Mobil og data

[Gjest Bare innom]

I flere innlegg her inne så ser jeg at det er "tabu" å snakke om at en har brukt partnerens data, eller sett på mobilen hans, og jeg lurer på om jeg er den eneste som mener at dette er naturlig?

Nå mener jeg ikke å gå inn for å snoke, dette er tilllitsbrudd, men rett og slett fordi det er det mest praktiske der og da...

Ringer min manns mobil, og han sover eller står i dusjen, så tar jeg den! Det samme gjør han med min...

Kommer det en melding, så ser jeg hvem det er fra (jeg leser ikke meldingen om jeg ikke får beskjed om det) og sier i fra om det er fra jobben eller fra en han venter en beskjed fra. Det samme gjør han for meg...

Skal jeg sende en melding eller ta en rask telefon, og hans mobil er den som er lettest tilgjengelig der og da, så bruker jeg hans. Det samme gjør han...

Skal jeg sjekke en ting på nettet, og hans data er slått på, så gidder jeg ikke starte opp min, jeg bruker hans (uten å spørre). Det samme gjør han...

Han ber meg sjekke om han har fått mail, jeg ber ham sjekke om jeg har fått mail... (men vi leser ikke hverandres mail)

For oss er dette det samme som om noen ringer på hustelefonen, eller sender oss brev i posten.

Jeg lar ikke være å ta telefonen selv om nummerviseren viser at samtalen mest sannsynlig er til mannen min...

Jeg lar ikke være å ta inn et brev fra postkassen fordi det er addresert til ham.. Jeg ser også på avsenderen, og ringer ham/vekker ham om jeg ser at det er noe viktig eller noe han har ventet på.

På denne måten får jeg jo selvfølgelig informasjon om ham, på samme måte som han får informasjon om meg, men så lenge vi ikke driver med noe som vi helst ville ha holdt skjult for den andre så er det jo ikke være noe problem å bruke hverandres data eller mobil.

Slik har det vært under nesten hele vårt samliv... (vi ble sammen før mobil og data ble allemannseie)

Hva er grunnen til at du ikke vil at andre skal bruke din telefon eller data?

Ville du reagert om din partner brukte din mobil/data uten å spørre, og hvorfor?

Igjen, jeg snakker ikke om snoking/spionering her, jeg snakker om normal bruk!

[animelona]

Jeg låner både mannen min sin pc og mobil. Han har ikke noe i mot det og det ser jeg på som en tillitserklæring!

[Gjest gjesta]

Jeg er helt enig, jeg synes det ville vært unaturlig å ikke kunne bruke min kjæres mobil og laptop, og at han ikke skulle kunne bruke mine. Vi deler alt annet, så vi har da ingenting å skjule for hverandre.

[animelona]

I starten av forholdet passet jeg riktignok godt på mobilen min selv- men det var fordi jeg hadde lagret så mange av hans meldinger, og var redd han ville synes jeg var oversentimental og overromantisk. Men etter at jeg kom ut av skapet og tilsto min hang til å lagre søte meldinger, så får han bruke den når han trenger det

←

Hihi... Samme her! Dessverre ble alle de søte meldingene sletta da jeg bytta simkort...

[Gjest gjesta]

Jeg synes mobil og data er tildels privat.

Vi brukte vanligvis ikke hverandres mobiler. Ikke at vi passet på mobilen vår for de lå både her og der.

Vi hadde hver vår data med passord. (også fordi vi ikke ønsket at ungene skulle bruke våre dataer uten tillatelse.)

Lånte jeg hans data så spurte jeg først.

Ja, jeg hentet inn vår post, men åpnet ikke hans brev og vice versa.

[Gjest Gjesta]

Vi bor sammen, vi lever sammen, vi eier alt vi eier sammen, og vi har full og fri tilgang til alle telefoner og PCer.

Det er ikke det samme som at vi åpner hverandres post, "lytter på linja", snikleser og spionerer. Det handler kort og godt om å ta konsekvensen av at vi har valgt å leve livet sammen, og da må man ha tillit til hverandre. -En tillit som ikke skal misbrukes.

[Dizzy]

Vi deler alt, har ingenting å skjule for hverandre.

[Gjest Gjesta]

Jeg låner både mannen min sin pc og mobil. Han har ikke noe i mot det og det ser jeg på som en tillitserklæring!

