Jeg tror jeg blir hos ham.....men..

[Gjest Anonymous]

Jeg trenger råd....

Har ikke vært den snilleste kjæresten i to sko for tiden... Er en jente på 30 år med samboer på femte året

De siste ukene har jeg slukt alt som har stått på disse sidene om det å ha kjæreste/samboer og likevel begjære en annen.... Jeg vet ikke om jeg er blitt så veldig mye klokere folkens, men det virker som om det er to måter å se dette på

Enten: Stand by your man.. i tykt og tynt, gresset er ikke grønnere osv

og man må regne med fristelse og følelser for andre gjennom et langt liv..

Eller: man skylder seg selv å finne sin store kjærlighet, og når man har funnet den vil man ikke ha noen andre.... Hvis man kan gå bak ryggen på sin samboer må det være noe feil...

Jeg har hatt det man må kunne kalle et semi-platonisk forhold til en annen. (kysset... for mange ganger på kort tid) Har vært utrolig betatt og omtrent ikke sovet eller spist. Hatt så dårlig samvittighet at det er helt jævlig. Har vurdert å fortelle alt hjemme, men min "mann" har nettopp opplevd noe som gjør at han er utrolig lei seg, og jeg ville så gjerne være sikker før jeg fortalte noe til ham. Trodde jeg skulle finne ut av ting raskere..

Nå har jeg (nesten helt sikkert for 37 gang) bestemt meg for å bli... men skal jeg fortelle det.. han vil kanskje kaste meg ut.. greitt, eller han vil kanskje beholde meg.. men aldri klare å stole helt på meg igjen... og det fortjener jeg kanskje selv om jeg må si at jeg aldri har opplevd noe lignende og holder det for usannsynlig at det vil skje igjen..

Har dere noen kloke ord eller synspunkter jenter, så ville jeg bli veldig glad!!!

Klem fra en som føler seg slem, dum og forvirret.... :oops:

[L@dy]

Mange vil sikkert komme med fingen og si fy,fy..fortell alt til din mann..bla,bla..Men jeg tenker litt sånn. Hva er egentlig problemet?

Du kan selfølgelig si at du har kysset en annen, men da vil jeg tro at det er DET som blir problemet. Det er det han vil fokusere på, og det er det dere må prate dere gjennom. Og som du skriver du kan jo risikrere at han går fra deg.

Men er det noe i deres forhold som gjør at du trekker deg unna og tenner på andre? For er det noe i deres forhold som kan endres så ville jeg tatt opp det, for å fokusere på det som kan gjøre det bedre. Dere har jo vært sammen i 5 år, og ting kan jo bli rutine.

Du kan selfølgelig si at du merker du tenner på andre, men jeg tror jeg hadde latt være å sagt noe om kyssingen faktisk.

Men om dere bestemmer dere for å jobbe videre med forholdet, så må du kutte ut han andre.

[Fru Fomle]

Jeg er enig med L@dy her, ville heller ikke fortalt mannen min om kyssingen... Men hvis du fortsetter i forholdet må du selvfølgelig kutte ut han andre!

Eller: man skylder seg selv å finne sin store kjærlighet, og når man har funnet den vil man ikke ha noen andre.... Hvis man kan gå bak ryggen på sin samboer må det være noe feil...

Jeg tror at hverdagen vil innhente alle forhold, og at man kan bli betatt av andre. Uansett om det er den store kjærligheten eller ikke.... Så hovedutfordringen blir å prøve å holde ved like den gnisten som er der, selv om den mange ganger kan virke som den er helt borte.

Det du må tenke gjennom er om du tror livet blir så mye bedre med han andre. Vil du fremdeles ha de samme følelsene for han etter 5 år?? Vil du fremdeles få hjertebank når du våkner ved siden av han, til en dårlig ånde og kulemage og skjeggvekst fra forrige måned (og oppvasken fra i går som han nekter å ta fordi det er "din jobb")?? Hvis du kan svare et betinget JA på det, ville jeg vurdert å forlate din nåværende samboer....

[Fakse]

Dersom du forteller påfører du han smerte. Derdsom du ikke forteller beholder du smerten hos deg selv, slik at du selv må jobbe med den. La være å fortelle, men jobb med forholdet og kutt all kontakt med din "flamme" dersom du virkelig har bestemt deg for å bli i foholdet. Tror "den store kjærligheten" handler like mye om at man har funnet en person man passer sammen med, og lært ting om seg selv i tidligere forhold. Dermed er det ikke en person som er "den ene rette", og man vil lure seg selv dersom man drar ut på jakt for å finne denne personen. Har du det godt sammen med han du bor sammen med, så er utgangspunktet like bra for at han er din "ene rette".

[Gjest Anonymous]

Takk for svar!

Jeg er enig.... Da gjenstår det bare å finne ut hva jeg virkelig vil da, og nei jeg tror ikke denne nye er mannen i livet mitt heller..

Det er mer slik at det fikk meg til å tenke

Klem fra en som skal tenke en del mer....

[hm]

Du vil alltid møte andre menn som du blir fascinert av. Av og til vil du kanskje også bli skikkelig forelska. Det kan være vanskelig å takle. Både for deg sjøl og kjæresten din. I ditt tilfelle ville jeg definitivt holdt munn. Hva gagner det å fortelle det? Letter det din egen samvittighet? Så lenge DU vet at denne mannen du har latt deg fortrylle litt av ikke er et interessant alternativ, er det din jobb å komme deg 'over' ham. Det kan være en smertefull prosess, fordi du har satt i sving mange følelser i deg selv - ikke bare overfor ham, men i forhold til deg selv og kjæresten din også.

Lykke til! Jeg har flere lignende erfaringer, men er fortsatt sammen med 'mannen i mitt liv' (det kunne sikkert vært andre som også hadde fylt rollen) - på det 17. året!

[Gjest Anonymous]

Hei hm

takk for svaret ditt. Jeg leste det andre innlegget ditt nettopp så jeg vet du skjønner hva jeg mener. Problemet er jo bare at SÅ sikker er jeg ikke.

Redd jeg er i ferd med å gjøre den største tabben i mitt liv

drittskummelt

tror jeg reiser bort en tur alene jeg...