Å, de mannfolka...

[Gjest Gjest]

Igår fikk jeg plutselig slengt i trynet, nesten ordrett at jeg var kjedelig. At jeg alltid var så alvorlig, og at det ikke var noe moro med meg. Kunne ikke tøyse å tulle lenger. Neivel...

De siste ukene har jeg vært sykemeldt, ikke noe alvorlig, men likevel. Man hopper ikke akkurat i taket når man er sykemeldt. Samme hva man er sykemeldt for. Men nå begynner ting å ramle på plass, og jeg kjenner at jeg kan glede meg over hverdagen igjen. Så har jeg de siste dagene hatt en lei forkjølelse som har slått meg helt ut. Jeg har ikke mange symptomer for andre, men har kjent viruset godt på kroppen selv.

Senest på torsdag da vi så Etaten på nrk1 hadde vi det moro, og lo sammen og hadde det så kjekt. Mannen min og jeg altså. Og jeg tøyser med ungene, og ler.

Så får jeg slengt i trynet igår at jeg er så alvorlig. Himmel! Hva vil han jeg skal gjøre da?

Jeg blir så oppgitt. Jeg tror han går veldig rundt grøten her og prøver å få fram noe annet, som at han er lei rett og slett. Da hadde jeg satt mer pris på om han bare sa det rett ut. Jeg sa det igår, at dersom han hadde noe å si, så får han si det nå for nå er jeg forberedt. Nei...det var ikke noe. Det var bare det at jeg var så sur og alvorlig alltid..

Han har jeg ungmøy på jobben som jeg tror han syns er mye mer spennende.

Det sies at vi kvinnfolk er vanskelige å lese, men det er f*** meg mannfolk også.

[Gjest Gjest]

Kjenner meg igjen , ja

Fikk høre at jeg var så negativ. Han var visst så positiv og "go-with-the-flow" mens jeg alltid måtte ødelegge med min negativitet....

Vel, jeg kunne også være positiv om jeg slapp å tenke på konsekvens. F.eks så kan han invitere venner hit en dag i helgen. Greit, det er jo kjekt.

Men han tenker ikke på at vi ikke har penger til å stelle i stand for.

Han tenker ikke på at huset må ryddes og vaskes før det kommer folk.

Han tenker ikke på at det etter en lang uke med små unger er deilig å ha litt tid alene om kvelden, uten unger og uten andre folk. Jeg er kjempesliten.

Han tenker ikke på at jeg skal legge tre unger og lage i stand mens han stikker ut for å hente folkene som kommer.Ergo alt arbeid faller på meg.

Han tenker ikke på at han ikke bør drikke så mye at jeg må ta tre bleieunger dagen etter (som da blir fullstendig ødelagt).

Han tenker ikke på at noen må rydde opp etter festen, pluss ta seg av ungene.

Han tenker ikke på at han bør være i kjørbar stand slik at vi kan gå i middagsbesøket som vi har sagt ja til dagen etter. (jeg kjører ikke)

Ergo er hele helgen gått med til stress fordi han skal være så sosial og positiv

Den som ender opp som den negative er meg. Enten fordi vår nye seng er nedpisset fordi han drakk for mye, eller fordi han dagen etter drar til en kompis for å se kamp istedet for å rydde opp, legge unger, gjøre husarbeid eller bidrar på en annen måte.

Neida, lett å være positiv når du ikke behøver å tenke konsekvens. Konsekvensen tar jo den negative fruen seg av.....

[Gjest Hovedinnlegger]

Ja, jeg har også fått høre at jeg alltid er så negativ.

Det ligger i min natur å bekymre meg, og tenke på alle andres ve og vel framfor meg selv. Det kan kanskje oppfattes som å være negativ.

Vi har 3 barn sammen, de kommer foran alt. Da virker jeg kanskje sur og negativ når jeg bekymrer meg for de.

[Gjest Gjest]

Gi mannfolka nok sex og god mat, så er de så fornøyde!

[Gjest Gjest]

Gi mannfolka nok sex og god mat, så er de så fornøyde!

←

Vel.. Noen er sikkert så enkle også. Mange slike finnes det nok ikke.

[Gjest Gorgonzola]

Gi mannfolka nok sex og god mat, så er de så fornøyde!

←

Se her er man inne på noe vesentlig ja

At ikke jeg har møtt deg enda...............