Hvorfor må det vær så vondt?

[Gjest Gjest]

Jeg har nå vært singel i noen år, etter en tøft ekteskap har jeg såvidt kommet meg ut i dating igjen. Er ikke gammel, rett før jeg ble 30 år..

Har nå vært på date med en...Med en gang jeg fikk øyne på han så smalte det...synes han var bare så snille og søt. Hadde veldig lyst å ble bedre kjent med han, og følte at daten gikk veldig bra, han virket interessert i meg.

Men nå han gikk fra meg den kvelden så forstår jeg nokså klart at han var ikke interessert. Prøvde å tenke positivt men dagen etter så fikk jeg mail av han der da står det jeg hadde fryktet...han følte ingenting for meg og hadde ikke lyst å gå videre.

Hele dagen har det satt en klump i halsen, og holder nesten på å gråte jeg...Synes at det er så vondt nå man føler at du har traff noen som er bare så utrolig spesielt og har så inderlig lyst å ble bedre kjent men det er ikke gjensidig. Også føler jeg forferdlig stygge og dum, og nesten kvalmen med tanken at kanskje alt var en spill, at han bare satt der og spilt at han hadde interesse i mens han bare tenkte "helvete må komme meg ut herifra"...

Vet det er bare en fase men føler nesten for å bare gi opp akkurat nå i dag og vil bare tomme meg litt her....

[Fibi]

Husk hvem du er, hva du fortjener og hva han går glipp av.

[Gjest Gjest]

Det er sånn det er med datingen!!

Ikke la dette farve deg.

Du er god nok,fortsett til neste..ikke gi opp nå vettu!!

Lykke til

[aline]

skjønner følelsen....

jeg dater litt selv, har nå møtt en mann som jeg synes er helt utrolig, både utseendet er flott, tankene hans er flotte, verdiene hans....

men jo nærmere jeg kommer å bli betatt, jo mer fjern virker han...

også blir jeg livredd for akkurat den følelsen du nevner, det at han ikke skal ønske mer.

og for mange så virker det kanskje latterlig, for det er jo så tidlig at det ikke er noen sterke følelser med i bildet, men hvorfor er det så sårende likevel?

jeg mener, jeg seriøst frykter det.

det er så jeg nesten ikke tør gå videre, for når kommer den da?

når jeg blir interessert, stikker han.

det er dritskummelt å date, å treffe mennesker man kan like og som kanskje ikke liker en tilbake.

det vi risikerer er vel at vi får en feedback som vi tolker, muligens, mye mer negativt en den trenger å være.

jeg mener, jeg kan treffe en som det IKKE klaffer med, fra min side... og det er jo ikke snakk om at han trenger være verken feit, stygg, ekkel eller håpløs, det kan være så enkelt at jeg ikke føler den spesielle greia.

men det å se det den veien når det er enselv som blir "avvist"... det er vanskeligere.

men jeg hører de sier at det er verd det.... at man må satse for å vinne, at risikoen er verd det...

så jeg klamrer meg til det, å fortsetter...

men gud jeg er livredd!

er jeg sterk nok?

[Gjest gotthard]

komm igjen nå, ikke gi opp.

desuten så har du ikke hvert ute meg meg enda, og alt må jo prøves før du gir opp:-)

seriøst, du skal jo kysse endel frosker før du treffer en prins da

[Gjest Gjest]

Jeg dater en del og blir litt panisk dersom en mann er fryktelig ivrig og interessert etter første daten. Det skremmer meg når jeg møter noen som er helt klare til å starte forholdet med en gang. Kanskje det kommer av at man ikke følger samme takten?

[Gjest Gjest]

Vil bare takker dere som gadd å bruke litt tid til å legge igjen noen ord. Det hjalp utrolig mye. Var skikkelig på bunn jeg.

Setter veldig pris på tankene dine Aline. Du ga meg styrken tilbake etter at jeg lest det du går i gjennom nå. Vi er nå ikke så ulike. Dessuten må jeg husker på at det var ikke så lenge siden jeg var på en date med en som det var absolutt ingenting galt med, bare at...ja...det var ikke noe der fra min side.

Bare ble redd at jeg er, sett fra andres øyner, ikke pen eller ikke tynn nok....Får håper jeg møte en som er glad i meg sånn som jeg er....

Gotthard, du fikk meg til å le

Men bor langt i fra deg dessverre ellers så hadde du hatt en sjanse

[Gjest Singla]

Jeg dater en del og blir litt panisk dersom en mann er fryktelig ivrig og interessert etter første daten. Det skremmer meg når jeg møter noen som er helt klare til å starte forholdet med en gang. Kanskje det kommer av at man ikke følger samme takten?

←

Har opplevd akkuratt det samme. Og gjort meg noen refleksjoner i ettertid. Kanskje vi har for store forventninger på første date? At det skal smelle der og da.

Jeg tror at vi må bruke tid på å bygge opp et forhold, ta seg god tid til å bli kjent.

Og det gjelder jo både menn og kvinner,sjølsagt. Har opplevd alt fra å blitt fridd til første uken, til en som sneik seg ut bakdøra under daten. Og nei, jeg er hverken stygg eller lukter vondt.

På neste date skal jeg lene meg tilbake og ta det helt med ro.

[Gjest Gjest]

Har opplevd akkuratt det samme. Og gjort meg noen refleksjoner i ettertid. Kanskje vi har for store forventninger på første date? At det skal smelle der og da.

Jeg tror at vi må bruke tid på å bygge opp et forhold, ta seg god tid til å bli kjent.

Og det gjelder jo både menn og kvinner,sjølsagt. Har opplevd alt fra å blitt fridd til første uken, til en som sneik seg ut bakdøra under daten. Og nei, jeg er hverken stygg eller lukter vondt.

På neste date skal jeg lene meg tilbake og ta det helt med ro.

←

Hehe. Jeg hadde seriøst vurdert hva jeg hadde gjort galt dersom noen snek seg ut under daten. Sannsynligvis ville jeg brukt timesvis på selvransaking, selv om jeg vet at jeg er både pen nok, smart nok og at noen blir forelsket i meg også.

Og helt ærlig; jeg hadde nok kommet fram til at det ikke var meg det var noe feil med, men ham. Usle, feige krek!

Ja. Jeg tror man har for høye forventinger. Jeg husker særlig en. Han var myyye kjekkere i virkeligheten enn på bildene og alt lå an til at det faktisk kunne bli noe. Det kilte i magen og glitret litt i øynene mine før neste date. Da snakket han så mye om hva han hadde tenkt om oss, det at jeg hadde barn osv at jeg ble helt panisk. Dett var dett, liksom.

Jeg skal også lene meg godt tilbake neste gang.

Malinka

[Gjest Gjest]

Hehe. Jeg hadde seriøst vurdert hva jeg hadde gjort galt dersom noen snek seg ut under daten. Sannsynligvis ville jeg brukt timesvis på selvransaking, selv om jeg vet at jeg er både pen nok, smart nok og at noen blir forelsket i meg også.

Og helt ærlig; jeg hadde nok kommet fram til at det ikke var meg det var noe feil med, men ham. Usle, feige krek!

Malinka

←

Ja, du kan si at selv-tilliten var ikke på det høyeste da jeg tusla derifra. MEN, det hører med til historien at fyren hadde vært fjern helt fra starten, og kikket på klokka og ut av vinduet i ett kjør. Tydelig at han hadde noe helt annet i tankene, kanskje jeg var bare en brikke i et sjalusi-spill? Satser på det, jeg. Og lar ikke slike duster ødelegge mitt vanligvis gode humør.

[Gjest Gjest]

Singla, med innlegg 10