Typen har få venner

[Gjest Gjest]

Hei!

Bare lurer litt jeg

Hadde det betydd noe for dere at kjæresten din hadde få venner (blitt mobbet tidligere og hadde gjerne ikke verdens beste selvtilit, det gjorde det vanskelig for han å få seg venner.)

Er det ikke tross alt han som betyr noe og ikke mengen venner???

[Gjest gjest1]

Det betyr da ingenting! du dater ikke vennene hans, men han!

[Susannah]

Hvis jeg forstaar spoersmaalet ditt riktig: Jeg tror en fint kan ha et forhold med en som har faa eller ingen venner. Men det er ogsaa viktig med et sosialt liv utenom forholdet, saa ikke la dette foere til at du dropper dine egne venner, det vil du angre paa senere.

[Gjest Cosmic Girl]

Det bør da ikke være noe problem for dere at han ikke har venner. Han kan jo være et flott menneske likevel.

Det eneste jeg hadde passet meg for, dersom kjærsten min ikke hadde hatt noen venner, er å ikke inkludere han for mye i mine venner. Ville passet på å fortsatt ha alene-tid med gode venner, hvor han ikke er inkludert. Så får han jobbe aktivt med å skaffe seg venner utenfor din vennearena.

[Gjest Neffi]

Jeg har mange flere bekjente og sosiale kontakter enn min kjäreste. Han har "kjente" han treffer i butikken osv, men ingen han har kontakt med. Han har 3-4 goder venner, mens jeg også har det samme antallet gode venner...

Iblandt er det slik at den ene parten har lettere for å komme i kontakt med andre, men den andre parten igjen setter pris på gode gamle venner, som har värt inventarie i årrekker.

Vi er forskjellige - det viktigste er at man godtar det, og at det stemmer overens med dine prinsipper om hvordan ditt sosiale liv med kjäresten skal väre. Dere kan jo også skaffe dere "felles" venner! Sånn pleier å gå seg til etterhvert som/om dere får et trygt forhold og trives med hverandre.

Endret 12. september 2006 av Neffi

[Carrot]

- blitt mobbet tidligere og hadde gjerne ikke verdens beste selvtilit -

Er det ikke tross alt han som betyr noe og ikke mengen venner???

←

Selvtillit er vel en viktig grunnsten i et forhold, for uten selvtillit er det vanskelig å ha tillit til andre - og få men gode venner er av større verdi enn mange overfladiske venner....

[Gjest gjest1]

Jeg er en typisk "vi"-person, og det hadde ikke gjort meg noe dersom fyren var venneløs. Hvis han var preget av mobbingen på andre måter, som hemmet livene våre (f.eks. depresjon, angst el.l.), ville det vært et større problem for meg.

[fiolen]

Om han har mange eller få venner spiller vel ingen rolle, så lenge der gir dere selv tid hver for dere innimellom???

[Gjest Chantal]

Det hadde jeg ikke brydd med noe om.

[Gjest Gjest]

Vet ikke helt, jeg. Ei venninne av meg var sammen med en som virkelig ikke hadde venner, bortsett fra én stakkarslig fyr som han i tillegg klarte å ødelegge vennskapet med over tid. han hun var sammen med satt for det meste hjemme, fant aldri på noe (unntatt å gå på kino fra tid til annen) og gjorde seg også veldig avhengig av kjæresten. Etter at hun gjorde det slutt sendte han henne ubehagelige brev i mer enn et år etterpå, og baksnakket henne til deres felles bekjnte (den stakkarslige, men tross alt hyggelige fyren). Særlig det at man risikerer at en person klynger seg til deg hadde jeg vært redd for, hvis det var snakk om en helt uten venner.

Men ellers, om han har få eller mange spiller ingen rolle, ei heller om han treffer dem sjelden elelr relativt ofte. Samboern min har noen gode og veldig hyggelige kamerater, det synes jeg er bra. Selv har jeg også noen gode venner, men jeg treffer dem ikke ofte da jeg bor på en annen kant av landet enn dem.

[pusla]

Jeg har ikke så mange venner, men føler ikke at det er noe problem i forholdet vårt. Det viktigste er at man gir hverandre frihet og at man kan tilbringe tid på hver sin kant med sine venner uten at det byr på problemer.

Jeg har tidligere vært sammen med en mann som ikke hadde særlig venner eller nettverk i byen han bodde i, og han syntes veldig synd på seg selv. Han forventet at jeg skulle tilbringe nesten all tid sammen med han, og taklet veldig dårlig at jeg tilbrakte tid med mine venner uten han. Dette ble veldig vanskelig for meg, da jeg fikk dårlig samvittighet når jeg gjorde mine ting og visste at han satt hjemme og var deppa og sint. Så hvis dette med få venner får slik innvirkning på forholdet, så kan det være usunt. Men ellers synes jeg ikke det har noe å si.

[Gjest Gjest]

Ja det betyr noe, om det betyr noe for han. Ellers betyr det ingen verdens ting.

[Gjest Gjest]

Ja, og Å? Hvis han trives med det er alt flott. Alle er ikke som deg. Noen av oss liker å ha få venner og lite sosialt etter jobb.

[Gjest Revenka]

Jeg er super asosial pg trives med det. Har nok med meg selv og mitt (samboeren og bikkja), men tar gjerne kafeturer med venner selv om det ikke skjer så ofte. Samboeren min er veldig lik meg. Har ikke behov for å omgås mange. Like barn leker best?

[Gjest gjest1]

Det kommer an på.

Selv kan jeg gjerne ha en venneløs kjæreste. Så lenge han ikke bruker meg som "venneerstatning". Så lenge han har sine ting (hobby, oa) er det helt ok.

[Gjest gjesta]

Jeg har tidligere vært sammen med en mann som ikke hadde særlig venner eller nettverk i byen han bodde i, og han syntes veldig synd på seg selv. Han forventet at jeg skulle tilbringe nesten all tid sammen med han, og taklet veldig dårlig at jeg tilbrakte tid med mine venner uten han. Dette ble veldig vanskelig for meg, da jeg fikk dårlig samvittighet når jeg gjorde mine ting og visste at han satt hjemme og var deppa og sint. Så hvis dette med få venner får slik innvirkning på forholdet, så kan det være usunt. Men ellers synes jeg ikke det har noe å si.

←

Nesten sånn hadde jeg det og. Det ble et problem etter hvert. Begynte å få kritikk fordi jeg valgte å gjøre ting alene med mine venner. Gradvis så ble jeg redd for å si at jeg skulle det og det med mine venner. Droppet ting som jeg egentlig hadde veldig lyst til.

Aldri mer. Jeg vil ha en mann med eget liv og interesser. Jeg vil ikke være noens selskapsdame.