Flowery Skrevet 14. september 2006 #1 Skrevet 14. september 2006 Da jeg gikk gravid, gikk jeg to uker over. Den siste tiden var et hel*** mildt sagt. Jeg hadde en slags klaustrofobi hvor jeg følte at jeg måtte få dette overstått. Jeg følte meg tung, og som om "noe" hang på meg som jeg måtte "få bort". Jeg følte meg nesten kvalt! Høres sikkert rart ut, men slik var det. Uansett hva jeg sa, ville ikke sykehuset sette igang fødselen. Det viste seg når babyen var født at han har klaustrofobi også. Han takler overhode ikke å få noe over hodet. Han blir nærmest hysterisk når vi skal ta på en genser. Nå vet vi jo om det, så vi prøver å være raske når vi kler på ham. Men det er jo synd at han skal ha dette for av erfaring vet jeg at dette kan utvikle seg og bli verre og verre. Hvordan kan vi kurere det? Jeg selv er jo redd for heiser og slikt. Derfor tar jeg heis for å vende meg til det. Blir det det samme for ham? Til nå har jeg prøvd å leke med ham. At jeg tar noe foran ansiktet hans, mens jeg sier åååhh... så tar jeg det bort og så sier jeg bøhh.. Da ler han. Noen tips?
Gjest StoreSky Skrevet 14. september 2006 #2 Skrevet 14. september 2006 Err..altså. Det er HELT HELT vanlig at småbarn ikke fordrar å få noe over ansikt/hode, derfor mange klær er i omslagsvarianten... Tror faktisk alle barn/små barn hater å få noe over ansikt.
Flowery Skrevet 14. september 2006 Forfatter #4 Skrevet 14. september 2006 Hvor gammel er barnet ditt? ← Han er 5 1/2 mnd.
vips Skrevet 15. september 2006 #5 Skrevet 15. september 2006 Reaksjonen hans er ikke klaustrofobi, men en refleks, en slags forsvarsmekanisme alle spebarn har. Sett fra et overlevelsessynspunkt er det lite gunstig å få munn og nese dekket over, så de reagerer slik for å sikre seg åpne luftveier. Dette er noe han vil vokse av seg relativt snart.
Flowery Skrevet 15. september 2006 Forfatter #6 Skrevet 15. september 2006 Ok. Da får vi vente litt og se. Takk for svar.
Tiit Skrevet 17. september 2006 #7 Skrevet 17. september 2006 Kanskje det ville være lurt å snakke med helsesøster om de tankene som du har. Ikke fordi det er snakk om klaustrofobi på et slikt lite barn, men fordi det virker på meg som om du har noen tanker om at barnet ditt kan være påvirket av hvordan du psykisk hadde det under svangerskapet. Det virker litt underlig på meg, og kanskje det plager deg mer enn det som kommer frem her. Da kan det igjen bli noe du overfører til barnet ditt på en uheldig måte. Kanskje en samtale med helsesøster kunne hjelpe deg i forhold til dette. Dersom jeg overdriver dine bekymringer, håper jeg du tilgir meg for det.
Flowery Skrevet 17. september 2006 Forfatter #8 Skrevet 17. september 2006 Ikke slik at jeg tenker så mye på det, men tenkte at det var veldig synd for ham dersom han har fått det. At det mor gjør og føler under svangerskapet påvirker babyen er helt sikkert. Det har jeg sett eksempler på med han eldste. Ting jeg hadde dilla på når jeg gikk med ham, er ting som han spiser mye. Musikk som jeg hørte på, er musikk som han liker, osv.
Ian Skrevet 18. september 2006 #9 Skrevet 18. september 2006 At det mor gjør og føler under svangerskapet påvirker babyen er helt sikkert. ← Er det sant?
FrøkenHobart Skrevet 18. september 2006 #10 Skrevet 18. september 2006 Du kan vel ikke bare si ifra dine antakelser at din 5 måneder gamle baby har klaustrofobi? Dette er vel en diagnose som stilles av spykolog, lege el.? Jeg tror også som de andre svarer her det handler om refleks. Blir litt det samme som at han om ett år får diagnosen alvorlig depresjon når han er i første trassalder!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå