Dumping etter dumping.

[Gjest Gjest_forvirret_*]

Jeg er en jente på 23 år.

Jeg opplever stadig vekk at jeg møter på "feil" menn.

Menn som lyver, som holder meg varm, som vingler, som ikke tør å binde seg, som ikke tør det ene eller vil det andre.

Det samme ser jeg hos flere venninner av meg.

At man møter på gutter etter gutter. Man forelsker seg, men så blir det aldri noe av.

Jeg er ikke desperat og er ikke særlig pågående heller. Jeg driter egentlig i hvorfor dette har skjedd meg og mine venninner.

Det jeg lurer på er:::: Er det vanlig å gå igjennom "småforhold" før man finner "den rette"?

Er det vanlig å gå på en smell eller ti før det endelig sier klaff?

Jeg har mistet motet. Derfor spør jeg.

[Gjest Ninakanin]

Det høres ut som om det nettopp har skjedd igjen, kanskje..? Og at du kjenner følelsen av å gi opp litt sterkere akkurat nå enn du kanskje ville gjort ellers..?

Isåfall :

Når det gjelder egne erfaringer... Jeg har vært utrolig heldig på akkurat det. Alle gutter jeg har vært sammen med (siden jeg var fjorten ) har nærmest begynnt å lete etter hus tidlig i forholdet Jeg vet ikke om det er meg eller dem, men bortsett ifra et råttent egg eller to så har "alle" jeg har vært sammen med sett for seg å dele hele livet sitt med meg. Det er jeg som har gjort det slutt når jeg kjente jeg ikke hørte hjemme der lengre...

Så jeg vet ikke!

Jeg vet at det er mange idioter der ute, men jeg lurer på om jeg har en slags radar og styrer unna? :klø:

Ikke gi opp iallefall!!

[Scorpina]

Jeg er en jente på 23 år.

.....

Det jeg lurer på er:::: Er det vanlig å gå igjennom "småforhold" før man finner "den rette"?

Er det vanlig å gå på en smell eller ti før det endelig sier klaff?

Jeg har mistet motet. Derfor spør jeg.

←

Så ABSOLUTT!! Ja, skjønt - jeg snakker no helst for meg selv da..men når jeg var på din alder (høres jo ut som jeg er 100 år her...) haddde jeg vært igjennom flere forhold der den ene var en døgenikt uten NOE form for mål og mening med livet. Den andre drakk og var vel litt FOR hardhent....den tredje var en skjørtejeger og fjerde rett og slett GAL!!! Hehe....så jeg fikk "them'all" - alt iløpet av årene fra jeg var 18-22 år.

MEN - så tok jeg meg faktisk selv i nakken og satte KRAV til min fremtidige kar. Han skullle være sånn og slik i væremåte og helst ha lignende mål og drømmer som meg selv (hus/heim/barn etc) - men hvordan han så ut hadde jeg ikke peil på. Og, guess what....etter halvannet år med "leting" så fant jeg ham

Så - det GÅR ann!! Men, si til deg selv at du overhoooodet ikke skal gå på akkord med deg selv, dine følelser og din integritet. (Les: man blir ikke ilag med en kar/satser liv og helse på han, - selv om han har lommeboka full av gryn hvis fyr'n er plumbo i hodet)

Og det tredje - ta deg TIIIIIIID til å bli kjent med ham før man springer fort som f...til presten og sier "i do"

[Gjest Gjesta]

Jeg og enkelte venniner av meg har også hatt det problemet. Tilsynelatende helt ålreite mannfolk, men å få det fra flørt til forhold var helt håpløst...

Min ene vennine er snart 35 og sliter enda, jeg var heldig og fant drømmemannen i en alder av 24.

Tror hovedproblemet vårt har vært at vi selv er litt redde for å binde oss. Selv etter at jeg traff min kjære måtte jeg gå noen runder med meg selv for å virkelig tro på at han virkelig var så glad i meg.. Var mye lettere med de som ikke ville ha meg, for da ble en ikke så innvolvert.

Nå veit jeg ikke om det er ditt problem. Men ha visse krav, og ikke gidd å bruke tid på han med mindre han er villig til å gjøre det motsatte også... Tror vi jenter noen ganger har sett litt for mange romantiske komedier... Det skal ikke være nødvendig å slite så mye for et forhold...

