Anonym melding til BV

[Gjest Gjest]

Hei.

Jeg har tidligere skrevet et innlegg her pga av at jeg var så fortvilet fordi min søster trodde jeg hadde meldt henne til barnevernet.

Vi har i alle år hatt et kjempefint søskenforhold, det har aldri vært noe tull eller uvennskap mellom oss.

Helt til i fjor..........

Da forandret det seg uten at jeg skjønte noe.

De kom aldri på besøk utenom til bursdager, aldri en tlf derfra, samme hva vi gjorde var det null respons.

Men så for ei ukes tid siden kom det frem at noen har meldt de til BV i fjor sommer, de har hele tiden trodd det var oss, noe det ikke var.

Noe av grunnen til at de trodde det var meg var at på en bursdag der like etterpå var jeg så "rar" ikke vet jeg, men jeg hadde ikke sagt "hei" med en gang også hadde jeg sett i gulvet, jeg kan ikke huske det :klø: Men det kan hende jeg var i dårlig form fordi jeg var gravid da, var veldig mye syk.

Vi har snakket en del om det, men jeg føler meg ikke renvasket selv om min søster sier hun tror på meg.

Så etter et råd fra en av dere tok jeg kontakt med BV for at de kanskje kunne skrive en bekreftelse på at det ikke var meg, men det gikk ikke

Grunnen til det var at siden de ikke hadde fått vite hvem det var på møte der så var den som meldte fra enten anonym eller at de ikke vill stå frem med hvem de var. Så selv om BV vet navnet kunne jeg alikevel ikke få noen bekreftelse :klø:

Så kjære dere alle som har tenkt til å melde folk til BV vær så snill å stå for det dere gjør og ikke meld i fra anonymt.

Den som blir meldt kommer til å lure fælt på hvem det er å mistenke alle de kjenner, det kan bli et helvete.

Selv om det mellom oss blir bra så vil det hele tiden være noe som er ødelagt mellom oss bare for de noen som var så feige å ikke torde stå for det de gjør.

[Gjest Blondie65]

Vel ...

Jeg hadde ALDRI meldt min egen søster til Barnevernet uten å snakket med henne om saken først. Det håper jeg at min søster vet - og at hun faktisk ville godtatt den forklaringen.

Jeg synes det er rart at et godt søskenforhold skal bli ødelagt av en sånn mistanke. At man kan mistenke ens egne for å gjøre det er en ting - men da ville jeg på et tidlig tidspunkt ha sunget ut og spurt rett ut om det var vedkommende som hadde gjort det.

En annen ting er at hvis min søster helt plutselig var blitt fjern og aldri hadde ringt så hadde JEG plukket opp tlf og spurt om hva som var galt. Dermed hadde man fått katten ut av sekken på et tidligere tidspunkt.

Jeg skjønner godt at folk ønsker å melde fra anonymt - og det må det faktisk være anledning til. At det skal være nødvendig for deg som søster å ha en bekreftelse fra barnevernet for å bli trodd finner jeg utrolig.

Jeg skjønner at situasjonen er vond, men jeg skjønner ikke at et godt familieforhold uten problemer fra før skal ende opp med slike sår pga en slik feiltolkning.

[Gjest Gjest]

En annen ting er at hvis min søster helt plutselig var blitt fjern og aldri hadde ringt så hadde JEG plukket opp tlf og spurt om hva som var galt. Dermed hadde man fått katten ut av sekken på et tidligere tidspunkt.

←

Jeg har tatt det opp flere ganger, lurt på om det er noe galt men da har hun nektet for det.

Hun har hele tiden vært blid og snakket med meg når vi har møttes eller jeg har ringt.

Hun og hennes mann har tatt det opp med flere rundt oss om at de var helt sikre på at det var oss, men de har bedt de om å holde kjeft om det overfor oss.

Så jeg og min mann er veldig skuffet over dette, min andre søster har visst det og min manns søster har visst det. Hvem flere som har visst dette vet jeg ikke, men du kan si jeg føler meg temmelig misstenkeligjort.

Er ikke akkurat så moro å få skylda for noe slik, og at de har spredt det utover det er ille. Veldig sårende er det.

[Trebarnsmor]

Om dette var meg, så hadde jeg nok bedt min søster til en aften oss alene. For å snakke. Uten alkohol så klart. Og så fortalt akkurat hva som hadde skjedd i mitt tilfelle. Og jeg hadde nok grått mine tårer (virkelige tårer), ikke noe skuespill. For jeg hadde tatt dette enormt belastende. Jeg hadde sørget for at mine barn sov eller var hos venninne eller noe. Kanskje min mann kunne vært her. Så kunne vi alle sittet og snakket om dette. Forklart og snakket.

Om dette ikke hadde gjort noen som helst fremskritt, så vet jeg ikke hva jeg skulle gjort. Hadde nok holdt meg unna søsteren min.

Men samtidig så vet jeg ikke. Det er grusomt vanskelig. Men jeg tror faktisk at min søster hadde trodd meg og min mann. For vi alle har enormt respekt for hverandre. Hun hadde visst at om det var meg, så hadde jeg først gått til henne. Jeg hadde ikke gått bak ryggen. Og det vet hun. Det samme gjelder henne. Hun hadde snakket med meg om det først.

Men nå handler jo dette om dere to. Det er umulig for oss utenforstående å kunne helt forstå det. For jeg har kun erfaringer fra der jeg står ang min søster. Jeg aner ikke hvilket forhold du og din søster har hatt fra før. For et dilemma. Jeg håper dere finner ut av det.

Det beste er å snakke.

Jeg er helt imot anonym melding. Fordi det kan skape så mye dritt innen familier og annet. Jeg mener at som et voksent menneske, så har vi plikt å melde fra om ting ikke er som det er. Å ta slaget i trynet, er bedre enn et barn lide. Sånn føler jeg. Anonym melding kan føre med seg så mye dritt. Opplevde en gang selv, å bli mistenkligjort. Heldigvis varte det ikke lenge. Kun i en dag, til menneske fant ut hvem det var. Men herregud så utrolig ubehagelig.

Endret 14. september 2006 av Trebarnsmor

[Gjest Gjest]

Hvis barnevernet har vært i kontakt med søsteren din kan de vel selv fortelle henne at det ikke var deg ? Skjønner godt at du ikke får noen skriftlig bekreftelse, men muntlig bør de vel kunne bekrefte overfor henne hvem det ikke var.

[Gjest Gjesta]

Hvis barnevernet har vært i kontakt med søsteren din kan de vel selv fortelle henne at det ikke var deg ? Skjønner godt at du ikke får noen skriftlig bekreftelse, men muntlig bør de vel kunne bekrefte overfor henne hvem det ikke var.

←

Det er vel ikke sikkert de kan det. Hvor anonymt blir det hvis aktuelle personer skal ellimineres bort?