Gjest Gjest Skrevet 16. september 2006 #1 Skrevet 16. september 2006 Idag kom jeg til å tenke på en ting som jeg vet kan skape litt misforståelser og kjefting men jeg spør allikevel. Selv om Norge er et veldig rikt land så er det ikke til å stikke under en stol at en del mennesker lever like ved eller også under fattigdomsgrensa. Jeg er selv blandt dem som sliter noe enormt for å få endene til å møtes så dette er ikke ment som noe kritikk mot dem lever litt "trangt" Men det slo meg idag at enkelte ganger så kan man se at enkelte lever litt "trangt" det er ikke sikkert at denne mistanken behøver å være rett men det kan være mennesker du kjenner. Enkelte av disse har ganske stor kroppsbygning og det kan se nesten ut som om de ikke har det "trangt" når det gjelder matveien ( ja jeg vet dette høres veldig diskriminerende osv ut, det er absolutt ikke meningen!!!!!!!) Så kommer spørsmålet mitt som jeg ikke får til å stille på en litt hyggelig måte; hvordan kan enkelte mennesker som sliter veldig mye økonomisk bli litt sånn tykk? Nei jeg sier absolutt ikke at dette skjer alle, jeg sier ikke at det er tragisk og stygt og jeg sier ikke at dette trenger å være tilfelle i alle tilfeller!!!!! Jeg sier ikke at tykke mennesker sliter økonomisk!!! Jeg vet at her inne må man passe seg så jeg prøver å ta mine forhåndsregler..
Gjest prestekrage Skrevet 16. september 2006 #2 Skrevet 16. september 2006 Fordi "dårlig" mat er billigere enn "bra/ sunn" mat... Er i allefall en av årsakene det stadig blir skrevet om...
Polly Ester Skrevet 16. september 2006 #3 Skrevet 16. september 2006 Har nok ikke noe godt svar på generelt grunnlag, men når det gjelder meg så var jeg nok overvektig da jeg slet økonomisk fordi jeg spiste helt feil; Jeg passet på at unga hadde mat og så kjøpte jeg røyk til meg selv og spiste én gang om dagen - kanskje 2. De helgene jeg hadde barnefri spiste jeg enda mindre enn det. Og når jeg da først spiste så ble det søppelmat - ikke noe som var sunt eller noe man blir slank av, nei... Så fordi jeg brukte masse penger på røyk valgte jeg faktisk det framfor mat til meg selv...
Gjest Gjest Skrevet 16. september 2006 #4 Skrevet 16. september 2006 Kanskje fordi ting henger sammen? Da tenker jeg på at kunnskap, økonomi og livsstil gjerne henger sammen... Lite kunnskap = dårlig jobb = bryr seg ikke like mye om/er ikke like opphengt i ens eget ve og vel ved å oppdatere seg på og sette ut i praksis den "gode og vanskelig tilgjengelige kunnskapen". Også kan det være at disse menneskene ikke har verdens sterkeste vilje, eller livshåp.
Orestes Skrevet 16. september 2006 #5 Skrevet 16. september 2006 Når man er i en vanskelig økonomisk situasjon, kan man også fort bli rammet av en motløshet som gjennomsyrer hele tilværelsen. Det å bruke tid på å kjøpe inn ingredienser og lage sunn mat fra scratch kan føles som en håpløs affære. I tillegg får man kjøpt mye usunt for en billig penge.
Gjest Bellatrix Skrevet 16. september 2006 #6 Skrevet 16. september 2006 Veldig mye sunne alternativer i matveien er dyrere enn de usunne, så man trenger ikke ha god råd for å ha noen kilo på kroppen.
Gjest Gjest Skrevet 16. september 2006 #7 Skrevet 16. september 2006 fordi alt som har med trening å gjøre er dyrt; treningssenter, klær, sko, tid, barnevakt osv.
Gjest Gjesta Skrevet 16. september 2006 #8 Skrevet 16. september 2006 Jeg vil tro trøstespising har en mye større del i dette en kostnadene av sunne matvaner. Du kan spise sunt uten å sprenge budsjettet. Det vi her i huset bruker på usunne matvaner (sjokolade, kaker, potetgull) kunne lett dekket en sunn middag i en dag eller to. Men så var det dette med kosen da. Og trøsten. Er du tilbøyelig til å trøstespise, så er det fort gjort å bruke en tier eller to på en sjokolade når du depper over dårlig råd, selv om den sjokoladen og de tomme kaloriene neppe hjelper hverken økonomien eller vekta.
