Baby som kommer med høye gledeshyl

[Gjest Gjest_Snoopy_*]

Hei

Min lille gutt (8 måneder) er kjempe blid og aktiv. Desverre kommer hans gode humør ofte til uttrykk gjennom veldig høye gledeshyl, og vi opplever ofte at andre babyer begynner å gråte av disse lydene og voksne (som vi ikke kjenner) ser irritert ut når det skjer på kafé eller på bussen. Er det noe vi kan gjøre? Vi vil jo ikke at han ikke skal uttrykke sin glede, og vi vil ikke ødelegge hans gode humør. Noen som har opplevd det samme? Går det over?

snoopy

[:-) anna]

Om voksne mennesker blir plaget av slikt så har de et problem.

Små barn har like stor rett til å være i det offentlige rom som voksne. Og barn er små vesener som ikke er så lette å kontrollere.

[Gjest Gjest]

Hei

Min lille gutt (8 måneder) er kjempe blid og aktiv. Desverre kommer hans gode humør ofte til uttrykk gjennom veldig høye gledeshyl, og vi opplever ofte at andre babyer begynner å gråte av disse lydene og voksne (som vi ikke kjenner) ser irritert ut når det skjer på kafé eller på bussen. Er det noe vi kan gjøre? Vi vil jo ikke at han ikke skal uttrykke sin glede, og vi vil ikke ødelegge hans gode humør. Noen som har opplevd det samme? Går det over?

snoopy

←

Det går tidsnok over... bare vent om et år eller tre, da vil du savne gledeshylene som gjerne blir overtatt av trasshyl.

Seriøst, om voksne mennesker ikke har annet å irritere seg over enn et barn som gir uttrykk for glede, ja da sier det mer om dem enn om han.

Jeg tror heller ikke at han skremmer andre babyer med hylene. Jeg tror heller at de skvetter og begynner å gråte p.g.a dette. Dette vil gå over når de blir mer vant til lyder.

La gutten få uttrykke sin glede på den måten som er naturlig for ham, ingenting får meg i så godt humør som babyers hjertelige trillende latter og gledeshyl!

[Gjest Gjest]

Jeg har lett for å bli temmelig irritert hvis jeg blir utsatt for slike lyder. Men det er -mitt- problem, jeg sier selvsagt ikke noe til foreldrene, ettersom jeg er helt klar over at det ikke er noe foreldrene egentlig kan gjøre noe med. Så ikke bry deg om voksne blir irritert. At andre babyer blir skremte er jo en annen ting, men ser ikke helt hva man kan gjøre med saken, annet enn å kneble ungen

[Gjest niomi]

Jeg må ærlig si at jeg reagerer på slikt på t-banen. Men så tar jeg den bare i rushen, og de aller fleste er vel litt sure og slitne og sultne da, og det er lite som skal til for at man reagerer på ting. Men jeg syns blide, glade, nysgjerrige barn er fantastiske, altså! Jeg bare glemmer det der jeg står i sild i tønne i en overfyllt, varm og stinkende t-banevogn og prøver å finne på noe til middag.

[Gjest gjest1]

Blir nok ganske irritert om foreldre tar med seg barn i hvilken som helst alder som ikke klarer å roe ned skrikinga på f.eks restaurant...

Og ja, det er mitt problem, men jeg innrømmer nå at jeg blir irritert, og syns ikke det sier mer om meg, det er bare snakk om at når jeg spiser en god middag f.eks, så vil jeg ikke bli forstyrra med skrik og skrål!

[Gjest Gjest_snoopy_*]

Hei igjen

At voksne blir irritert tar jeg som regel med ganske stor ro, selv om jeg jo håper at han ikke kommer til å bli sett på som bråkemaker i barnehagen om noen måneder...

Det jeg synes er mest vanskelig er når vi er sammen med andre barn i samme alder, og de begynner å gråte gang på gang, og blir usikre i nærheten av gutten min. Merker jo også at foreldrene synes det er leit, selv om de prøver å ta det med godt humør

snoopy

[Gjest Gjest]

Hvordan kan noen la seg irritere over en baby som er så glad at han/hun hyler? Den utstråler jo glede, hvorfor heller ikke la seg glede av det?

