Hudkontakt

[Gjest sexysadie]

Jeg har funnet ut av som singel er d ikke sexen jeg savner mest men hudkontakten, kosen og nærheten.

[Gjest Hege]

Der sa du det, Sexy..

[Kristian (71)]

Er riktig det SexySadie, men hudkontakten, kosen og nærheten fører ofte til sex da :D

En kombinasjon av begge deler er vel det de fleste ønsker seg

[Megan]

helt enig- det er nærheten, det å sovne i armene til personen, kosingen- huff, savner kjærsten min sååååå! (men skal selvsagt ikke si nei til sex når vi møtes igjen!)

[Anie]

Ja jeg er også enig i det du sier sexysadie, men samtidig så savner jeg kysset.... et skikkelig kline kyss :oops:

[Kevin]

Savner sexen....

[Gjest care]

Jeg har funnet ut av som singel er d ikke sexen jeg savner mest men hudkontakten' date=' kosen og nærheten.[/quote']

Hudkontakten er også den beste i et forhold.

[Gjest Minnie Emmerdale]

Hudkontakt er det beste- å ligge i såkalt "skje-stilling" er kjempefint og bare prate eller sove. Kjenne en svak duft av Gucci og varm myk hud DET er kos det.

Milla

[Gjest Khalid Hagen]

Må nok innrømme at det første jeg i en eventuell singeltilværelse (måtte Gud eller noen andre forby!) hadde tenkt, var at jeg savnet sex'en.

MEN når jeg tenker meg om (skjer omtrent tre ganger i uken) er jeg selvsagt enig i at den mentale og fysiske nærheten er betydelig verre å miste.

*prøver å være en bra kjæreste, tror jeg...*

[spying]

Siden dette temaet er om hudkontakt savn, kan jeg sikkert få lov til å fortelle om min aller sterkeste opplevelse med det motsatte kjønn.

Det året jeg fyllte 16år. Faktisk på bursdagen min var vi et gjeng mennesker som tiok en busstur til hamburg i Tyskland. Det var en innleid buss, som vi fjernet setene midt i bussen på. I dette åpne rommet la vi ut madrasser slik at folk kunne ligge der.

Midt på natten lå jeg og en jente der i hver vår sovepose og pratet. Vi pratet om astrologi og tegnenes betydning og påvirkning av folk.

Og mens vi lå der i mørket med en svak during av motoren og vi var begge helt helt stille, strekte vi forsiktig ut hver vår hand ut av de noe slitte soveposene våre. og i mørket lå vi bare der stille, to mennesker. Og den eneste kontakten vi hadde var, handflatene mot hverandres og en pekefinger som strøk hverandres hender.

Det tror jeg er den sterkeste opplevelsen jeg har had noen sinne. Er en herlig tanke. Og jeg blir alltid glad når jeg tenker tilbake på den episoden.

Så Khalid: Du har nok helt rett i at det første en savner er nærheten og intimiteten som er mellom to mennesker.

MvH Spying