Gjest Gjesta Skrevet 16. september 2006 #9 Skrevet 16. september 2006 fordi alt som har med trening å gjøre er dyrt; treningssenter, klær, sko, tid, barnevakt osv. ← Dette er bare unnskyldninger. Det koster ingen ting annet enn kalorier å gå seg en tur. Legg inn noen motbakker, så får du opp pulsen. Har du barn, kan du trene ved å trille vogn/spille fotball/kaste frisbee med ungene.
Gjest Gjesta Skrevet 16. september 2006 #10 Skrevet 16. september 2006 Tror rett og slett jeg skriver under på begge av Spinonens innlegg, jeg. Det er altfor lett å finne unnskyldninger, også når det gjelder å opprettholde dårlige vaner.
Leo Skrevet 16. september 2006 #11 Skrevet 16. september 2006 Så kommer spørsmålet mitt som jeg ikke får til å stille på en litt hyggelig måte; hvordan kan enkelte mennesker som sliter veldig mye økonomisk bli litt sånn tykk? ← Jeg er også helt enig med Spinone! Det handler om ganske mye annet enn ren økonomi og det er derfor vi snakker om sosioøkonomiske forskjeller! I Norge i dag er det tilsynelatende mye billigere å bli overvektig enn å holde seg sunn og slank! Enda verre er det i USA som er et land vi desverre kan sammenligne oss med på det området... Å servere en rask, billig, usunn middag til en familie lar seg gjøre for en 50-lapp. Planlegger man litt og har kunnskap om kosthold og råvarer kan man servere sunn og god mat for under det halve uten at det nødvendigvis tar så mye lenger tid! Jeg tror derfor også Orestes har et poeng! Man trenger ikke nødvendigvis å ha god råd for å spise sunt og omvendt; I Norge har det f.eks. lenge vært slik at de som har mye kunnskap ikke nødvendigvis er de med god råd. Jeg vokste f.eks. opp i en lærerfamilie på 70-tallet og penger var vel noe vi sjelden så. Kunnskapen var imidlertid der, så vi barna lærte tidlig hvordan vi skulle både skaffe og håndtere råvarer på best mulig måte. Selv om vi har fått god råd i ettertid er dette noe vi har tatt med oss og som gjør at vi fint kan greie oss med noen hundrelapper i måneden til mat. Forskjellen består nok i hva man velger å gjøre når man får dårlig råd; Enten gir man opp og setter seg til i sofaen med røyken, colaen og potetgullet eller så tar man tak og legger ned en innsats for å skaffe familien billig og sunn mat. Det siste er imidlertid vanskelig hvis man ikke har kunnskap om hvordan det gjøres og jeg er nok enig med de som mener at mat og kosthold er et fag som bør få en langt mer fremtrende plass i skolen enn det har i dag!
Gjest Kristin_ Skrevet 16. september 2006 #12 Skrevet 16. september 2006 Det er igrunn en ganske enkel logikk. Jo dårligere lønn du har, jo mer jobber du (stort sett) med mindre du er uføretrygdet, arbeidsløs etc. Jo mer du arbeider, desto mindre fritid har du, og mindre tid på fysisk aktivitet. Det å ha tid til å holde kroppen i perfekt fysisk form er blitt en av de enkleste måtene å vise status i vårt samfunn. Det trenger ikke nødvendigvis å ha med maten du spiser å gjøre men kan like gjerne ha med fysisk aktivitet og for ikke å snakke om søvn. Men selvsagt, det hjelper ikke at usunn mat er tilsynelatende den enkleste og billigste løsningen der og da (men dyrt når man må punge ut til SATS eller til eplecidereddik, CLA og andre vidunderkurer for å få kiloene av igjen)
Gjest Til Leo... Skrevet 17. september 2006 #13 Skrevet 17. september 2006 Jeg kan litt om kosthold og er ikke overvektig men jeg lurer på hvordan Leo får til å bruke noen hundrelapper i måneden på mat til en hel familie? Det hadde vært interessant å vite, så jeg håper du lager en tråd om dette. Jeg har ikke mye å leve for når regningene er betalt og jeg har en lav inntekt og er singel. Men jeg synes jeg bruker for mye penger til mat. Jeg vet man f.eks. kan lage ertesuppe av tørkede erter for en femmer, ha i par gulrøtter og f.eks. løk og par poteter, men jeg er ofte deppa pga økonomien og lager meg bare et kjapt måltid. Jeg spiser verken potetgull, sjokolade eller drikker brus, men jeg har andre laster og røyker for mye. Jeg tror mange blir deprimert av å slite med økonomien og derfor ikke har overskudd (eller kunnskap) til å lage sunn mat. Depresjon kan føre til trøstespising, drikking, røyking, lite tiltakslyst osv.
