Er jeg naiv?

[Gjest Blubba]

Jenter og damer: jeg hadde forleden en opphetet diskusjon med flere personer fordi jeg hevdet at jeg aldri ville komme til å være utro, og sa at jeg ikke kan respektere utroskap.

Jeg er 36 år og gift, med flere kortere og lengre forhold bak meg. Har aldri vært utro, og mener at jeg er ryddig som avslutter ett forhold før jeg inngår et nytt. Det betyr ikke at jeg ikke tror det er mulig å bli betatt av en annen person enn den man er sammen med, men jeg tror bestemt på at man ikke skal leke med folk (eller miste respekten for seg selv) - derfor bør man revurdere hvis man blir betatt: er dette fordi man egentlig er ferdig med det forholdet man befinner seg i, så bør man ta et oppgjør med seg selv og eventuelt avslutte forholdet. Er det et fjollete innfall, slutt å tull og sats i stedet på det man har!

En av partene i diskusjonen ble så irritert at han gikk! Gikk jeg for langt? Er dette noe som vil komme til å ramme også meg, at også jeg vil komme til å forelske meg i en annen enn mannen min før eller siden, og at jeg derfor ikke bør se så svart på dem som har gjort dette før meg?

[Gjest Blubba]

Vel, grunnen til at jeg tar dette opp akkurat nå, er nettopp at ekteskapet har skraltet et par år og jeg har virkelig følt på hva det vil si. Og kommet til den konklusjon at både mannen min og jeg må vite hva vi gjør hvis vi prøver å satse på det vi har (vel, hadde....). Kanskje nettopp fordi det i vår situasjon er så lett å bestemme seg for at forholdet vårt er jo dødt, så det gjør ingenting....akkurat nå føler jeg at jeg mer enn noen gang tror på prinsippene mine.

[Gjest Fjellsippa]

Hvis jeg forstår deg rett mener du med utroskap at man har andre samtidig som man er gift/samboer, og at denne får ikke vite noe. Man går bak den annens rygg, og er tilfreds med å ha flere samtidig. Dette er bedrag, noe jeg mener er forkastelig.

Er helt enig med deg i at man får være så ryddig at man forlater ektefelle/samboer først hvis man finner en annen å dele livet med, eller hvis kjærligheten dør. Det kan jo finnes andre grunner til å gå enn utroskap.

Synes ikke det er utroskap hvis man er separert og finner en annen. Hvis man går tilbake til ektefellen pga økonomi og familie må man vite hva man gjør. Da får man bestemme seg for at det er dette man vil, og ikke være utro etterpå.

Ellers finnes det kanskje andre former for utroskap enn det fysiske. Hva hvis man går og drømmer om en annen over flere år. Er det utroskap?

[Gjest Moonshadow]

Jeg er helt enig med deg. Jeg mener at om man har en partner så gjør man ikke noe med noen andre.

Selfølgelig kan det skje at noen blir betatt av noen selv om man er bundet, men da mener jeg man bør finne ut av hva man vil og om man vil noe med den som man blir betatt av så må man gå ut av det forholdet man er i fra før, før man gjør noe som helst.

Jeg personelig mener også at om man forelsker seg i noen når man er i ett forhold, så kan ikke følelsene for partneren være sterke nok til at forholdet har særlig stor sjans til å holde lenge.

Jeg er forlovet og skal gifte meg snart og jeg er ikke åpen for forelskelse eller det å bli betatt i møte med andre gutter. Jeg lar ikke følelsene få noe sjans til å vokse for noen andre.

[Gjest Blubba]

Hva hvis man går og drømmer om en annen over flere år. Er det utroskap?

←

[Gjest Gjest]

Jenter og damer: jeg hadde forleden en opphetet diskusjon med flere personer fordi jeg hevdet at jeg aldri ville komme til å være utro, og sa at jeg ikke kan respektere utroskap.

Jeg er 36 år og gift, med flere kortere og lengre forhold bak meg. Har aldri vært utro, og mener at jeg er ryddig som avslutter ett forhold før jeg inngår et nytt. Det betyr ikke at jeg ikke tror det er mulig å bli betatt av en annen person enn den man er sammen med, men jeg tror bestemt på at man ikke skal leke med folk (eller miste respekten for seg selv) - derfor bør man revurdere hvis man blir betatt: er dette fordi man egentlig er ferdig med det forholdet man befinner seg i, så bør man ta et oppgjør med seg selv og eventuelt avslutte forholdet. Er det et fjollete innfall, slutt å tull og sats i stedet på det man har!

En av partene i diskusjonen ble så irritert at han gikk! Gikk jeg for langt? Er dette noe som vil komme til å ramme også meg, at også jeg vil komme til å forelske meg i en annen enn mannen min før eller siden, og at jeg derfor ikke bør se så svart på dem som har gjort dette før meg?

