Økonomisk trøbbel

[Gjest Ulva35]

Ja du kan spørre. Selvsagt så skal man kalle en spade for en spade. Men poenget mitt er at det ikke kun er røykere som nedproriterer ungene sine. Og velger andre ting fremfor dem.

Men nå gir vi oss(iallefall jeg), med temaet røyking. Det var liksom overvekt og økonomi som var tråden her.

Kanskje vi får starte en egen tråd

[Gjest Kristin_]

Jeg er enig i det med røyking og økonomi. Røyker man 20 om dagen har man plutselig noen og seksti kroner mer OM DAGEN når man slutter, absolutt verdt det. Uansett, jeg synes det er viktig at vi skal ha en konstruktiv debatt, men blir ikke helt lett om folk skriker MOBBING hver eneste gang det heves en kritisk røst. Jeg tror det er avklart at vi ikke snakker om enkeltmennesker, men scenarier her.

[Gjest Gjesta]

Mange kloke ord her, men også mange som tydligvis ikke har slitt en dag i sitt liv hverken med overvekt eller dårlig økonomi

Gå tur? Jada det høres så bra ut så med gratis trim. Men har du ork til det når du sliter og jobber så mye du kan

Sunn mat er dyrere en usunn mat og desutten mister du tiltaket og lysten til å lage mat. Du bare dytter i deg noe junk-food.

←

Jeg har ikke slitt med overvekt, men jeg har vært gjennom en periode i livet da jeg måtte pante flasker for å få råd til et kneippbrød, så jeg vet hva dårlig råd er.

Å gå tur er gratis trim. At du ikke orker fordi du er deprimert eller sliten, gjør det ikke mindre gratis.

Et måltid junk-food er fort dyrere enn en sunn middag. Den femtilappen du bruker på Mac-ern kunne vært en god og sunn middag for minst to personer.

Du påpeker en viktig faktor i innlegget ditt: at man blir nedfor og lett tyr til kortsiktige løsninger for å føle seg bedre en stakket stund når man sliter økonomisk eller mentalt. Men ikke rot det sammen med det økonomiske aspektet. Dårlig råd er ikke en unnskyldning til ikke å leve usunt og unngå trening, men bi-effektene (depresjon etc) ved dårlig råd kan forklare hvorfor man velger enn mindre sunn vei.

[Christiane]

Det er igrunn en ganske enkel logikk. Jo dårligere lønn du har, jo mer jobber du (stort sett) med mindre du er uføretrygdet, arbeidsløs etc. Jo mer du arbeider, desto mindre fritid har du, og mindre tid på fysisk aktivitet. Det å ha tid til å holde kroppen i perfekt fysisk form er blitt en av de enkleste måtene å vise status i vårt samfunn.

←

Jeg er ikke helt enig i dette. Advokater, leger, direktører og andre yrkesgrupper med en høye inntekter må ofte jobbe særdeles mye.

[Gjest Kristin_]

Joda, for all del, jeg bare sier det at folk med høye lønninger ofte prioriterer mer fritid nettopp fordi de har råd til å jobbe mindre. Det betyr ikke at det gjelder alle høytlønte arbeidstakere, og ikke alle grupper, men mange. Det å ha råd til å ta seg fri/ha ferie har alltid vært et tegn på status.

[Gjest Tweek]

Fordi "dårlig" mat er billigere enn "bra/ sunn" mat... Er i allefall en av årsakene det stadig blir skrevet om...

←

Mange vet heller ikke hvordan man skal lage god sunn mat for grei penger heller.

Jeg kan vel en rett eller 2, men det er alt. Er ikke tykk, men om man er det eller ikke, kan man jo spise litt sunt fordi

Jeg vil tro trøstespising har en mye større del i dette en kostnadene av sunne matvaner. Du kan spise sunt uten å sprenge budsjettet. Det vi her i huset bruker på usunne matvaner (sjokolade, kaker, potetgull) kunne lett dekket en sunn middag i en dag eller to. Men så var det dette med kosen da. Og trøsten.

Er du tilbøyelig til å trøstespise, så er det fort gjort å bruke en tier eller to på en sjokolade når du depper over dårlig råd, selv om den sjokoladen og de tomme kaloriene neppe hjelper hverken økonomien eller vekta.

←

Mhm, lurter på hvor mye jeg og sambo hadde spart i mnd hvis vi hadde sluttet å kjøpe kinder maxi og smurfe puter, hehe.

Man må jo få lov til å kose seg iblandt, men man trenger ikke det hver dag

[Gjest squeeky]

Jeg vet hvordan det er å være fattig student med nudler til middag hver dag. Jeg vet hvordan det er å røyke som en skorstein, og å være oppgitt og lei, og sur og BLÆH!

Men hvordan mennesker takler en slik situasjon er veldig varierende. Jeg var en av de sterke. Jeg klarte å tenke utgifter først(husleie, strøm, mobil og mat) SÅ hva jeg hadde igjen å bruke per mnd. per uke og per dag. Det var slitsomt ja, ikke ble det bedre da jeg var ferdig med skolen, for da ble jeg lærling og tjente mindre enn jeg hadde som student. Jeg ble aldri overvektig på denne tiden, jeg spiste kanskje ikke det aller sunneste, men holdt meg unna den verste "Junk Food`en".

Det er nok av de "rike" tykke menneskene også. Spesielt ungjenter. Det er grufullt å se så mange fjortisjenter med kulemager som en førtiår gammel gubbe. Da jeg gikk på ungdomskolen var det i snitt en overvektig og en undervektig på skolen. Idag er de enten tykke eller radmagre! Hva skjer med verden?

Sklei litt ut her

Poenget er at en kan ikke ta alle under en kam. Selv om en ser noen som sliter litt økonomisk og at den personen tilfeldigvis er litt overvektig, så er det ikke dermed sagt at alle som er litt overvektig har økonomiske problemer. Ser som sagt nok av de som sitter godt i det som fint kunne tatt av noen kilo.

Jeg er en av dem som har en "fighter" i meg. Uten støtte fra verken familie eller noe særlig nettverk av venner har jeg mot alle odds klart meg utrolig bra. Jeg er blitt en av dem jeg en gang ønsket å bli. En karrierekvinne med en flott mann, et hus og bil; og slank(men det har jeg vært hele veien)

[Fam]

Så kommer spørsmålet mitt som jeg ikke får til å stille på en litt hyggelig måte; hvordan kan enkelte mennesker som sliter veldig mye økonomisk bli litt sånn tykk?

Kast blikket mot USA! Den rimligste maten er den dårligste maten, flertallet av de overvektige er lavtlønnede eller sos hjelp mottakere.

[Lassie]

Jeg er overvektig og har slitt/sliter mye økonomisk. Overvekten min har forsåvidt ingen verdens ting med økonomien å gjøre. Ser egentlig ikke greia heller, tenkte bare at jeg skulle si at sånn er jeg Eller noe.. Vet ikke helt hvorfor jeg svarer, jeg, men jeg skulle bare si at jeg røyker også da, for å liksom være akkurat sånn som er nevnt her. Har ikke barn, men prioriterer røyk foran mat, ja - fordi jeg skal da alltids klare å lage et brød ut av melet og gjæren som er i skapet her. Man klarer alltids å lage mat ut av det man har. Dessuten tenker jeg ofte at jeg er jo overvektig, så kroppen har nok av ressurser å jobbe med likevel, om jeg skulle få i meg lite mat et par dager. (Har aldri sultet da)

Om det er sunt å heller røyke enn å spise mat? Helt klart ikke, jeg er voksen og vet jo det. Men det er mitt valg. Ergo går kroppen på sparebluss når den ikke får i seg nok mat, og da hjelper det ikke at jeg er i mye fysisk aktivitet, for forbrenningen går ned.

Hvorfor jeg i utgangspunktet har blitt overvektig er en helt annen diskusjon

[Gjest squeeky]

Så kommer spørsmålet mitt som jeg ikke får til å stille på en litt hyggelig måte; hvordan kan enkelte mennesker som sliter veldig mye økonomisk bli litt sånn tykk?

Like mye som en med godt råd kan bli litt sånn tykk...

[Lassie]

Forresten, er Sodd veldig usunt, sånn bortsett fra at det er mye salt i det? (Det er nemlig "vår" variant av nudler, for en boks sodd er middag for to og koster 20kr)