Gjest Gjest Skrevet 17. september 2006 #14 Skrevet 17. september 2006 I tillegg er vel mange med dårlig råd trygdede og kan pga sykdom ikke trene/bevege noe særlig på seg.
Gjest Ulva35 Skrevet 17. september 2006 #15 Skrevet 17. september 2006 Mange kloke ord her, men også mange som tydligvis ikke har slitt en dag i sitt liv hverken med overvekt eller dårlig økonomi Jeg har selv vært igjenom en periode i livet mitt da jeg slet vanvittig økonomisk. Grunnen til den dårlige økonomien var at jeg hadde vært naiv og latt meg lure av en mann Når jeg ble alene satt jeg igjen med masse utgifter og kjærlighetssorg. I tillegg hadde denne mannen fått meg til å flytte langt nord i landet. Langt vekk fra venner og familie Hadde fast jobb der og kunne ikke flytte med det første. Jobbet, jobbet og jobbet for å få det til å gå sånn nogenlunde rundt. Gå tur? Jada det høres så bra ut så med gratis trim. Men har du ork til det når du sliter og jobber så mye du kan Sunn mat er dyrere en usunn mat og desutten mister du tiltaket og lysten til å lage mat. Du bare dytter i deg noe junk-food. Når du har fri kommer sorgen og oppgittheten og du trøstespiser snop og annen dritt. Dette har jeg opplevd, og jeg vet at mange har det sånn. Nå er det nå en gang sånn at vi mennesker er forskjellige og reagerer på forskjellige måter. Dette er heldigvis mange år siden og jeg har det utrolig godt på alle måter nå. En fantastisk mann, herlige unger, god økonomi, en flott familie, fremdeles overvektig uten å være dirkete feit. Men å komme og si at overvektige umulig kan slite økonomisk er en fullstendig uoverveid ting å si
Gjest Gjest Skrevet 17. september 2006 #16 Skrevet 17. september 2006 Men å komme og si at overvektige umulig kan slite økonomisk er en fullstendig uoverveid ting å si ←
Gjest Ulva35 Skrevet 17. september 2006 #17 Skrevet 17. september 2006 Men å komme og si at overvektige umulig kan slite økonomisk er en fullstendig uoverveid ting å si ← jeg mener heller at de som røyker umulig kan slite med økonomien Min egen mor feks er en økonomisk katastrofe men røyk det har hun bestANDIG RÅD TIL Mange røykere prioriterer heller røyken enn å gi barna sine nok mat i en presset situasjon ←
Gjest Gjest Skrevet 17. september 2006 #18 Skrevet 17. september 2006 jeg mener heller at de som røyker umulig kan slite med økonomien Min egen mor feks er en økonomisk katastrofe men røyk det har hun bestANDIG RÅD TIL Mange røykere prioriterer heller røyken enn å gi barna sine nok mat i en presset situasjon ← Så er du røyker eller overvektig så skal du ikke kunne unne deg noe da liksom Si meg jobber du på sosialkontoret? Der får du jo beskjed om å selge alt du har før du får hjelp P.S: Jeg røyker ikke, men er lei mobbing ←
Gjest Ulva35 Skrevet 17. september 2006 #19 Skrevet 17. september 2006 Nei gjest: Jeg har heller ikke det. Jeg har ingen ting til overs for foreldre som setter noe som helst foran sine barn. Jeg synes bare det blir feil å sette folk i bås.
Gjest Gjest Skrevet 17. september 2006 #20 Skrevet 17. september 2006 Nei gjest: Jeg har heller ikke det. Jeg har ingen ting til overs for foreldre som setter noe som helst foran sine barn. Jeg synes bare det blir feil å sette folk i bås. ← hvorfor kan man ikke kalle en spade for en spade? Hvorfor skal man unnlate å såre noen hele tiden selv om det disse i virkeligheten trenger er et spark bak ? Ja Jeg bare spørr :klø:
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå