Kjærlighetssorg, mitt liv på en a4-side. Råd ?

[kim84]

Hei.

Tusen takk for en fantastisk side.

Historien min starter for 5år tilbake da jeg endelig møtte den personen jeg trodde jeg ville leve livet mitt med. Men sånn ble det altså ikke. Løgner og utroskap ble en del av våres forhold etter 3år med kanskje verdens beste tid. Livet mitt var ødelagt og jeg gikk igjennom en utrolig tøff tid med selvmordstanker og venner som gikk ifra meg. Det som gjør at jeg forsatt ikke har kommet over det er fordi at vi har vært frem og tilbake, frem og tilbake i 2år, helt til jeg innså at jeg ikke kunne leve sånn. Hun visste godt hvor hun hadde meg og jeg tilgav alt det onde hun gjorde mot meg. Jeg har aldri hatt det så vondt før.

Så, jeg bestemte meg for å komme meg vekk, få meg nye venner og prøve å starte et nytt liv. Fra før av hadde jeg et par kamerater i sør så jeg hørte litt med de og fant ut at en av de skulle flytte for seg selv. Det ble da bestemt at vi kunne flytte inn i samme leiligheten noe som gjorde meg veldig glad, sånn at jeg slapp å være "alene".

Tiden har nå gått, og tanken på hva som hendte med eksen min er der forsatt. Vi hadde kontakt frem til april i år. Nå har jeg ikke hørt noe fra henne siden. Det er veldig tøft å gå fra å se hverandre hver eneste dag, til å ikke ha kontakt i det hele tatt. Tanken på hva hun gjør, og hvem hun er med gjør at jeg kjenner det stikker i hjertet. Jeg har under denne tiden prøvd å komme meg vidre, prøvd å henge med andre jenter, noe jeg ikke klarer. Rett og slett.

Personene som virkelig var der når jeg trengte dem var foreldrene mine. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg savner de mer og mer for hver eneste dag som går. Og det sier jeg, i en alder av 22år. Jeg har nå veldig lyst til å flytte tilbake til mitt gamle hjem, finne meg en ny jobb og prøve å starte opp på nytt igjen hjemme. Det jeg er redd for er at vil jeg noen gang klare å komme meg vidre? HVER ENESTE kveld ligger jeg å tenker på eksen. Hver eneste lille ting, som feks ting hun hadde på seg, parfyme osv gjør at jeg tenker på henne. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å klare å komme meg videre. Jeg vil bare ha et liv uten den bekrymringen. Det ville vært så utrolig befriende.

Tror dere det er dumt av meg å flytte tilbake til stedet der eksen mi bor, og der jeg føler at jeg egentlig ikke har noen ordentlige venner? jeg har ikke lyst til å ha noe kontakt med eksen, men jeg vet det er utrooolig vanskelig å la være å kontakte henne.

Jeg har jo egentlig det jeg trenger her nedi sør, av både venner + en god jobb, men jeg savner familien. Savner noen jeg VET at er der for meg 100%.

Beklager at det ble så langt, men jeg måtte få det ut. Siste dagene har jeg hatt problemer med å sove pga jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jobben blir et slit etter kun 1-2time søvn ca hver eneste natt.

Takker for alle svar.

[Gjest Gjest]

Ville bare gi deg en stooor jeg!

[Gjest Ray]

Jeg vil også gi deg en stooor og si at jeg er her

[Nadine]

Ouff..

Kjærlighetssorg er aldri noe gøy.

Spesielt ikke når den påvirker deg i like stor grad som dette.

Er så uendelig vondt å miste noen - og sårene heles bare med tiden...

Syntes ikke du skal flytte tilbake til hjemmestedet ditt, før du er over henne. Uansett hvor mye støtte du kan få av foreldrene dine. Blir mye mer vondt enn godt, tipper jeg..

Er så sjalu på folk som takler slike ting bra. Skulle ønske jeg også gjorde det.

Selv har jeg kjærlighetssorg nå.. Men skal jobbe med å ikke la det gå innpå meg. Når slike ting skjer, så er det ikke ment å være dere to.. Da må du bare jobbe med å tenke positivt - legge deg og prøve å finne ut hvem du er på egenhand. Uten henne. Hvor livet ditt går.

Man må aldri la en annen person styre livet sitt.

Du må finne ut hva dine drømmer og ambisjoner er. Hva du vil med livet ditt.

Og når du vet det - så er du antakeligvis klar for å finne en å dele dette med..

