Langdistanseforhold

[Gjest Sliten kjæreste]

Hei dere, vet ikke helt om dette hører til under samliv, men.....

Saken er at vi er to som har "funnet" hverandre, vi har passert de 40, har samlivsbrudd bak oss, barn og - problemet - vi bor drøyt 3 timers kjøring fra hverandre!

Vi har fått sterke følelser for hverandre, har veldig mye felles både mht interesser, holdninger, erfaringer etc, så den biten er "på plass". Men, med barn i bagasjen ser vi ikke muligheten av å flytte på nærmere 5 år (tenåringer i "begge leire"). Det tærer veldig å bare besøke hverandre hver 14. dag ("frihelger"), telefonen er ellers flittig i bruk. Vi savner å kunne oppleve nærhet/fellesskap oftere, og vi blir heller ikke kjent gjennom "hverdagslivet" slik vi hadde kunnet blitt hvis vi eksempelvis hadde bodd i samme by.

Om 5 år er vi 5 år eldre :-? , ny jobb er kanskje ingen selvfølge, det blir ikke lettere å forlate venner/nettverk osv.

Har noen av der noen gode råd for bedre å kunne takle dette? Hvordan klare å fokusere på det positive overfor det lange tidsperspektivet? Eller, har vi dårlige odds? Erfaringer/løsninger fra andre i lignende situasjoner?

[AUF]

Jeg er i NØYAKTIG samme situasjon...

Bare at vi er litt yngre. Jeg er 23, han er 29. Vi bor 3 timers kjøring unna hverandre, og begge har to barn.

Men han har ny villa, jeg holder på å studere, for jeg fikk unger så tidlig. Så vi er såpass heldige at jeg skal flytte dit han bor for å gå på skole. (skal ha egen leilighet)

Jeg har omsorgen for mine unger, han deler sine 50/50. Så hittil har vi bare møtt hverandre annenhver helg. (Siden ungene er så små så har jeg faktisk besøkt ham en og annen helgen innimellom også. - Holdt bare ikke ut )

Hvorfor kan ikke en av dere flytte før om 5 år? er det av hensyn til ungene? skal de flytte ut først? eller fullføre skole?

Hvor gamle er ungene? Det går godt an å flytte ved overgang fra barneskole til ungdomskole eller ungdomskole/videregående...

Da må jo barna omstille seg uansett.

Men uansett så ser jeg ikke noen grunn til at en av dere ikke kan flytte... Det er skoler overalt i Norge, og jobber også.

Har ikke så mange råd til deg, men jeg skjønner hvordan du har det!!

[Gjest Sliten kjæreste]

Grunnen til at ingen av oss ser det som særlig realistisk å flytte er barnas alder (hennes 14, 15 og 19 på heltid; mine 14 og 17 i delt omsorg, samt minstejenta på 7 som per dd bor hos sin mor) og det at de selv IKKE er interessert i å flytte.

[Elisjeba]

Jeg tror dere skal gjøre det dere har mest lyst til. Hvis dere føler dere klar for å være nærmere hverandre kan jeg ikke se noe problem.

Selv flyttet jeg flere ganger i barndommen (egentlig litt for ofte, men sånn ble det bare).

Det passer best å flytte i sommerferien, på den måten slipper de å bytte skole midt i skoleåret og rekker kanskje å få noen nye venner før skolen begynner slik at de føler seg litt tryggere.

Husk at det er dere, foreldrene, som bestemmer og selv om ungene skal få si sine meninger er det deres avgjørelse og avgjørelsen skal ikke gå ut over dere hvis dere føler det er riktig å være nærere hverandre.

[Gjest Anonymous]

luksusproblemer vil jeg kalle 3-timers avstand....hva sier dere til England-Oslo, da....?

Flytt sammen eller nærmere hverandre, da vel! Det er vel ikke akkurat det største prosjektet.....?