Felles etternavn?

[Gjest Anonymous]

Jeg blir veldig provosert av de som sier at man er uselvstendig fordi om man skifter navn! Nettopp fordi jeg er veldig trygg p[ meg selv og er selvstendig, klarer jeg aa overse disse holdningene, og vise tryggheten min paa andre maater enn gjennom navnet! Hvis man har saa stort behov for aa vise selvstendighet paa den maaten, har man langt stoerre problemer synes jeg.

[Gjest Anonymous]

Hei. Vi har ingen konkrete gifteplaner foreløpig. Men jeg har allerede bestemt at hvis/når jeg gifter meg med samboeren min vil jeg ha hans etternavn. Vi har begge to lange etternavn som ikke på noen måte kan kombineres.

Jeg er litt enig i innvendingene som kommer i forhold til identitet og selvstendighet, men jeg synes det teller mye mer at hele familien heter det samme til etternavn. Blir vanskeligere ellers, synes jeg.

[monja]

jeg synes det er både gammeldags og uselvstendig

Da finnes det jammen meg mange gammeldagse og uselvstendige kvinnfolk i denne verden....

......men det er jo forsåvidt greit at ikke alle mener akkurat det sammen da.....

[Løven]

Jeg skal ta etternavnet til min mann. Og jeg skal ikke ha mitt eget i det hele tatt. Kan godt forstå de som har sjeldne etternavn og slektsnavn, ikke vil bytte. Men når man heter noe som flere tusen i landet gjør, så har jeg ingen betenkeligheter med å bytte navn. Synes det er helt naturlig for meg, og en koselig tradisjon.

[Arwen]

Jeg kommer til å ta min manns etternavn når vi gifter oss. Skjønner egentlig ikke hva som er uselvstendig med det..?..?

Synes det er koselig å holde på tradisjoner + at jeg vil at det skal "vises" at vi nå har blitt en familie.

[Salamandra]

Jeg har bestemt meg nå.. jeg beholder mitt etternavn som mellomnavn og tar hans -sen navn som etternavn.

Ikke fordi jeg er uselvstendig, men av praktiske hensyn.. :D

Frk. Busybody

[Gjest Anonymous]

Kjære frk Busybody;

du velger altså å ta din manns etternavn av "praktiske grunner"

samtidig som han sier at det ikke kommer på tale for han å ta ditt..

hvor er hans praktiske tilpassning..

Hvorfor tror du egentlig at han nektet så bastant? Fordi det ikke har annet enn praktisk betydning?

Nei! Han nektet fordi det faktisk betyr noe.. Veldig mange menn ville se på det som totalt nedverdigende å skulle ta konens navn..

Der ligger det en stor forskjell..

Når det skjer at menn tar konens etternavn får de som noen over han nemt kommentarer om at "likestillingen har gått vel langt", men når DU velger å ta hans navn så har det plutselig ingenting med likestilling å gjøre?

patetisk

[Kakka]

Jeg beholder mitt etternavn som mellomnavn og tar min kjæres etternavn.

Vi har et barn sammen og han har bare farens etternavn. Slik at barna våre får bare et etternavn.

Jeg synes det er fint å ta min manns navn.

Synes det symboliserer at vi er familie. Også vet jeg at han er veldig glad for at jeg tar navnet hans. Ved siden av morgengaven får han et dørskilt hvor det står "Her bor familien ......."

Hilsen Kakka

[Charly]

Hei Susie

Du skriver: Er det flere enn meg som mener det er helt naturlig å skifte navn når man gifter seg??

Ja, for meg er det det - jeg er kjempestolt over å ha blitt hans kone!

Du skriver: Vi har bestemt oss for at begge tar begge sitt.. Mitt til mellomnavn og hans til etternavn. Jeg har et kort etternavn, så det passer greit sammen.

Det hadde vi også lyst til, men norsk navn lov gir ikke rom for det.

Du blir nødt til å ha ditt etternavn som mellomnavn, og hans som etternavn og han beholder bare sitt eget. Skjønner?