[kim84]

takk for svaret

Problemet er at jeg føler at jeg kaster bort mye penger her nede også. Husleien er langt forbi dyrt, for det begynner nemmelig å nærme seg ran (spør du meg).

Håper flere svarer. Jeg trenger absolutt all den hjelpen jeg kan få.

[Nadine]

Hva med å finne et billigere sted å bo da?

Om du bor i sør-norge er det alltids billige steder å finne

[kim84]

jeg har ikke lyst til å bo alene :\ er ikke så lett å få med meg noen i ny leilighet...

[Gjest Gjest]

Hva med å begynne å oppføre deg som en mann, altså ta ansvar for deg selv. Kom deg videre i livet. Bygg deg opp og finn deg ei søt snuppe....

[kim84]

Hva med å begynne å oppføre deg som en mann, altså ta ansvar for deg selv. Kom deg videre i livet. Bygg deg opp og finn deg ei søt snuppe....

←

Hva er det du tror jeg har prøvd da jeg flytta da? Grunnen til at jeg gjorde det var jo for å prøve å komme meg vidre og starte å leve på nytt.

"å oppføre deg som en mann" ? - altså jeg er en mann av mange følelser, sånn er jeg, og sånn kommer jeg alltid til å være.

"Bygg deg opp og finn deg ei søt snuppe...." - leser du i det hele tatt hva jeg skriver? ... jeg sier jo at jeg har prøvd og jeg klarer det ikke.

[Gjest squeeky]

Mitt beste råd er at du setter deg ned og ser på hva du HAR i dag...ikke hva du savner og gjerne skulle hatt.

Du har en god jobb, fin leilighet og gode venner. Du er ung og har hele fremtiden foran deg. Fokuser på alt som er bra!

Synes gjerne du skulle unnet deg en guttetur. Om det er på hytta eller en uke i syden. Ikke for å sjekke opp damer, men for å komme deg unna det hverdagslige maset. Hvem vet? Kanskje det faktisk dukker opp en ny jente?

Men det som er hovedfokuset nå er at du finner tilbake til deg selv. Du er ikke klar for noe nytt forhold enda, men du er klar til å snuse litt rundt på nye muligheter.

Det finnes verre ting enn å miste en dame som du allikevel vet innerst inne, aldri var ment å være damen i ditt liv.

Så; Opp med hodet, pust dypt inn og gi det selv et STOOOORT smil, og tenk; Jeg er ung, vakker og har bare gode ting å se frem til

[kim84]

Takk for kloke svar. Setter pris på at du tar deg bryderiet

Jeg har faktisk vært på en guttetur, men tror jeg skal unne meg en tur til.

[Gjest squeeky]

Det synes jeg jammen du skal gjøre

[Gjest Minimi]

jeg vil først og fremst gi deg en og en

så siterer jeg kloke ord fra Nadine og squeeky.

du må bare ta tiden til hjelp, det beste er kanskje å bo vekk fra eksen, men du må følge hjertet ditt og flytte tilbake viss du tror du får det bedre der. sammen med foreldrene dine som har vært der for deg hele tiden.

Kjærlighetsorg går som regel over fort når den først går over.

Lykke til!

[kim84]

Tusen takk for all sympati. Tro det eller ei, det hjelper

begynner å bli lei av at jeg ikke klarer å komme meg vidre, når det snart er 2år siden det ble slutt for første gang og alt var ->

Det er såklart ikke like som det var de første halve året, men så var jeg jo så dum at gikk tilbake til henne. Problemet er at jeg ikke klarer å innse at jeg har blitt dårlig så behandla av en jente man er så utrolig glad i.

Og atter en gang, tusen takk for dere som bryr dere

[Gjest Gjest]

Jeg brukte nesten seks år (inkludert to korte forhold) for å komme meg over min eks som jeg hadde vært sammen med i 7 år. Så det kan ta lang tid å komme over sorgen/tapet. Min erfaring var også at jo lenger tiden gikk, jo mer idyllisk tenkte jeg at forholdet hadde vært. Jeg husket de gode tingene og lengtet tilbake. Da jeg begynte å fokusere på grunnene til at det faktisk ble slutt, måtte jeg til sist innse overfor meg selv at det var best at forholdet var over. Først da kunne jeg være ærlig og se forholdet slik venninnene mne hadde sett det for lenge siden...

Du må slutte å kjæle for de søte minnene om henne. I bunn og grunn var hun feil person til deg siden hun var slem og respektløs mot deg. Tving det til å tenke å det i steden.

