeg ville ikke likt at han hadde tatt telefonen. Vet ikke helt hvorfor. Har bare den oppfatningen at tar jeg ikke telefonen så er det fordi jeg er opptatt, ikke rekker å ta den eller ikke har lyst akkurat da. Lett for meg å sjekke hvem som har ringt og så ringe tilbake.

Må bare få si at det er ikke alltid jeg ønsker å ta telefonen der og da. Er ganske usosial noen ganger. Ser selvfølgelig ann hvem som ringer. Er det min mor så kan jeg heller ringe tilbake når det passer meg å småprate.

Eneste grunnen til at vi kunne ta hverandres telefoner var dersom vi ga beskjed om at det er greit, f.eks. dersom jeg ventet en samtale. Ikke alltid at man husker å ta med seg telefonen fra rom til rom

Aldersgruppe: 39 og noen måneder

[Gjest squeeky]

For min del spillerddet ingen trille om han bruker min mobil eller laptop. Men heg har en egen mappe der jeg har mine "private" ting. Jeg har sagt at det er min greie(kan være brev, dikt etc) som ikke er hans business å lese. Det respekterer han, for det ligger jo "åpnet"...men jeg ser på det som tillit at jeg ikke vil at han skal lese det, og jeg vet at han ikke gjør det.

Mobilen er litt mer hellig, Ikke for min del, men for de som skriver til meg. Av og til kommer det private meldinger fra min venninner som han ikke har noe med å gjøre. Så han åpner aldri en melding om jeg ikke sier det er ok.

[Gjest Gjest]

På min pc har jeg følgende:

Mailer og msn logger mellom meg og venner. De er til dels SVÆRT personlige og utleverende fra den andre partens side, og fra min egen. Dette er personer min mann ikke kjenner, og som jeg ikke har noen form for romantisk forhold til.

Utkast til selvmordsbrev jeg skrev i en periode når jeg var langt nede, i samme mappe ligger også testamentet mitt.

Gaveliste. Her ligger også ideer om hva min mann skal få til julegave og lignende.

Osv osv.

Jo, jeg fortsetter nok å ha passord på min pc, og respekterer fullt ut at han har passord på sin

←

La meg låne enhver pc du logger på msn med, og jeg skal gi deg brukernavnet og passordet ditt 30 sekunder etterpå.

ALL informasjon, hva som skrives, hvem man skriver med osv osv - som skjer i msn/hotmail, ligger lagret lokalt på pcn du benytter deg av.

Det er det ikke alle som er klar over

[Gjest gjest1]

Det er vel noe som ligger i tiden det at så lenge du ikke har noe å skjule, så skal du villig, og uten å mukke, gi fra deg alle opplysninger. Alle som nekter, jo de må selvsagt ha noe å skjule. Farlig tankegang det der, men dette er vel også grunnen til at mennesker både her hjemme og utenlands så villig gir fra seg de frihetene som tidligere var så aktet og lovprist i de demokratiske samfunn. Det er åpenbart langt mellom liv og lære i denne verden.

Poenget mitt er at det skal ikke være nødvendig å måtte vise at du har rent mel i posen hele tiden. For meg er det en grunnleggende frihet å ha min egen sfære som ingen snoker i. Jeg skal heller ikke være nødt til å utlevere det som er mitt, og bare mitt, til andre ved den minste anledning. Selv i et parforhold så må det kunne gå an å ha et privatliv dersom det verken direkte eller indirekte berører den andre parten. Du har rett til et privatliv, og ingen plikt til å gi det fra deg.