Men det jeg har opplevd er at det er så mange som reagerer på det. Det er så gammeldags, uselvstendig osv... Den verste kommentaren jeg har fått er: Hva når dere skilles da? NÅR?? Hvorfor tror dette mennesket at jeg gifter meg?

Den har jeg hørt også og jeg reagerte akkurat på samme måte.

Jeg står da ikke å sier JA til presten uten å vite at det er det jeg STÅR FOR!!!

Med hensyn til det å beholde hver sitt navn etter at man gifter seg, for de som velger det - jeg respekterer det og FORSTÅR det i de tilfellene hvor det ikke er første gang man gifter seg - eller at man er litt oppe i åra.

Da er det greit å beholde sitt eget navn, hvis man har en karriere og et navn som er kjent innen den osv. Men dem om det valget.

Jeg er fornøyd med vårt valg, selv om mannen min ble litt lei seg da vi fant ut at han ikke kunne ha mitt som mellomnavn.

[Gjest Anonymous]

Hei Susie

Med hensyn til det å beholde hver sitt navn etter at man gifter seg, for de som velger det - jeg respekterer det og FORSTÅR det i de tilfellene hvor det ikke er første gang man gifter seg - eller at man er litt oppe i åra.

Da er det greit å beholde sitt eget navn, hvis man har en karriere og et navn som er kjent innen den osv.

Jeg håper at du forstår folk som beholder sitt eget navn på tross av disse tilfellene du nevner.. Din egen mann gjør jo til og med det

Mitt råd til dem som vil bytte navn;

prøv å forestille deg at du var mann.. ville du tenke på samme måte da?

hvorfor mener dere at en kvinne og en mann skal tilpasse livet sitt etter et bryllup på ulike måter?

[Gjest Anonymous]

Dette er et lite dilemma. For det første har min tilkommende ikke mindre enn 4 navn' date=' to fornavn og to etternavn. To etternavn har han fordi hans foreldre valgte å ikke ha felles etternavn.[/quote']

Han har sikkert ikke to etternavn, men et etternavn og et mellomnavn. Man har to etternavn hvis disse skrives med bindestrek. Normalt er det bare etternavnene som går videre til barnet og oftest blir farens etternavn barnets etternavn og morens etternavn barnets mellomnavn.

Selv kommer jeg til å beholde mitt eget navn og eventuelle barn får mitt etternavn som mellomnavn og min sambos som etternavn.

[monja]

Du skriver: Vi har bestemt oss for at begge tar begge sitt.. Mitt til mellomnavn og hans til etternavn. Jeg har et kort etternavn, så det passer greit sammen.

Det hadde vi også lyst til, men norsk navn lov gir ikke rom for det.

Du blir nødt til å ha ditt etternavn som mellomnavn, og hans som etternavn og han beholder bare sitt eget. Skjønner?

Den nye navneloven har åpnet for at begge kan ha begge sitt etternavn etter at man er gift. Men jeg tror dere må ha bindestrek mellom dem da. Da regnes det som ett navn.

[Gjest Anonymous]

Jeg kommer nok til å beholde mitt eget etternavn (har et veldig sjeldent et) Men det har forsåvidt samboeren min også...

Gutten vår har mitt navn til mellomnavn og samboerens til etternavn.

Klarer ikke helt å skjønne at man liksom skal "vise" at man er blitt en familie med å ha samme etternavn...?? Vi er da en familie nå, til tross for at vi ikke har samme etternavn, og ikke kommer til å få det heller selv om vi blir gift

[Gjest Anonymous]

selv om selvfølgelig alle som beholder hver sine etternavn skal få min fulle respekt (de andre får det IKKE!)

så synes jeg det er litt trist at det virker som om barna nesten uten unntak får farens etternavn som "virkelig" etternavn..

jeg savner litt mer kjønnsnøytral fordeling på hva som blir mellomnavn og hva som blir "virkelig" etternavn av mor og fars navn når barnet skal få begge deler (som jo er det eneste naturlige.. de er jo begge dets foreldre)

[Susie]

Hei Susie

Du skriver: Vi har bestemt oss for at begge tar begge sitt.. Mitt til mellomnavn og hans til etternavn. Jeg har et kort etternavn, så det passer greit sammen.

