De store ytterkanter

[Gjest Gjest]

Aner ikke hvordan denne overskriften skulle være , men jeg skal prøve å forklare det jeg har på hjertet.

Var samboer med en mann i over to år. Han tjente veldig bra,og det var ikke så mye vi manglet. Da vi flyttet sammen kunne han kjøpe alt vi trengte samme dag vi flyttet inn. Helt vilt syntes jeg. Uansett følte jeg kansje ikke at min sykepleier inntekt kontra dette hadde så mye betyding. At jeg rett og slett følte at jeg ikke bidro i det store og hele. Flyttet hjemme fra tidlig og har alltid klart meg selv, så dette var en uvant situasjon for meg. At det faktisk ligger noe i å vite min inntekt ikke var så viktig for fellesøkonomien gjorde noe med selvfølelsen .Min samboer sa hele tiden at han ønsket å bo slik og ville gjerne betale mer for det. Selv om vi hadde det bra sammen lenge, begynte jobbingen hans å tære på forholdet siden det ble mange sene kvelder. Det kom fram at han følte at siden han faktisk gjorde at vi levde så bra, at han hadde en slags førsterett på hvordan vi skulle tilbringe helger og ofte hos hans familie.Selv om han var snill og kjærlig mot meg, følte jeg ofte at han hadde noen holdinger og verdier som "kræsjet" med mine.Etterhvert ble det slik at han dro gjerne ut eller avtalte ting vi skulle gjøre uten å snakke med meg. Det hele endte i et sårt brudd.

Nå i ettertid har jeg truffet en herlig mann som jeg har det veldig bra sammen med. Vi har tid til hverandre og jeg trenger aldri å føle at jeg er i veien. Han har så utrolig mange gode kvaliteter og verdier som jeg setter høyt. Problemet er bare at han mye gammel gjeld som han sliter med å betale ned fra en vill ungdomstid. Han har aldri hatt familie til å hjelpe seg, og han jobber hardt for å kunne betale ned gjelden.Det skjærer meg i hjertet. Begynner nesten å gråte når jeg skriver dette. Han sier han har aldri hatt noen som har passet på han før. Mye av grunnen til de økonomiske problemene var at han hjalp venner i pengekrise i tidligere. Jeg har alltid ville være med å bidra økonomisk i forholdet, men her blir det meg som må ta meg av det meste . Jeg føler meg så slem som tenker mye på fremtiden og hvordan vi skal klare dette. Vi klarer oss nå, men det er vanskelig.

Føler jeg har vært i den ene ytterkanten fra den andre og vet at jeg aldri ville hatt noen andre enn kjæresten min.

[Leo]

Jeg har en samboer i noenlunde samme situasjon og i starten tenkte jeg mange av de samme tankene som deg. Selv om jeg var forberedt, må jeg innrømme at jeg vurderte å pakke sakene mine da jeg så hvor ille det egentlig sto til. Som du forstår, bestemte jeg meg for å bli og å gjøre noe med problemet. Det har jeg gjort og i dag er hans gjeld ikke noe problem i det hele tatt!

Nå vet ikke jeg hvor mye gjeld det er snakk om, men det finnes sannsynligvis mange muligheter for å få til en løsning dere kan leve med! Består f.eks. gjelden av mange smålån, kan den kanskje refinansieres og slås sammen til ett lån med en nedbetalingsplan det er mulig å leve med. Den kan også f.eks. "bakes inn" i ett evt. felles boliglån. (NB! Sistnevnte løsning krever krystallklare avtaler m.h.p. nedbetaling og eier-/ansvarsforhold!).

Det jeg vil frem til, er at det helt sikkert finnes løsninger på problemene som gjør at dere kan leve med dette og at det sannsynligvis ikke blir så tungt som du ser for deg nå! Jeg forstår likevel bekymringen din så inderlig godt!

(Er du registrert bruker og har lyst, må du gjerne sende meg en PM med konkrete spørsmål. Jeg får jo uansett ikke vite hvem du er og jeg kan ganske mye om dette. Hadde jeg ikke gjort det, tror jeg faktisk ikke jeg hadde sittet her i det hele tatt...)

[Gjest Gjest]

Hei Leo.Er desverre ikke medlem, men skal registrere meg snart. Vil gjerne sende deg et PM og forklare sitausjonen nærmere:) Setter veldig pris på at du tar deg tid å svare på spørsmål.

Mvh Trådstarter

[Leo]

Hei Leo.Er desverre ikke medlem, men skal registrere meg snart. Vil gjerne sende deg et PM og forklare sitausjonen nærmere:) Setter veldig pris på at du tar deg tid å svare på spørsmål.

←

Hei og god morgen!

Bare hyggelig hvis jeg kan hjelpe! Ser frem til å høre fra deg!

Ha en fin dag!

[Gjest gjest1]

Vist det er snakk om veldig mye gjeld og at han ikke tjener mye kan han søke gjeldsandering

[Gjest Gjest]

Har ikke så mye erfaring med dette, men skjønner at økonomiske problemer kan være ekstremt vanskelig i et forhold. Men det virker på din "nye" samboer at han tar dette seriøst og prøver å betale gjelda si så godt han kan, dvs at han ikke er uansvarlig. Da er det etter mitt syn mulig å finne løsninger, gjerne ved hjelp av banken og andre instanser. Ser du har fått gode råd over her, så ønsker dere lykke til:-)

[Gjest Gjest]

Penger, og da gjerne mangel på de - er desverre en faktor få av oss kommer forutenom. Jeg hadde lyst til å skrive; "Drit i det med penger, de betyr ingen ting" men det gjør de jo..

Slik jeg ser det, så kommer problemene den dagen en av dere føler det vanskelig å være den som bidrar for my ut av egen lomme, eller for lite. Greier dere å unngå dette, så er jeg derimot sikker på at alt kommer til å gå bra

Det er trist når noe så "tomt" som økonomi skal være det som gjør at det går til helvete mellom mennesker. Og i det jeg sier det, slår det meg at det i seg selv kansje er den vanligste problemstillingen vi har som mennesker på planeten vår, jorden. Trist, ja.