Du kommer helt klart over det, selv om du ikke tror det nå, men det kan fortsatt ta tid. Hva med kameratene dine; kunne ikke de tenke seg å finne et billigere sted å bo? Hvis du tillater deg selv å bli veldig sentimental og selvmedlidende, så er det ingen god idé å flytte hjem igjen ennå.

Hvorfor klarer du ikke å innse at du har blitt så dårlig behandlet av jenta du var så utrolig glad i? Hva stopper deg?

[Gjest Gjest]

Når man får tilbakefall er det fordi man ikke er ferdig med sorgen.

Du er enda i den fasen. Tror du vil se ting annerledes når tiden er moden for det.

[kim84]

Hvorfor klarer du ikke å innse at du har blitt så dårlig behandlet av jenta du var så utrolig glad i? Hva stopper deg?

←

Jeg aner ikke hva som stopper meg. Det er bare tankegangen: "hvordan kan denne jenta som jeg tilbrakte så mye tid med og hatt det så utrolig bra med, være så sinnsykt slem?"

Jeg får det bare ikke til å gå opp. Var hun virkelig så slem? Hun må jo ha vært det...... Jeg har vanskeligheter for å tro det.

Blir på samme måten som du sa "venninnene dine hadde rett hele tiden".

Gleder meg til å komme til perioden da jeg faktisk klarere å innse hele tiden at hun var slem. For det er ofte jeg får lyst til å kontakte henne og da må jeg gå inn i meg selv og tenke tanken at det bare gjør vondt værre.

I lange tider ringte jeg jo henne 3-4 ganger i uka og det endte med tårer hver gang. Nei, jeg får manne meg opp og prøve så godt jeg kan å komme meg vidre.

Jeg har også et spørsmål til som jeg lurer på om dere kan gi meg svaret på. Etter at jeg flyttet sør så trodde foreldrene mine at jeg har kommet meg vidre og at eksen min er det siste jeg hadde i tankene. Bør jeg ta det opp med de? Eller må jeg gå å bære på det her alene?

Vet ikke om det er vanskeligere å komme seg vidre om jeg går bærer på det her uten at noen vet det.

[Gjest Gjest]

Slem var kanskje ikke rett ord, siden du har så problemer med å akseptere det. Hva med egoistisk? Hun var så egoistisk og handlet bare utifra hva hun selv syntes gavnet seg selv best, uten å ta hensyn til deg/dere.

De gode minnene har du vel fra begynnelsen av forholdet? "Trolltendensene" pleier å dukke opp etter hvert, når ting kanskje ikke er så idyllisk lengre.

Jeg tror det er greit å fortelle foreldrene dine at du fortsatt sliter med å gå videre. De er vel dine nærmeste, og det er slitsomt å "late som" overfor dem. Du kan jo si ifra om du ikke ønsker "råd" dersom du ikke er klar for det...

[Lana_86]

Jeg er enig i det en annen har skrevet her, ikke flytt tilbake før du har kommet over henne. Det vil bare gjøre vondt værre.

Du vet at hun kommer til å såre deg igjen, og det er det ikke verdt. Det tar lang tid å komme over en man har elsket, men jeg er sikker på at du vil finne den rette for deg en gang. Kanskje ikke imorgen eller neste uke, men det kommer.

Har blitt brent på samme måte selv og flyttet laaaangt vekk, sånn som deg. Nå har jeg også ønske om å flytte tilbake, men dette er pga venner. Jeg er 100 % over xn min, men er åpen for å bare være venn med han.

[Gjest squeeky]

Kjære Kim

Jeg synes du skal fortelle foreldrene dine at du fremdeles er såret og har det vondt. At du savner dem masse, og gjerne vil flytte tilbake, men at det kanskje ikke er det lureste akkurat nå...

Da jeg møtte typen min, så gikk han faktisk igjennom akkurat det samme som deg. En egotripp av en dame som bare tenkte på seg selv og sitt...Heldigvis tok det ikke lang tid sammen med meg før han innså hva et sunt forhold er for noe.

Du kommer til å finne deg en jente som kommer til å elske deg høyere enn alt i verden. Du virker som en fantastisk søt og sympatisk gutt, og slike gutter er det ikke for mange av i verden. Ha det i tankene, og vit at det er hennes tap at hun lot deg gå.

Du vil finne en jente som får deg til å himle med øynene over den håpløse eksen du en gang hadde.