At andre babyer blir redde ser jeg ikke som noe problem, de må før eller senere lære å forholde seg til uforutsette lyder og hendelser.

Tenk om alle kunne skreket ut sin glede fremfor å klage og syte - da hadde verden blitt et godt sted å være

[Gjest Gjest]

Om voksne mennesker blir plaget av slikt så har de et problem.

Små barn har like stor rett til å være i det offentlige rom som voksne. Og barn er små vesener som ikke er så lette å kontrollere.

←

Enig. Jeg synes ikke slikt bør være et problem altså! Barn som uttrykker gledeshyl er veldig velkomne!

[lille_knirk]

Glade barn er jo det hyggeligste som fins

[Gjest minnu]

Jeg må ærlig si at jeg reagerer på slikt på t-banen. Men så tar jeg den bare i rushen, og de aller fleste er vel litt sure og slitne og sultne da, og det er lite som skal til for at man reagerer på ting. Men jeg syns blide, glade, nysgjerrige barn er fantastiske, altså! Jeg bare glemmer det der jeg står i sild i tønne i en overfyllt, varm og stinkende t-banevogn og prøver å finne på noe til middag. 

←

Jeg tar også t-banen mye i rushtida. Synes vel ikke at jeg hører så mye gledeshyl...

Jeg reagerer ikke på gledeshyl, men jeg blir irritert på foreldre som lar barn hylskrike uten å løfte en mine, spesielt i kollektivtrafikken. Jeg må konsentrere meg hardt for å ikke skule på slike foreldre.

[Gjest niomi]

Jeg tar også t-banen mye i rushtida. Synes vel ikke at jeg hører så mye gledeshyl...

Jeg reagerer ikke på gledeshyl, men jeg blir irritert på foreldre som lar barn hylskrike uten å løfte en mine, spesielt i kollektivtrafikken. Jeg må konsentrere meg hardt for å ikke skule på slike foreldre.

←

Hehe, det er sant, men det hender faktisk at man finner noen lykkelige sjeler også i rushtida.

Det desidert verste jeg har vært borti, var en gutt og hans mor. Gutten var nok en 10-11 år, og tydeligvis ikke fått viljen sin. Han satt hele t-baneturen og sutrehylte som en stukket gris, mens mor ikke lot seg affisere. Jeg satt opprinnelig rett overfor de, men etter ti sek. hadde jeg så vondt i ørene at jeg måtte bare reise meg. Folk trakk vekk i fra den delen av vogna og trengte seg sammen lengst mulig unna. Den moren fikk mer enn ett stygt blikk fra meg, altså. Hallo! La en 10-åring oppføre seg slik!

For øvrig er MP3-spilleren min beste venn i rushen

[Gjest Gjesta]

Jeg tar også t-banen mye i rushtida. Synes vel ikke at jeg hører så mye gledeshyl...

Jeg reagerer ikke på gledeshyl, men jeg blir irritert på foreldre som lar barn hylskrike uten å løfte en mine, spesielt i kollektivtrafikken. Jeg må konsentrere meg hardt for å ikke skule på slike foreldre.

←

Helt konkret, hva syns du en mor med et sånt hylende barn burde gjøre? Akkurat der og da?

[Gjest Madam Felle]

Hehe, det er sant, men det hender faktisk at man finner noen lykkelige sjeler også i rushtida.

Det desidert verste jeg har vært borti, var en gutt og hans mor. Gutten var nok en 10-11 år, og tydeligvis ikke fått viljen sin. Han satt hele t-baneturen og sutrehylte som en stukket gris, mens mor ikke lot seg affisere. Jeg satt opprinnelig rett overfor de, men etter ti sek. hadde jeg så vondt i ørene at jeg måtte bare reise meg. Folk trakk vekk i fra den delen av vogna og trengte seg sammen lengst mulig unna. Den moren fikk mer enn ett stygt blikk fra meg, altså. Hallo! La en 10-åring oppføre seg slik! 