Jeg kan jo også fortelle litt om meg selv (uten å utlevere meg selv helt): Jeg er i begynnelsen av tredveårene, og data har vært en hobby, en utdannelse og en jobb over flere år. Jeg driver blant annet med utvikling av systemer, programvare og webapplikasjoner. Svært mye av utviklingsarbeidet dreier seg om å gjøre produktene sikre i bruk. Her er det vanvittig mange fallgruver å falle i! I den tiden jeg har drevet med dette, så har jeg også erfart hvor enkelt det er å utnytte sikkerhetshull. Bare når det gjelder f.eks. webdrevne løsninger, så har man eksempelvis cross-site scripting, SQL-injeksjoner, tracking, phising og spyware. Bare for å nevne noe. Dette er faktisk såre enkelt å utnytte svakheter på en webside, og det er først og fremst de besøkende dette er rettet mot.

Jeg kan jo fort fortelle litt om dette med tracking og spyware. Ta et veldig enkelt eksempel. Du logger inn på en tjeneste. På datamaskinen legger det seg en såkalt informasjonskapsel som inneholder informasjon som websiden bruker i forbindelse med din profil. På forhånd har du gitt fra deg personopplysninger til den siden du er inne på, både navn, adresse, alder. telefonnummer, adresse og dets like. Kanskje logger du ikke bare på denne ene tjenesten, men også andre tjenester som samarbeider med websiden du er bruker av. Forsøk eksempelvis å logge inn på Start.no. Her logger du inn ikke bare hos Start, men samtidig også Dagbladet, Blink, Opprop, Ny og Gud vet hva. Hver gang du klikker på en link, enten det er nyheter, reklame, skriver under på et eller annet opprop eller hva det måtte være, så blir dette registrert og lagret i en database. Dersom du ikke sletter denne informasjonskapselen, så vil den bli liggende på maskinen din og nettsidene vil kjenne deg igjen hver gang du besøker den. Over tid, så har nettstedene bygget opp en profil av deg. Den vet hva du er interessert i, den vet hva du leser om, når du er pålogget på døgnet, osv, osv. Et annet eksempel er Google. Mange bruker kanskje Gmail der du har gitt i fra deg personopplysninger. Siden Googles tjenester er knyttet sammen i en eneste stor røre, så vil Google kjenne deg igjen uansett hvor du befinner deg i systemet deres. Søkemotoren også. Kanskje ikke like artig at Google har registrert at du søker på ord som "man porn", "urinlekkasje" og "utflod nedentil"? Som oftest lagres denne informasjonen forholdsvis trygt hos den tjenestetilbyderen det er snakk om, men slik informasjon deles gjerne med samarbeidspartnere for å kunne sende deg svært så målrettet reklame via epost eller når du er inne i Gmail. Gmail bruker forøvrig en robot som søker igjennom hver eneste mail du sender og mottar etter ord den kan knytte til profilen din. Databaser kan også i mange tilfeller være svært sårbare for innbrudd, og da er informasjonen virkelig ute i det blå..

Spyware kjenner kanskje mange til. Dette er om enn enda verre. Her blir du overvåket uansett hva du måtte foreta deg på maskinen din, og du har absolutt ingen kontroll med hvor denne informasjonen havner.

Dere må gjerne kalle meg paranoid, men dette er en høyst reell problemstilling. Datainnbrudd på private datamaskiner er big business. Det sitter hackere der ute som får betalt for hver eneste maskin de klarer å infisere og ta kontroll over. Dette er bare snakk om lommerusk per maskin, men disse folka tjener STORE penger. Det sier kanskje litt om mengden av maskiner de klarer å grise til! Når du først har blitt kapret så har du absolutt null kontroll med hvor informasjonen havner.

Jeg er også en av dem som familie og venner tilkaller når datamaskinen såvidt surrer rundt, tar 20 minutter å starte opp, browservinduer blinker med reklame om viagra og nakne damer og epostklienten renner over av spam. De har rett og slett bare kastet seg ut på internett uten å ta de minste forholdsregler, med full gass og uten sikkerhetsbelte. Og ja, jeg har noe å skjule på min egen datamaskin: Jeg har konfidensielle opplysninger, filer jeg absolutt ikke vil miste, informasjon om meg selv, jobbrelatert informasjon og annet som jeg ikke har råd til at skal gå tapt dersom maskinen min blir infisert av et eller annet. Joda, jeg har backups, men det er besides the point. Jeg ønsker at systemet mitt skal være sunt, friskt og effektivt hele tiden. Uten unntak.

