Bursdagsfeiring

[kamela]

Mann og svigermor har bursdag på samme dag.

Svigermor og jeg treffes to ganger i året, jul og hans datters bursdag, da vi ikke har noe ok forhold. (det er det hun som har sørget for og det er han enig i).

Er det greit at han forsvinner til henne på selve dagen for å feire hennes bursdag (og selvfølgelig hans egen) og sier at jeg kan jo feire med han hvilken som helst annen dag.

Ser liksom ikke helt for meg sjarmen med å kaste til han presangen i det han går ut døra klokka 7.

Hva mener andre?

[Gjest Gjest]

Hva med at han feirer sammen med svigermor fram til et visst klokkeslett, så har dere resten av kvelden sammen? Eller hva med at dere legger feiringen til nærmeste helg?

Jeg hadde ikke laget noe problem ut av dette, hadde heller prøvd å finne en løsning som passer dere begge.

[Gjest Gjest1]

Jeg ser ikke problemet? Er jo ofte man ikke feirer bursdagen sin på selve dagen.

[Gjest Gjest]

La han stikke av om morgenen, men spis middag sammen og kos dere sammen resten av dagen.

Hadde det derimot vært din fødselsdag som var p¨samme dag som svigermors dag, hadde jeg forventet at han feiret med meg.

[kamela]

Dette er en helt vanlig hverdag. Hvis han stikker av på selv dagen, blir det rett til svigermor etter jobb og hjem klokka 21. Og da er han sliten og så er det kvelden.

Gjør stas på han ellers også jeg, så da blir det liksom ikke noe ekstra ut av det.

Sikker bare jeg som er litt sær *sukk*

[LittlePrincess]

Hadde det vore du som hadde hatt bursdag på same dag som svigermor, så hadde du hatt grunn til å verte sur om han prioriterte ho framfor deg (i alle fall om det vart gjort kvart år). Men dette er faktisk hans dag, og då bør du respektere ynskjet hans om å vere hjå mor si denne dagen då ho òg har bursdag. Som han seier så kan de to feire dagen hans kva dag som helst!

Eg hadde nok sett anleis på det om problemet var at han valgte å gå på fest med kompisane (utan at du fekk vere med) framfor å feire bursdagen sin saman med deg. Men dette er mor hans, og problema mellom deg og ho vil vel ikkje akkurat verte mindre om han aldri kom i bursdagen hennar pga deg!

[Gjest Gjest]

Mann og svigermor har bursdag på samme dag. 

Svigermor og jeg treffes to ganger i året, jul og hans datters bursdag, da vi ikke har noe ok forhold.  (det er det hun som har sørget for og det er han enig i).

Er det greit at han forsvinner til henne på selve dagen for å feire hennes bursdag (og selvfølgelig hans egen) og sier at jeg kan jo feire med han hvilken som helst  annen dag. 

←

Jeg snur litt på det her :

Om min far hadde sørget for at han ikke hadde et godt forhold til min kjære så hadde jeg aldri reist til min far for å feire vår felles bursdag.

Klarer han ikke å oppføre seg greit og vennlig mot den jeg elsker så får han feire sin dag alene.

Du er hans nærmeste pårørende og det ville, for meg, være naturlig å feire dagen sammen med partneren.

Min svigermor og jeg har ikke noe godt forhold. Heldigvis har min mann på ingen måte godtatt hennes oppførsel og han vet hvor hans lojalitet ligger.

Virker som din kjære bør løsrive seg litt fra sin mor.

Hvorfor enkelte velger å godta at ens foreldre ikke respektere ens partner er mer enn jeg forstår. I min verden kalles det

[kamela]

Jeg tror nok også en løsriving fra mor kunne være på plass, hun er nok en smule styrende/dominerende. Henne påvirkning var et tema før vi giftet oss også, og da sa han at det var jo ikke henne jeg skulle gifte meg meg.

Sånn i ettertid kan jeg jo lure litt

[Gjest Gjesta]

Hva med å rydde opp forholdet til svigermor?

[kamela]

Det hele startet med at hun kritiserte at det ikke var pyntet og gjort fint nok til barnebarnets bursdag hos oss. Kritikken ble spredt til de fleste. Etter det har jeg vært i bursdag hos henne en gang (uten å kritisere)., Når julen inntraff noen måneder senere ga jeg klar beskjed om at jeg ikke ville ha julefeiringen ødelagt av ei som skulle kritisere min pynting, hvorfor ikke alt hun har kjøpt inn til sin sønn var i bruk osv osv, og det var greit. Hun har deretter vært invitert i barnebarnets bursdager og vært i alle sammen, og vi feiret jul hos oss i fjor, og det gikk greit.

Damen er kjent for å ha en skarp tunge og har vært uvenner med mange opp gjennom årene. Sin forrige svigerdatter satt hun bare og snakket stygt om til meg før alt skar seg. Tonen ble en annen når hun klarte å gjøre seg lite velkommen hos meg! Mor og sønn har til tider også heftige krangler

Har foreslått at moren hans kanskje skulle be om unnskyldning for å komme med kritikk av forholdene hjemme hos oss, jeg har faktisk ikke gjort henne noe!

Etter hennes utsagn har jeg sikkert tatt sønnen fra henne, nå som han ikke ligger på sofaen hos mor annenhver lørdag/søndag og venter på middagen.

Livet er ikke alltid så greit!