For øvrig er MP3-spilleren min beste venn i rushen

←

Og hva ville du selv ha gjort med 10 åringen, der og da? Tror du virkelig alle barn er så enkle å roe ned, at man kan gjøre noe med det hele tiden? Det beste foreldre kan gjøre, er faktisk å ignorere sutringen. Men du ville kanskje at moren skulle bruke hele turen, på å prøve å roe ned 10 åringen? For da tror jeg moren sikkert ville vært glad for noen gode tips fra deg, siden du er ekspert på hvordan man roer ned barn.

Til TS:

Gled deg over at barnet ditt lager gledeshyl, for det er jo hans måte å vise glede

Endret 18. september 2006 av Madam Felle

[Gjest Tweetypie]

Om voksne mennesker blir plaget av slikt så har de et problem.

Små barn har like stor rett til å være i det offentlige rom som voksne. Og barn er små vesener som ikke er så lette å kontrollere.

←

Signerer denne jeg. Hallo det er snakk om en baby på 8 mnd. Har aldri opplevd at noen blir irriterte på min baby som kan komme med ganske høye utbrudd. Det går over. Når det gjelder andre små babyer så reagerer de ofte uansett om det kan komme høye utbrudd, noen reagerer på latter eller andre lyder.

[Gjest Gjest]

Jeg har lett for å bli temmelig irritert hvis jeg blir utsatt for slike lyder.

←

Jeg må ærlig si at jeg reagerer på slikt på t-banen.

←

Det er jo helt tydelig at dere hverken har barn eller er vant til barn.

Barn lager lyder, å det er ikke enkelt å "forklare" for de aller minste at de må dempe seg.

Hva forventer forresten dere at foreldrene skal gjøre når barn kommer med gledesutbrudd?

[Gjest Gjest]

Det er jo helt tydelig at dere hverken har barn eller er vant til barn.

Barn lager lyder, å det er ikke enkelt å "forklare" for de aller minste at de må dempe seg.

Hva forventer forresten dere at foreldrene skal gjøre når barn kommer med gledesutbrudd?

←

Hvis du leser hele innlegget mitt (det første du siterte) i stedet for bare første setningen, så ser du at jeg også skriver at jeg vet det er mitt problem, og at jeg vet det ikke er noe foreldrene kan gjøre. LESE hele greien, skulle ikke tro det var så vanskelig.

Hvis jeg er på vei hjem fra jobben, trøtt og sliten, og det er høye lyder, så finner jeg dem plagsomme. Det samme hvis jeg prøver føre en samtale med et annet menneske, men dette er umulig pga lydene. Årsaken til disse lydene bryr meg midt i toeren, de er plagsomme uansett om det er gledeslyder eller raserihyl. Men som skrevet: jeg vet det ikke er noe foreldrene kan gjøre noe med det. Ergo klager jeg heller ikke til dem.

[Gjest minnu]

Helt konkret, hva syns du en mor med et sånt hylende barn burde gjøre? Akkurat der og da?

←

Poenget mitt er ikke at foreldre skal klare å roe ned barna. Det vet jeg selv av erfaring kan være umulig.

Men de kan da gjøre et lite forsøk, om det så bare er å stryke barnet på kinnet. Så lenge de gjør NOE annet enn å se ut av vinduet, så blir jeg fornøyd. Men når de bare ignorerer barnet totalt og alle oss andre...da

[Gjest squeeky]

Synes ikke at du skal bekymre seg så mye for det jeg...Glade barn er herlige, og det går nok over dette med at han blir så høylytt.

[Caramba]

Bor man i en by og må ta kollektiv transport så må man påregne at de andre pasasjerene lager diverse lyder i form av snakk, høy latter, gråt, gledeshyl, fnising og alt mulig. Man får kjøpe bil hvis man ikke orker andre mennesker. Babyer som kommer med gledeshyl er bare koselige. Andre barn blir nok vant til disse lydene de også, det er ingen fare at de skvetter eller gråter litt, du kan umulig hysje på gutten din når han er så liten.

Endret 18. september 2006 av Caramba