←

Bytter ut "mannen" med "kjæresten", men skriver ellers under her.

[Gjest Gjest]

Vi bruker samme data, jeg har hans e-mail kode og vi leser hverandres sms. Han svarer min tlf når jeg ikke kan. Jeg gidder ikke å svare på hans fordi jeg ikke vil prate med hans venner eller hans familie.

Av og til åpner vi hverandres post. Kommer helt an på. Ingen av oss får kjærlighetsbrev i posten anyway...Han synes jeg er kjempesær og det stemmer nok. Liker ikke å prate med folk jeg ikke kjenner godt.

Hadde jeg eller han plutselig voktet over mobiltlf så hadde det vært ugler i mosen.

[Gjest Frk Åberg]

Det høres ut som vi har samme praksis som resten her.

[Gjest Labellamia]

Jeg er ening med deg trådstarter, er min eller hans laptopp i stuen eller den ene er av, så bruker vi den som er på/tilgjengelig der og da for å sjekke noe på nett oa. Telefonene ligger og slenger men vi bruker ikke hverandres telefon. Hustelefonen blir jo noe annet. Er en av oss i dusjen så kommer vi med mobilen hvos den ringer. Kun hvis vi venter en telefon. Posten henter vi selvsagt inn for begge men åpner ikke posten til hverandre.

Det jeg mener er en uting er denne sjekkingen av epost, meldinger på mobil og hvor man surfer på internett. Det er jo privat og et tillitsbrudd. Meldinger er personlinge og kan inneholde ting om mine venner (problemer etc) som han ikke har noe med. Og som de sikkert ikke ville satt pris om andre en jeg viste. Og hvos jeg eller han surfer på nettet er vårt "problem". Og omvendt.

Denne sjekkingen er en inngripen i den private sfære, og bunner i sjalusi og mistro til den andre parten. Hvis den ene surfer på porno så er vel det noe som kun er opp til den. Vil den ene se porno så la han det da, eller se på sammen med han. Jeg liker ikke porno og det gjør ikke min sambo heller. Men kunne ikke tenke meg å sjekke om han surfer på det. Han ville i så tilfelle gjøre det på nett, og ikke såre meg med det.

Hvis det er slik at den ene hle tiden må vite hva den andre gjør på nett og skriver om på sms, så er det ikke noe annet en en form for kontroll. Dette er nok også årsak til at så mange har problemer i forholdet. Krangler etc på grunn av misforståelser.

[Gjest Bare innom]

Det er godt å se at vi ikke er de eneste som har det slik. Det hadde føltes rart om vi skulle dele liv, men ikke telefon og data.

Som jeg også skrev i åpningsinnlegget, jeg er totalt i mot at en skal snoke (lese hverandres e-post/brev, sjekke meldinger, systematisk sjekke logg for å se hvilke nettsider partneren frekventerer osv), men det har en heller ikke behov for om en ikke allerede har mistanke om "ugler i mosen".

Til Persille: Hva mener du med "delvis privat"?

Jeg skjønner helt klart behovet for passord (jeg har også barn), men var det slik at om han ville låne dataen din, så måtte du taste inn passordet så han ikke kunne komme inn på egen hånd? (og motsatt selvfølgelig)

I så fall lurer jeg på hvorfor dere følte behov for å ha det på den måten... var det p.g.a frykt for at tilliten skulle misbrukes, at han/du skulle gå inn på mapper der dere ikke hadde noe å gjøre, lese e-post eller lignende?

(Beklager om du føler at jeg snoker, men jeg ønsker å se begge sidene av dette siden det er så mange i andre innlegg som mener det er "krenking av privatlivet" å bruke en annens data eller mobil)

[Gjest gjest1]

Det er ok å bruke min pc for å surfe litt, men å sjekke mine private ting lagret på pc er ikke greit. Heller ikke telefon.

[Gjest Gjest]

Det er ok å bruke min pc for å surfe litt, men å sjekke mine private ting lagret på pc er ikke greit. Heller ikke telefon.