Dersom kjæresten min, dersom jeg hadde en, gjerne ville se informasjonen som var lagret på min PC, så må hun spørre først, så skal jeg gjøre den tilgjengelig for henne dersom jeg vil og kan dele den. At hun bruker min datamaskin for å finne den selv er helt uaktuelt. Jeg låner ikke PCene mine ut til noen. Ikke moren min engang. Dersom mine datamaskiner skulle bli infisert av noe, og viktige data skulle gå tapt, så kan det også være greiest for alle dersom jeg ikke hadde andre å skylde på enn meg selv.

Dersom hun trenger å bruke en datamaskin, så får hun heller rote med sin egen. Om så er, så skal jeg til og med kjøpe en til henne dersom hun ikke allerede har. Mine private lagrede data er mitt ansvar, hennes private lagrede data får være hennes.

Endret 19. september 2006 av Pokerfjes

[Gjest gjest1]

En annen ting: Folk ser på hurtigmeldinger og epost som ganske sikker måte å kommunisere på, ikke sant? Dette er hårreisende feil. Ukryptert epost og ukrypterte lynmeldinger via MSN foregår i rentekst. Det vil si at informasjonen kan plukkes opp og leses på sin vei fra den ene noden til den andre i nettverket.

[Gjest Bare innom]

Det er vel noe som ligger i tiden det at så lenge du ikke har noe å skjule, så skal du villig, og uten å mukke, gi fra deg alle opplysninger. Alle som nekter, jo de må selvsagt ha noe å skjule. Farlig tankegang det der, men dette er vel også grunnen til at mennesker både her hjemme og utenlands så villig gir fra seg de frihetene som tidligere var så aktet og lovprist i de demokratiske samfunn. Det er åpenbart langt mellom liv og lære i denne verden.

Poenget mitt er at det skal ikke være nødvendig å måtte vise at du har rent mel i posen hele tiden. For meg er det en grunnleggende frihet å ha min egen sfære som ingen snoker i. Jeg skal heller ikke være nødt til å utlevere det som er mitt, og bare mitt, til andre ved den minste anledning. Selv i et parforhold så må det kunne gå an å ha et privatliv dersom det verken direkte eller indirekte berører den andre parten. Du har rett til et privatliv, og ingen plikt til å gi den fra deg.

(kuttet...)

Dere må gjerne kalle meg paranoid, men dette er en høyst reell problemstilling. Datainnbrudd på private datamaskiner er big business. Det sitter hackere der ute som får betalt for hver eneste maskin de klarer å infisere og ta kontroll over. Dette er bare snakk om lommerusk per maskin, men disse folka tjener STORE penger. Det sier kanskje litt om mengden av maskiner de klarer å grise til! Når du først har blitt kapret så har du absolutt null kontroll med hvor informasjonen havner.

(Kuttet...)

Dersom kjæresten min, dersom jeg hadde en, gjerne ville se informasjonen som var lagret på min PC, så må hun spørre først, så skal jeg gjøre den tilgjengelig for henne dersom jeg vil og kan dele den. At hun bruker min datamaskin for å finne den selv er helt uaktuelt. Jeg låner ikke PCene mine ut til noen. Ikke moren min engang. Dersom mine datamaskiner skulle bli infisert av noe, og viktige data skulle gå tapt, så kan det også være greiest for alle dersom jeg ikke hadde andre å skylde på enn meg selv.

Dersom hun trenger å bruke en datamaskin, så får hun heller rote med sin egen. Om så er, så skal jeg til og med kjøpe en til henne dersom hun ikke allerede har. Mine private lagrede data er mitt ansvar, hennes private lagrede data får være hennes.