[Gjest Gjest_forvirret_*]

Ja jeg har nettopp opplevd dette til du som lurte.

Men det er greit. Jeg bare lurer på når man vil finne en som er STABIL.

Jeg er lei og sliten av å dumpe på feil menn gang på gang. Ja jeg tenker også som du siste som svarte at han aldri er glad i meg og sånt. redd for å knytte meg for sterkt følelsesmessig. Nå sist gang hoppet jeg skikkelig i det. Og dreit på draget.

jeg ser jo dette i blandt venninnene mine oxo. de møter gutter på gutter, men det blir aldri noe av. håper dette er meningen eller noe sånt. en slags dårlig erfaring som skal gjøre oss sterkere? nei jeg vet ikke.

[Gjest Gjest_forvirret_*]

Jeg vil også legge til at jeg har krav. Han må være stabil, trygg, omtenksom og helst litt morsom. Jeg har ikke store krav til utseendet, jeg må bare like det jeg ser.

Jeg er ikke for kravstor heller. Jeg syns jeg har klart å finne en middelvei men allkavel så bommer jeg. Har jeg ikke antenner?

[Gjest gjestepest]

Sånt er livet. Man skal igjennom noen hindre når det kommer til kjærligheten før man treffer den man liker. På den måten igjen så vil man virkelig føle, elske å forstå hvorfor man valgte den siste, som da er den rette.

[Gjest Gjest]

Sånt er livet. Man skal igjennom noen hindre når det kommer til kjærligheten før man treffer den man liker. På den måten igjen så vil man virkelig føle, elske å forstå hvorfor man valgte den siste, som da er den rette.

←

Da er det jaggu snart min tur!

[Gjest Gjesta]

Ja jeg har nettopp opplevd dette til du som lurte.

Men det er greit. Jeg bare lurer på når man vil finne en som er STABIL. 

Jeg er lei og sliten av å dumpe på feil menn gang på gang. Ja jeg tenker også som du siste som svarte at han aldri er glad i meg og sånt. redd for å knytte meg for sterkt følelsesmessig. Nå sist gang hoppet jeg skikkelig i det. Og dreit på draget. 

jeg ser jo dette i blandt venninnene mine oxo. de møter gutter på gutter, men det blir aldri noe av. håper dette er meningen eller noe sånt. en slags dårlig erfaring som skal gjøre oss sterkere? nei jeg vet ikke. 

←

Kan ikke gi deg noe fasitsvar på dette gitt. Jeg ble 24 før jeg fant HAN, hadde brent meg mange ganger. Hjelper ikke at bare du hopper, han må også gjøre det... For meg ble det en totalt annen gutt en tidligere. De andre var utadvendte og sjarmerende, han jeg bor sammen med nå er også sjarmerende, men mer sjenert. Verdens snilleste gutt, men han hadde også brent seg noen ganger. Vi trang litt tid begge to... Det artige var at vi traff hverandre når vi begge hadde gitt litt opp, på et vorspiel hvor ingen av oss egentlig hadde lyst til å dra...

Gi det litt tid, det er håp for deg også

Jeg vil også legge til at jeg har krav. Han må være stabil, trygg, omtenksom og helst litt morsom. Jeg har ikke store krav til utseendet, jeg må bare like det jeg ser.

Jeg er ikke for kravstor heller. Jeg syns jeg har klart å finne en middelvei men allkavel så bommer jeg. Har jeg ikke antenner? 

←

Høres ut som gode krav, bare pass på at de oppfylles Ikke la deg sjarmere i senk, men pass på at mannfolka er verdt det.

[Gjest Gjest]

Du må begynne å stille deg selv i høysetet når du inngår et nytt forhold. Hva ønsker DU, ikke bare tenke hele tiden hva han vil. Vær trygg på deg selv og ikke la dem herse med deg. Gutter går lei hvis alt blir for enkelt og du utsletter deg selv for å glede dem.

Jeg har hatt en tendens til å ikke stille noen krav selv pga av dårlig selvtillitt. Trodde jeg bare maste hvis jeg ville ha svar på ting. Etterhvert som jeg ble tryggere på meg selv har jeg helt sluttet med det, og nå fungerer det veldig bra.

Hvis fyren vingler så si fra at du ikke finner deg i sånn oppførsel, ikke sitt hjemme og vokt telefonen.