←

Vil det si at du aldri har vært forelsket i to menn samtidig (heldige du hvis du har av / på knapp på følelsene dine)

[Gjest regine]

Jeg er nok tilbøyelig til å være enig med trådstarter.... men ikke helt.

Ting KAN skje. Også ting man ikke hadde tenkt, og som ikke skulle skjedd. Dette gjelder jo ikke bare utroskap, det gjelder andre ting i livet også. Og jeg tror godt at man kan bli betatt av andre, selv om man lever i et aldri så godt forhold. Faktisk tror jeg det er lettere å bli betatt om man lever i et godt forhold enn om man lever i et dårlig forhold, rett og slett fordi et dårlig forhold tapper en for overskudd. Og overskudd behøves iallfall for å gjøre noe med betattheten.

Samtidig..... Vi har alltid en mulighet til å velge. Havner vi i en utroskapssituasjon, så velger vi om vi "tar den helt ut" og faktisk ER utro, eller om vi trekker oss, og ikke er utro.

har en først vært utro, så har en også valg: Fortsette/ikke fortsette utroskapen, fortelle/ikke fortelle sin partner.

En del ting i livet ble ikke som en hadde trodd - akkurat det vet jeg mye om. En del ting i livet skjer pga tilfeldigheter. Samtidig så mener jeg at akkurat utroskap så KAN man bestemme seg for at "det er greit for meg å være utro" eller "nei, jeg vil ikke være utro".

Jeg var utro i min ungdom, mot en daværende kjæreste. Det var ganske bevisst fra min side, og det var for å gi meg selv en grunn til å forlate kjæresten. Han var (og er) en kjernekar, men altså ikke "den rette" for meg. Og det er vanskelig å forlate en som er snill og grei. Men - når jeg "kunne" være utro, så MÅTTE jeg forlate han - aller mest for min egen del. JEG kunne ikke leve i et forhold hvor jeg så det som en mulighet å være utro, selv om jeg visste at han ikke visste om det.

Så konklusjonen på dette blir at jeg syns ikke du er naiv, trådstarter, jeg er vel ganske så enig med deg.

[Gjest Moonshadow]

Vil det si at du aldri har vært forelsket i to menn samtidig  (heldige du hvis du har av / på knapp på følelsene dine)

←

Saken var vel mer det at man ikke går til det steget å bedra sin partner. Heller gå ut av det du er i før du gjør noe med noen andre.

Ikke bygge opp under en forelskelse, heller trekke deg unna og ikke la følelsene vokse.

Elsker man partneren sin så skal man da ikke gå rundt å la seg selv bli forelsket i andre. Man merker jo det ofte ganske kjapt om det er en tiltrekkning. Da må man jo heller trekke seg unna før følelsene får mulighet til å blusse opp.

[Gjest regine]

nei, det var faktisk ikke ment sånn, men skjønner at det kan leses på det viset.

skal prøve å forklare.

Jeg kunne ikke leve i et forhold der jeg kunne være utro - dvs. ikke der jeg "kunne være utro" fordi vi hadde et åpent forhold -men fordi jeg kunne være utro fordi jeg egentlig ikke ville være i det forholdet.

Jeg avsluttet forholdet til daværende kjæreste relativt kjapt etter utroskapen (for the record besto det i klining på en fest, med en fyr som var like kjapt glemt). Poenget mitt var at når jeg "tillot" meg selv å havne i en utroskapssituasjon - ja da hadde jeg ingenting i et forhold å gjøre.

Skjønner?

Derfor mener jeg altså i dag - som en eldre og klokere... kvinne - at en kan bestemme seg for om utroskap skal skje eller ikke.

[Gjest Blubba]

Derfor mener jeg altså i dag - som en eldre og klokere... kvinne - at en kan bestemme seg for om utroskap skal skje eller ikke.

←

[Gjest Gjest]

Jeg kunne ikke leve i et forhold der jeg kunne være utro - dvs. ikke der jeg "kunne være utro" fordi vi hadde et åpent forhold -men fordi jeg kunne være utro fordi jeg egentlig ikke ville være i det forholdet.

Jeg avsluttet forholdet til daværende kjæreste relativt kjapt etter utroskapen (for the record besto det i klining på en fest, med en fyr som var like kjapt glemt). Poenget mitt var at når jeg "tillot" meg selv å havne i en utroskapssituasjon - ja da hadde jeg ingenting i et forhold å gjøre.

Skjønner?

Derfor mener jeg altså i dag - som en eldre og klokere...   kvinne - at en kan bestemme seg for om utroskap skal skje eller ikke.

←

De fleste kvinner skjønner. Men mange menn skjønner ikke. Der har du vel kanskje problemet?