Bør sønner bo hos far og døttre hos sine mødre

[Gjest Meg]

Jeg lurer på om det er gjort noen undersøkelser på om sønner har fordeler/best av å bo hos far og døttre har fordeler/best av å vokse opp hos sine mødre??

Hvor mye har det å si for identiten til barna at de får bo sammen med en voksen av samme kjønn?

Vil det være det samme om barnet vokser opp med stemor/far av deres eget kjønn, eller med bilologisk far/mor?

Noen som vet, eller som har noen tanker rundt dette?

meg

[Gjest gjesta]

Jeg vet intet, men man bør også gjøre seg betraktninger om man vil skille en søskenflokk.

Jeg har selv en sønn og en datter som er oppvokst hos meg. Tror neppe de har tatt skade av det. Tror heller at det er viktigere hvordan man er som person enn hvilket kjønn.

Det er jeg som har tatt de med i skauen. Det er jeg som har fisket med de. Det er jeg som har lært begge to å bake kake.

[Gjest Gjest]

Jeg lurer på om det er gjort noen undersøkelser på om sønner har fordeler/best av å bo hos far og døttre har fordeler/best av å vokse opp hos sine mødre??

Hvor mye har det å si for identiten til barna at de får bo sammen med en voksen av samme kjønn?

Vil det være det samme om barnet vokser opp med stemor/far av deres eget kjønn, eller med bilologisk far/mor?

Noen som vet, eller som har noen tanker rundt dette?

meg

←

Ikke hørt om noe forskning på dette. Jeg tror det heller er viktig at man ikke splitter barna.

[Gjest Gjest]

Ikke hørt om noe forskning på dette. Jeg tror det heller er viktig at man ikke splitter barna.

←

PS jeg er jente og voks opp sammen med pappa og hadde aldri noe problem med det. Problemet hos oss var at forlderene våre ikke var på talefot og det er svært vanskelig for barna.

[Far til 2]

Jeg lurer på om det er gjort noen undersøkelser på om sønner har fordeler/best av å bo hos far og døttre har fordeler/best av å vokse opp hos sine mødre??

Hvor mye har det å si for identiten til barna at de får bo sammen med en voksen av samme kjønn?

Vil det være det samme om barnet vokser opp med stemor/far av deres eget kjønn, eller med bilologisk far/mor?

Noen som vet, eller som har noen tanker rundt dette?

meg

←

Jeg har ikke sett noen seriøs undersøkels av dette og tror derfor ikke at det er riktig utgangspunkt. Derimot har jeg hørt at både gutter og jenter har savnet sin mor eller far (avhengig av hvor de har bodd etter foreldrenes samlivsbrudd).

Jeg er ikke i tvil om at mange barn savner en farsfigur i hverdagen og at slikt samvær KAN hjelpe på deres identitsbehov. Men det er ikke avgjørende. Barn KAN klare seg med en anne mor eller far. Men savnet av sin riktige mor eller far vil nesten altid "plage" barnet. Et behov og ønske om sin opprinelse som de ikke får dekket fra en 3.part.

I forbindelse med at jeg var sykemeldt valgte jeg å stille opp på såkalt "juleverksted" da barna på skolen skulle lage julepresanger (det foregikk på dagtid). Og lite ante jeg om hvor populært det var at en mann møtte opp. Jeg var eneste mann i gruppen med 2 kvinnelige lærere og 2 mødre. Barna stod i en ring rundt meg og skulle bare ha hjelp av meg. De andre som skulle hjelpe til bare stod og lo og syntes hele opptrinnet var morsomt. Det samme syntes jeg på den tiden ettersom det var en periode da jeg var utestengt fra ungene. Situasjonene som oppstod kan gi et signal om at en del barn savner en farsfigur under oppveksten.

Men jeg tror altså ikke at gutter bør bo hos far og jenter hos mor, men at barn uansett kjønn, bør få impulser fra begge foreldrene. Noen barn er sterkt knyttet til sin mor. Andre til sin far. Men balansen skaper foreldrene i samarbeid med barnet og dette er det viktigste for barna. Dette er delaktig i at vi må slutte å frata barn retten til omsorg fra den ene forelderen.

[Gjest Gjest]

Jeg tror man skal være forsiktig med å skille søsken, at det er veldig viktig at barn har jevnlig kontakt med begge foreldrene sine, og at barna slipper å ta stilling til hvor de skal bo, og at barna får bli boende i sitt vante nærmiljø.

[Furstina]

Jag tror det är väldigt individuellt både för barnen och föräldrarna.

I PRINCIP tycker jag inte att man ska dela på syskonen utan hellre låta dem bo växelvis hos mamman och pappan.

För barnens skull skulle jag försöka att inte dela på dem alls, jag tror att de har större glädje på lång sikt att ha vuxit upp med varandra än med varsin förälder.

