Å leve med en manisk depressiv...

[frustrasjonsfrua]

Hjelp! Jeg elsker en mann som er manisk depressiv... Jeg mener, virkelig elsker, men er det virkelig mulig å bare være den sterke i et forhold...? Det handler vel om å gi..., men også om å få? Har holdt ut noen år nå, men vet sannelig ikke om det er verdt det... Er sliten. Trenger en skulder å gråte på jeg også av og til. Som nå... Hadde han vært "oppe" kunne jeg sagt det til ham. Men han er i kjelleren og vil få det enda værre om jeg viser at jeg trenger ham.

Noen her inne som skjønner hva jeg snakker om? Som har noen gode råd...?

[Gjest Gjest]

Jeg forstår ikke hvordan det er å LEVE med en som er manisk dep., men du trenger en psykolog eller en å snakke med. En venn av meg har en dame som er psykotisk par ganger i året, og legene på klinikken sa at han burde få seg en å snakke med.

Jeg har jobbet i helsevesnet og vet hva manisk dep. betyr. De vet det selv også.

Men jeg er ikke utdannet og kan ikke gi deg noe generelt råd.

Men jeg kan gi deg en internet trøsteklem.

[Fisherman]

Skjønner litt av det du sliter med, hun jeg elsker er også manisk depressiv, det er tungt mange ganger, og jeg lurer på hvorfor jeg holder ut noen ganger. Men så ser jeg hvor glad hun er i meg, og hvor hardt hun jobber med seg selv for komme ut av de depressive periodene.

Manier og depresjoner kan arte seg veldig forskjellig og jeg vet ikke hvordan de oppleves for den du er glad i, men ofte er det like slitsomt å være redd for hvor dyr manien blir, som det å samle opp restene av en suicidal kjæreste.

Vet dessverre ikke om noen god støtte for oss kjærester, var på møte i en forening for pårørende i psykriatrien (Oslo), men fikk inntrykk av at det stort sett var foreldre som var aktive der.

Jeg har prøvd å ha mine rom der jeg er for meg selv, det hjelper noe. Ellers så håper jeg du har noen gode venner du kan støtte deg litt på. Selvfølgelig føles det ikke så godt å utlevere kjæresten til felles venner. I mitt møte med psykriatrien ble jeg anbefalt å oppsøke fastlegen min og prøve å få et godt forhold der. Han kan også henvise videre i systemet.

Har ikke følt behovet for å teste dette hjelpeapperatet fordi ting har gått bedre nå i det siste. Det som gir meg påfyll er også takknemmeligheten og gleden min kjære stråler for det jeg gjør. Det at jeg kan utgjøre en forskjell, og at det betyr så mye hos henne jeg er så glad i.

[Gjest en med dårlig erfaring]

Det kommer veldig an på hvor skiftende stemmeleie han faktisk har. Om han er depressiv eller manisk veldig ofte, så er det selvsagt vanskeligere enn om han er riktig medisinert og stabil.

Søk på Bipolar på dette forumet, så finner du en tråd hvor blant annet jeg har svart. Dessverre har jeg ingen gode erfaringer å dele. Det ble for tøft for meg, jeg ble nærmest deprimert selv av forholdet.