←

Når jeg leser det du skriver så blir jeg helt sjokkert, og VELDIG glad for at jeg ikke har noe på maskinen som er interessant for andre enn meg selv og mine nærmeste, og ingenting som kan misbrukes av andre! (Ingen telefonnummere, ikke msn, ikke personnummer eller lignende).

Når man innehar så mye informasjon om dette som du har, så skjønner jeg godt at du ikke vil dele maskinen din med andre...

Beklager om du føler deg angrepet på noe vis, eller om du følte at du må forsvare deg! Det var ikke meningen med denne tråden, jeg var bare ute etter å forstå!

Denne tråden har vært (nesten) fri for pekefingre og "fy-fy", her har det dreid seg om å dele ulike erfaringer. Jeg synes det er spennende å se forskjellige synspunkt på noe som er så naturlig for MEG!

[Gjest gjest1]

Jeg har full forståelse for at alle ikke er så interessert i dette som det jeg er. Problemet er bare det at virus, spyware og annet snusk har fått utvikle seg rett og slett fordi folk er uvitende om hvordan dette fungerer og hvilke farer de utgjør.

Ja, man kan unngå mye ved bruk av programvare som antivirus og brannmurer, men til syvende og sist er det personen bak tastaturet og skjermen som spiller den avgjørende rollen. Mange av dem som faktisk bruker slik programvare opplever gjerne at brukeropplevelsen forsvinner, eller at man bare opplever plunder og heft når sikkerhetsprogramvaren gjør jobben sin. De gjør gjerne forandringer i innstillinger for å unngå problemene sine, deaktiverer brannmurer og funksjonalitet i en brannmur for eksempel, for at de skal kunne bruke en webside slik folka bak websiden ønsker at du skal bruke den. Enkelte leverandører av programvare er også villig til å lempe litt på sikkerheten for at brukerne ikke skal få bruksproblemer. Resultatet sier seg selv.

Mange er også veldig ukritiske med hva de laster ned og installerer. Plutselig ligger det en bakdør i systemet ditt som en eller annen spammer benytter seg av. Det han da gjør er å sende ut all spammen sin via DIN datamaskin, eller bruker DIN datamaskin til å gjøre andre ulovligheter. Sporene peker tilbake til deg, og da sitter du der plutselig med et potensielt forklaringsproblem. Det er altså ikke alltid at selve innholdet på din datamaskin som er interessant, men snarere den ressursen i maskinkraft og båndbredde den representerer.

Jeg skal innrømme at også jeg fikk et par aha-opplevelser da jeg først begynte å lære litt om dette. Det var skremmende å se hvor vanvittig sårbar du faktisk var når din datamaskin kobles sammen med alle andre datamaskiner i hele verden (nesten).

Jeg føler meg ikke angrepet, men dette er et fryktelig stort og komplisert tema som kan være vanskelig å formidle ovenfor andre uten at de ser litt rart på deg og ler litt hovmodig. "Sånt skjer jo ikke meg" (jo, det skjer milloner av mennesker hver eneste dag, dog om de ikke er helt klar over det selv) og "du må jo være litt paranoid, du" (er jeg virklelig det?).

Jeg ønsker ikke å vise pekerfingeren. Jeg ønsker heller ikke å skremme folk fra å bruke internett. Nettverk, slik som internett, og datamaskiner er fantastiske oppfinnelser - det gjelder bare å ta sine forhåndsregler.

Endret 19. september 2006 av Pokerfjes

[Gjest Gjest_Laini_*]

Helt enig med deg;-) Slik har vi også det som den mest naturlige ting i verden. Hadde hatt problemer med en som var så privat at jeg ikke kunne røre mobil eller data, vi har samme pc og vi har også felles mail. Jeg har til og med opprettet egen mail for han som er mest praktisk når han er borte og på den måten lett kan lese sin egen web mail.