Det hadde vi også lyst til, men norsk navn lov gir ikke rom for det.  

Du blir nødt til å ha ditt etternavn som mellomnavn, og hans som etternavn og han beholder bare sitt eget. Skjønner?  

.

Er det virkelig slik??

Jeg har jo fylt ut papirene til kirken med at han skal hete xxxxxx xxxxx og jeg skal hete xxx xxxxxx (det samme:)

Der var det ingen som sa noe til det!

Når vil vi evt. få avslag på det da??

[Gjest Anonymous]

Jeg ville også hatt samme etternavn som min mann om vi skulle ha giftet oss. Men problemet hos oss er vel heller hvilket navn man skal ta. Det vanligste før var jo å ta mannens navn, men det er vel ikke like vanlig lenger eller...????

Jeg skal gifte megi juli,mn jeg kommer ikke til å ta mannen mitt sitt navn,for jeg føler det er min identitet, og det vil jeg beholde.

[Gjest sollys]

Jeg skal gifte meg i Juli, men jeg kommer ikke til å ta hans navn,for jeg føler etternavnet mitter min identitet og den vil jeg ikke gi slipp på.

[Salamandra]

*lar meg absolutt ikke affisere av å bli kalt patetisk*

Nå er det faktisk sånn at JEG vil at flere av oss i familien skal ha det samme navnet, det er mer praktisk sånn, særlig siden sønnen min fra et tidligere forhold heter noe helt annet til etternavn.S

amboeren er fornøyd med navnet sitt, og vil ikke ha mitt som mellomnavn.. Neivel, det får jeg ikke gjort noe med.

Det er tross alt ikke en kjempe-big deal.

Jeg vil heller ikke ha bare hans navn til etternavn heller, men kan strekke meg til å legge hans til mitt eget.

Fire forskjellige etternavn i samme familie blir litt tungvint synes jeg da.. (ligger litt foran i tid og bestemmer navn til fremtidige barn, jeg )

Hadde jeg ikke følt det sånn hadde jeg selvsagt bare beholdt mitt eget.

Hvis noen tror jeg er en underkua kjerring som er lenka til kjøkkenbenken fordi jeg velger å ta hans etternavn i tillegg til mitt eget, da er det jo egentlig ikke jeg som har et problem..

Frk. Busybody

[Gjest Anonymous]

Denne diskusjonen kommer om igjen og om igjen og om igjen og...ja !

Jeg skiftet navn da jeg giftet meg. Vekk med begge mine tidligere etternavn, inn med et nytt. Har fått endel negative reaksjoner på dette. Når jeg forklarte at jeg hadde lyst til å bytte navn, at jeg syntes det var et fint navn, at jeg ikke er redd for å miste min identitet blablabla så var de fortsatt negative. MEN - når jeg da sier ...."dessuten har jeg byttet til et veldig sjeldent navn, som vi ikke ønsker skal dø ut" - DA er det pultselig greit. Det er noe med prinsipper...først er jeg bakstreversk og gammeldags og kvinneundertrykkende - men når navnet er sjeldent, da er det greit . Det er en pussig sak. Synes man prinsipielt at det er likestillings-fiendtlig å skifte navn hjelper det vel ikke at det er sjeldent ! Rare folk.

[Gjest Anonymous]

Du får trøste deg med at jeg ikke er så rar da.. Jeg synes fortsatt det er latterlig av et voksent menneske å bytte etternavn..uansett hvor sjeldent det er...

Dersom man ønsker å ta vare på et navn fordi det er spesielt eller noe, så er jo poenget å gi det etternavet til evt barn.. Dere har jo alt navn.. hva er galt med dem?

Ja folk er veldig rare.. som kan finne på å påstå at det er romantisk eller praktisk eller noe annet patetisk fjas å følge en totalt likestillingsfientlig norm som i det formellt liv gjør mannen og kvinnens tilpassingn til en ekteskapsinngåelese til to ulike roller

Det er omtrent like symbolsk som om bare kvinnen skulle bære giftering. En ekkel tanke