[Gjest Meg]

Jeg registrer at debatten er gått over på om at søsken ikke bør skilles, dette blir litt på siden av tema. Jeg er forsåvidt enig da, søsken bør så langt det lar seg gjøre få vokse opp sammen, men i disse mine, dine og våre barn tider så lar ikke dette gjennomføre. Noen barn her og noen der, forskjellige fedre osv

La oss si at dette er et enebarn da, bør man da ta hensyn til kjønn??

[kamela]

Noen foreldre gjør veldig lite med barna uansett om det er mor eller far og sønn eller datter, så her er det nok mye som spiller inn.

Jeg vil gjerne at min sønn skal trives på kjøkkenet, akkurat sånn som søstrene hans har gjort, og inviterer til baking mm. Det blir vel til at vi alle bidrar med det vi kan og har lyst til!

[Gjest Gjest]

Jeg tenker om barna trenger en av samme kjønn for identifisere seg med, det maskuline og feminine er da ennå forskjellig?

Likheten mellom hvordan menn og kvinner tenker.

Jeg ser ikke bare på hva man gjør sammen med barna, det finnes menn som baker og damer som kjører motorcross osv.

Synes alle at de kan møte både sønner og døtre med samme innlevelse? Kan en far være samme ressurs som en mor,for en datter med sin første mens og denne perioden? Kan en mor være til samme nytte som en far for en sønn i puberteten?

Noen som merker at deres barn trekkes ekstra mot den forelderen som er av samme kjønn?

[Gjest meg]

Innlegget over var av meg, trådstarter

[Gjest Elfrida]

La oss si at dette er et enebarn da, bør man da ta hensyn til kjønn??

←

Nei, det syns jeg ikke. Så lenge barnet har to foreldre vil man tro at begge kan tilføre barna viktige ting, og dersom den som har hovedomsorgen er av et annet kjønn enn barnet, kan den andre foreldren være en rollemodell for barnets kjønn like fullt, selv om de ikke bor sammen til daglig. Og i homofile par kan barnet få impulser om sitt kjønn (eller det andre) gjennom andre voksne rollemodeller.

Så viktig tror jeg ikke foreldrenes kjønn er at det skal gå foran andre hensyn. Og at den forelderen som har hovedomsorgen har samme kjønn som barnet tror jeg er helt uten betydning. Kanskje det til og med er bra at bostedsforelder og barn har forskjellig kjønn?

[Far til 2]

PS jeg er jente og voks opp sammen med pappa og hadde aldri noe problem med det. Problemet hos oss var at forlderene våre ikke var på talefot og det er svært vanskelig for barna.

←

Jeg tror det som er beskrevet i dette innlegget kan gjelde langt flere barn enn det vi tror. Jeg skulle imidlertid gjerne vist mer om denne spesifikke situasjonen.

Var du enebarn, bodde det søsken hos din mor. Var dette bror eller søster ? Etc, etc.

Barn er individielle mennesker på lik linje med oss voksne. Det betyr bl.a. at de vurderer ulikt, har forskjellige interesser, og forskjellige behov mht støtte og trang til selvstendighet. Dette er ikke avhengig av kjønn.

Jeg TROR at mødre er strengest mot sine døttre og fedre strengest mot sine sønner. På seg selv kjenner man andre . Noen barn er imidlertid "selvstendige" av natur, og i slike tilfeller KAN barn trives bedre hos foreldre av motsatt kjønn. I andre tilfeller, er det som beskrevet over, kansje ønskelig med litt støtte i en vanskelig pubertet, selv om dette også kan skape unødig konflikter i en vanskelig tid.

Jeg kjenner også til tilfeller der et av barna har flyttet til den andre forelderen. Kansje fordi kjemien av andre årsaker ikke har stemt. Dette har ført til at søsken har blitt "splittet", men så langt kan jeg ikke se at det har skapt problemer for noen parter.

Nå skal ikke jeg trekke inn valg av bosted i for stor grad igjen, men også dette tema synes å vise at det nødvendigvis ikke er riktig at barn skal bo bare et sted etter et samlivsbrudd. Barnas behov er så forskjellig og de individuelle interesser kan gå helt på tvers av dagens valg av bosituasjon. Også derfor bør valg av bosted være langt mer åpent enn i dag hvor barn mer eller mindre tvinges til en løsning en av foreldrene har valgt, og som kansje ikke er riktig for akkurat dette barnet.

Innlegget jeg referer til ovenfor viser at det er barn som trives best med utradisjonelle valg, noe vi som foreldre må ta inn over oss når politikerene nekter å gjøre det.

[Gjest Gjest]

Jeg tror det som er beskrevet i dette innlegget kan gjelde langt flere barn enn det vi tror. Jeg skulle imidlertid gjerne vist mer om denne spesifikke situasjonen.

Var du enebarn, bodde det søsken hos din mor. Var dette bror eller søster ? Etc, etc.

←

Vi er fire søsken som alle ble boende hos pappa. Jeg var eldst og min stemme ble hørt i saken.