←

Enig. Av praktiske grunner hende det jeg låner hans pc og han min, men kun til "overflatisk" bruk, ikke for å lese hverandres mail eller sjekke logg, liksom. Men jeg har lagret mailpassordet slik at han egentlig kunne gått rett inn og lest mailen min om han hadde vært typen til det... (dog, om han hadde VÆRT typen til det hadde han nok enten ikke vært min type, eller jeg hadde latt vær å gjøre mailen tilgjengelig for han. Jeg ser virkelig ingen grunner, hverken praktiske eller personlige, til at vi skulle lest hverandres mail)

Jeg kan svare på mobilen hans om han ber meg om det, meldinger pleier det stort sett ikke å haste med å svare på, så det pleier ingen av oss å sjekke for hverandre. Jeg synes også det er feil å lese meldinger som kanskje kan være ganske private - begge har venner "på hver vår kant", som kan sende ganske personlige meldinger (om problemer de har, f eks). Vi snakker riktignok om vennene våre til hverandre, men vi utleverer dem tross alt ikke heller. Samme med min mobil, da. Ingen av oss gjemmer mobilene for hverandre, men jeg ville ikke satt pris på det om han hadde lest meldinger i innboksen min heller.

[Gjest gjesta]

Til Persille:  Hva mener du med "delvis privat"? 

Jeg skjønner helt klart behovet for passord (jeg har også barn), men var det slik at om han ville låne dataen din, så måtte du taste inn passordet så han ikke kunne komme inn på egen hånd? (og motsatt selvfølgelig)

I så fall lurer jeg på hvorfor dere følte behov for å ha det på den måten...  var det p.g.a frykt for at tilliten skulle misbrukes, at han/du skulle gå inn på mapper der dere ikke hadde noe å gjøre, lese e-post eller lignende?

(Beklager om du føler at jeg snoker, men jeg ønsker å se begge sidene av dette siden det er så mange i andre innlegg som mener det er "krenking av privatlivet" å bruke en annens data eller mobil)

←

Delvis privat var kanskje et dårlig uttrykk.

Lånte kun hverandres pc dersom det kun var noe vi kjapt skulle sjekke på nettet.

Jepp, han kunne ikke passordet mitt. Var ikke sånn at jeg logget meg av hver gang jeg forlot maskinen altså Jeg fikk låne hans bærbare da jeg var syk og måtte holde sofaen i mange uker.

Jeg har så mye rart og personlig på pc'n min at jeg ikke er komfortabel med at det er fritt fram for andre. Selv om man deler et liv i sammen så deler man ikke alt, hverken fra fortid eller nåtid. Noe privat har man da. Og jeg vil selv bestemme hva jeg vil dele når. En periode så hadde jeg passordet hans fordi han ba meg ordne noe for ham da han ikke var hjemme. Nå ble passordet byttet etter hvert da.

Når det gjelder mobil så anser jeg sms for like privat som mail. Vi svarte heller ikke på hverandres telefoner dersom vi ikke ga hverandre beskjed om det. Når noen ringer på fasttelefonen så vet man jo aldri hvem de skal ha tak i. Når min mobil ringer så er det meg de skal ha tak i. Om jeg ikke rekker å svare, så kan jeg vel bare ringe opp igjen.

Pax og gjest tenker litt i samme leia som meg.

Det er ok å bruke min pc for å surfe litt, men å sjekke mine private ting lagret på pc er ikke greit. Heller ikke telefon.

←

Enig. Av praktiske grunner hende det jeg låner hans pc og han min, men kun til "overflatisk" bruk, ikke for å lese hverandres mail eller sjekke logg, liksom.

Jeg kan svare på mobilen hans om han ber meg om det, meldinger pleier det stort sett ikke å haste med å svare på, så det pleier ingen av oss å sjekke for hverandre. Jeg synes også det er feil å lese meldinger som kanskje kan være ganske private - begge har venner "på hver vår kant", som kan sende ganske personlige meldinger (om problemer de har, f eks). Vi snakker riktignok om vennene våre til hverandre, men vi utleverer dem tross alt ikke heller. Samme med min mobil, da. Ingen av oss gjemmer mobilene for hverandre, men jeg ville ikke satt pris på det om han hadde lest meldinger i innboksen min heller.

←

[Gjest Gjest]

ja jeg synes det er helt naturlig å ta mobilen til kjæresten hvis han er på badet for eksempel.er jo unektelig noe mistenksomt med menn som vokter over mobilen som en hund,og absolutt må ha den med seg på do osv

[Gjest gjesta]

ja jeg synes det er helt naturlig å ta mobilen til kjæresten hvis han er på badet for eksempel.er jo unektelig noe mistenksomt med menn som vokter over mobilen som en hund,og absolutt må ha den med seg på do osv

←

Er jeg på på badet så er jeg faktisk opptatt.

Selv om man har mobil så betyr det ikke at man alltid er tilgjengelig.

[Gjest Bare innom]

Delvis privat var kanskje et dårlig uttrykk.

Lånte kun hverandres pc dersom det kun var noe vi kjapt skulle sjekke på nettet.

Jepp, han kunne ikke passordet mitt. Var ikke sånn at jeg logget meg av hver gang jeg forlot maskinen altså Jeg fikk låne hans bærbare da jeg var syk og måtte holde sofaen i mange uker.

Jeg har så mye rart og personlig på pc'n min at jeg ikke er komfortabel med at det er fritt fram for andre. Selv om man deler et liv i sammen så deler man ikke alt, hverken fra fortid eller nåtid. Noe privat har man da. Og jeg vil selv bestemme hva jeg vil dele når. En periode så hadde jeg passordet hans fordi han ba meg ordne noe for ham da han ikke var hjemme. Nå ble passordet byttet etter hvert da.

Når det gjelder mobil så anser jeg sms for like privat som mail. Vi svarte heller ikke på hverandres telefoner dersom vi ikke ga hverandre beskjed om det. Når noen ringer på fasttelefonen så vet man jo aldri hvem de skal ha tak i. Når min mobil ringer så er det meg de skal ha tak i. Om jeg ikke rekker å svare, så kan jeg vel bare ringe opp igjen.

Pax og gjest tenker litt i samme leia som meg.

←

Jeg er enig med deg i alt du sier, men jeg har uthevet noen setninger som jeg vil kommentere.

Jeg har også mye personlig på min pc. Det er ingenting han ikke KAN lese, selv om enkelte ting er veldig intime, og jeg ser helst at ingen andre leser det.

Jeg stoler faktisk på at han ikke leser det som står der, og om han gjør det uten å spørre, så vil det være et grovt tillitsbrudd! Jeg føler likevel ikke behov for å kontrollere hans bruk av min maskin. Han kan derfor lese det om han vil, men jeg "vet" også at han aldri vil svikte meg på den måten!

Men nå skal det sies at jeg aldri har gjemt dagboka mi heller jeg da....

Det gjør heller ikke barna mine, og alle i husstanden er oppvokst med at private ting (brev, dagbøker, e-mail, sms-meldinger osv) er private uansett hvor åpent de ligger!

Slik jeg tolker det du skriver, så ser det ut til at vi har samme utgangspunkt, men der jeg velger å stole på at mann og barn ikke leser det jeg ikke vil at de skal lese, så velger du å forsikre deg om at de ikke gjør det... (ved å aktivt redusere mulighetene for tillitsbrudd der jeg er passiv)

Glemte å ta med telefonen... jeg føler at det blir det samme der. Jeg satser på at de ikke leser meldinger, sjekker anropslogg, mens du sikrer deg at de ikke gjør det...

Endret 18. september 2006 av Bare innom

[Gjest Madam Felle]

Vi deler alt, og har faktisk bare en data. Forstår ikke hvorfor par må en data hver, for vi bruker nå den samme begge to. Vi har to datamaskiner, men den ene er barnas.

Ville heller ikek prioritert å bruke såpass mye penger på en data til, bare fordi vi skulle ha hver vår.

[Gjest Bare innom]

Vi deler alt, og har faktisk bare en data. Forstår ikke hvorfor par må en data hver, for vi bruker nå den samme begge to. Vi har to datamaskiner, men den ene er barnas.

Ville heller ikek prioritert å bruke såpass mye penger på en data til, bare fordi vi skulle ha hver vår.

←

Det kan være mange grunner til at det finnes flere datamaskiner i en husholdning, ofte er det praktiske årsaker som ligger til grunn!

Vi har faktisk 4 datamaskiner...

Barna har hver sin (ikke koblet opp til internett), mannen har sin og jeg har "min" (barna bruker også den når de behøver å være på nettet)...

Dette er ikke for å være "stormannsgal", men mannen har behov for en pc i jobbsammenheng og må ha med seg sin når han reiser, sønnen har lærevansker og har fått "skoledata", og datteren sparte for å kjøpe sin egen...