Jeg mener at det nærmest er et hysteri ang dette med mobiler og data, det er som oftes de som faktisk har litt å skjule.......... Mener nå jeg da!

Herlighet, vi deler de mest intime betroelser, vi har barn sammen, vi har sett hverandre og opplevd hverandre i alle slags situasjoner og da er ikke det der mobil hysteriet noe vi absolutt må skjule.

Men jeg sjekker ikke og dobbelt sjekker ikke hvis ikke det er som TS sier at han ber meg lese en mld eller en mail han har fått.

Takk og pris for det, hadde ikke taklet en annen levemåte. DA hadde jeg blitt nyskjerrig da;-)

[Caramba]

Svarer du, og tar i mot evt. beskjed, om partnerens telefon ringer og h*n er opptatt på annet hold?

Godtar du at partneren svarer på din telefon når den ringer, og tar i mot evt. beskjed, om du er opptatt på annet hold?

Hvis nei, hvorfor ikke?

Nevn gjerne aldersgruppe når du svarer, det er svært interessant å se om det er ulike svar for ulike aldersgrupper!

←

Vi har bare en pc hjemme og den er helt passordfri. Han har gitt meg passordet på sin mail mange ganger, men jeg husker det ikke i hodet... Det er så langt Jeg sjekker mail for ham hvis han ber meg om det, feks hvis han er ute eller bortreist.

Det hender jeg tar telefonen hans, men det er svært sjeldent. Han får så mye jobbtelefoner at det er bedre at de legger igjen beskjed. Jeg leser ikke meldinger, men jeg kan se hvem de er fra på displayet. Han pleier å lese dem for meg hvis det er noen vi begge kjenner. Han svarer kun min telefon hvis jeg roper at han må ta den, eller hvis det er fra mamma eller felles venner. Han leser ikke mine meldinger, men spør meg ofte hva det står. Han er ofte inne og fikler på telefonen min, men det er stort sett for å finne på noe tull med kalenderalarmer, eller bildene mine

Vi er i starten av 30-årene begge to. Vi respekterer den andres privatliv og ingen har behov for å snoke i det den andre driver med, dermed er åpenhet helt naturlig for oss.

Endret 19. september 2006 av Caramba

[Gjest Gjest_Laini_*]

Jeg har full forståelse for at alle ikke er så interessert i dette som det jeg er. Problemet er bare det at virus, spyware og annet snusk har fått utvikle seg rett og slett fordi folk er uvitende om hvordan dette fungerer og hvilke farer de utgjør.

Ja, man kan unngå mye ved bruk av programvare som antivirus og brannmurer, men til syvende og sist er det personen bak tastaturet og skjermen som spiller den avgjørende rollen. Mange av dem som faktisk bruker slik programvare opplever gjerne at brukeropplevelsen forsvinner, eller at man bare opplever plunder og heft når sikkerhetsprogramvaren gjør jobben sin. De gjør gjerne forandringer i innstillinger for å unngå problemene sine, deaktiverer brannmurer og funksjonalitet i en brannmur for eksempel, for at de skal kunne bruke en webside slik folka bak websiden ønsker at du skal bruke den. Enkelte leverandører av programvare er også villig til å lempe litt på sikkerheten for at brukerne ikke skal få bruksproblemer. Resultatet sier seg selv.

Mange er også veldig ukritiske med hva de laster ned og installerer. Plutselig ligger det en bakdør i systemet ditt som en eller annen spammer benytter seg av. Det han da gjør er å sende ut all spammen sin via DIN datamaskin, eller bruker DIN datamaskin til å gjøre andre ulovligheter. Sporene peker tilbake til deg, og da sitter du der plutselig med et potensielt forklaringsproblem. Det er altså ikke alltid at selve innholdet på din datamaskin som er interessant, men snarere den ressursen i maskinkraft og båndbredde den representerer.