Grunnen til at vi ble boende var fordi mamma valgte å flytte langt unna, og vi ønsket alle å bli værende der vi hadde vokst opp. Dette var grunn til at vi ikke ble med mamma, hadde hun blitt boende i området så vet jeg ikke hvem jeg ville valgt.

Er i ettertid glad for at jeg ikke ble røsket opp fra venner og nærmiljø i en slik vanskelig tid. Flere av oss har bodd hos mamma hele ferier senere med basen har alltid vært hos pappa.

Selvom om mine foreldre hverken er/var på talefot (er nå over 15år siden) så besøkte vi mamma et par ganger i måneden.

Når jeg ser på det mine foreldre gjorde så klandrer jeg dem for ikke å kunne la være å trekke oss inni konflikten ved å ikke kunne samarbeide.

Jeg synes også at det var feil av mamma å flytte så langt bort, hadde vært mye lettere om en ikke måtte sitte timesvis på tog hver gang vi skulle på besøk. Avstanden førte også etter hvert til at vi ikke kom på besøk de helgen vi skulle fordi at hvis vi skulle så gikk jo hele helgen bort og det var jo ikke populært på fotballagene, ski og andre aktiviteter som vi drev med.

Så skulle jeg noen gang bli skilt så skal jeg gjøre alt for å være på talefot pga barna og ikke flytte så langt unna at det kompliserer deres liv.

Er sjele-glad for at vi søskene ikke ble splittet for vi har vært til god støtte for hverandre opp i gjennom årene, tror kanskje vi er bedre venner enn det som er vanlig pga skillsmissen.

[Gjest Gjest]

Jeg som skrev over...

Og pappa har både bakt og tatt oss med i skogen, så han har vært flink til å pleie alles interesser.

[Furstina]

Nej jag tycker inte att barnets kön ska avgöra var det ska bo. Det borde vara helt andra faktorer som föräldranas förmåga till omsorg, boendet, omgivningen, barnets önskan etc.

Könet borde vara helt irrelevant.

Trots att jag har växt upp med båda mina föräldrar i samma hem tycker inte jag att jag fick särskilt med stöd, råd eller "hjälp" i samband med första mensen, preventivmedelsrådgivning eller detingbekymmer.

En mor och en dotter i puberten kan krocka rejält - det kan i och för sig en far och dotter också. Eller bli bästa väninnor... Men det är nog mer personlighetsfrågor än könsfrågor tror jag.

[kamela]

Når det gjelder pubertet, mens osv. tror jeg nok at den av samme kjønn har mest å bidra med. Men det er jo sånt foreldrene kan snakke sammen om og være enige om hvem som tar opp med barnet.

[Far til 2]

Jeg synes det er veldig interesant at de fleste av mine meninger mht bosted etter samlivsbrudd blir bekreftet av gjest.

Jeg sier ikke at alle har de samme ønsker, behov og muligheter som gjest og hennes 3 søsken, men heller at det viser at også en pappa kan gjøre en helt OK jobb som bostedsforelder.

Men det viser det at flytting over lange avstander er noe en del barn ikke har ønsker om i utgangspunktet. Stabilitet i eksisterende miljø er viktigere.

Det oppstår også konflikter når en av foreldrene flytter langt, noe barn blir skadelidende for. Også gjest antyder at at kunne vært ønskelig å beholde begge foreldrene i sitt eksisterende nærmiljø.

Alt dette er punkter jeg er enig i. Det er ikke dermed sagt at det gjest og jeg føler er riktig er riktig for alle andre. Men vi kan heller ikke avvise at det kan passe fler enn de barn som i dag blir pålagt andre løsninger.

Bosted etter samlivsbrudd er med andre ord ikke noe som bør bestemmes utifra kjønn (på barn eller voksne), men noe som må tilpasses hvert enkelt individ. For å få til det må vi gå bort fra dagens praksis hvor barn kan nektes den løsning som passer dem best.

[Gjest Fjellsippa]

Barnets kjønn skal absolutt ikke avgjøre hvor barnet skal bo. Min sønn har en far som aldri stiller opp, og som i det hele tatt ikke egner seg til å være far. Hvis kjønn da skulle avgjort hadde det vært barnemishandling.

[Far til 2]

...

Hvis kjønn da skulle avgjort hadde det vært barnemishandling.

←

Enig. Men foreldrenes kjønn skal heller ikke bestemme hvor barnet skal bo. Desverre så har foreldrenes kjønn blitt en del av argumentasjonen for at barn må bo hos den ene. Det er dermed ikke urimelig at trådstarter tar opp problemstillingen. Hun benytter kun "en omvendt problemstilling" til dagens argumentasjon for at barn skal bo hos mor.

Det er ionnlegg i denne tråden hvor det argumenteres for å bo hos far, selv om ikke kjønn er utgangspunktet for dette valget. Det viser uansett at mange barn, sansynligvis langt flere enn i dag, kan ha stor glede av å bli boende hos far.