Jeg skal innrømme at også jeg fikk et par aha-opplevelser da jeg først begynte å lære litt om dette. Det var skremmende å se hvor vanvittig sårbar du faktisk var når din datamaskin kobles sammen med alle andre datamaskiner i hele verden (nesten).

Jeg føler meg ikke angrepet, men dette er et fryktelig stort og komplisert tema som kan være vanskelig å formidle ovenfor andre uten at de ser litt rart på deg og ler litt hovmodig. "Sånt skjer jo ikke meg" (jo, det skjer milloner av mennesker hver eneste dag, dog om de ikke er helt klar over det selv) og "du må jo være litt paranoid, du" (er jeg virklelig det?).

Jeg ønsker ikke å vise pekerfingeren. Jeg ønsker heller ikke å skremme folk fra å bruke internett. Nettverk, slik som internett, og datamaskiner er fantastiske oppfinnelser - det gjelder bare å ta sine forhåndsregler.

←

UFF!! Sånn sett skjønner jeg viktigheten av privatliv;-)) Og det er jo helt utrolig hvor angrepet man kan bli utenifra, veldig skremmende!!

Jeg føler plutslig at det kommer mye spam på vår maskin............... Går det an å stoppe det??? Tror nok det er etter at den andre pc i huset som tenåringen tidligere disponerte har tatt kvelden og nå har brukt vår. MYE MSN snikk snakk selv om jeg liker det meget dårlig.

Har avast ani virus, brannmur og kryptert trådløs nettverk............. Hva ville du rådet til??

[Gjest gjest1]

Det kan være flere grunner til at det dumper inn spam i innboksen..

Er den epostadressen det er snakk om lagt igjen på diverse websider? Har du registrert programvare eller liknende med denne adressen?

Kryptert trådløst nettverk sikrer at tilgangen til nettverket og muligheten for avlytting begrenses. Man har tross alt flyttet denne kommunikasjonen fra en kabel til ut i eteren. Krypteringen legger ingen begrensninger på HVA som formidles i signalene som går mellom datamaskinen og den trådløse routeren.

Antivirusprogrammer må holdes oppdatert, både når det gjelder selve programvaren og når det gjelder de signaturene den bruker til å identifisere virus. Når det gjelder brannmur, så bør du, i hvertfall dersom det er snakk om en bærbar PC, legge inn en softwarebasert brannmur (ofte finnes det en brannmur også i routeren din) som også kan overvåke trafikken UT av maskinen din. Windowsbrannmuren gjør ikke dette. En slik brannmur kan gjøre deg oppmerksom på programmer som ringer ut uten din viten og samtykke. Vær imidlertid oppmerksom på at malware kan omgå dette, eller rett og slett både slå ut brannmur og antivirus.

Er dette denne gratisversjonen av Avast?

[Gjest Gjest]

Nå har både mannen og jeg datamaskiner som tilhører jobben. Dermed er det naturlig at vi spør hverandre om vi skal gå inn på maskinen. Men ingen av oss har noen hemmeligheter, så det er aldri nei med mindre vi skal bruke maskinen selv.

Når det gjelder mobil hender det at vi bruker hverandres, men siden han stort sett har sin i lommen må jeg spørre før jeg kan bruke den. Det eneste som irriterer meg er hvis han leser tekstmeldingene mine før meg. Ikke fordi jeg har noe å skjule, men jeg vil vite først.

[Gjest Gjest]

La meg låne enhver pc du logger på msn med, og jeg skal gi deg brukernavnet og passordet ditt 30 sekunder etterpå.

ALL informasjon, hva som skrives, hvem man skriver med osv osv - som skjer i msn/hotmail, ligger lagret lokalt på pcn du benytter deg av.

Det er det ikke alle som er klar over

←

Det stemmer det, og det er hovedgrunnen til at jeg kun logger meg på msn på egen PC. Sikkert mulig å bryte seg inn i msnkontoen min allikevel, men jeg behøver ikke nærmest friste idioter på biblioteker og lignende.