Har blitt bedratt av samboeren.

[Gjest TJ-Celsior]

Hei.

Kom hjem etter en middagstur ute med noen forhandlere her i går (lørdag) og fikk se at samboeren min satt naken oppe på en kamerat av meg som bor praktisk nok, rett ved siden av oss. Jeg så det igjennom persiennene i naboleil.

Det var forferdelig sårt å se. Faktisk det verste psykiske tilbakeslaget jeg noensinne har opplevd. Vi har vært sammen i fem år og har ett barn sammen.

Jeg har fått en lengre sykemelding og en Vival kur. Men jeg føler likevel for å snakke med noen om dette. Skal jeg bare lete opp en vilkårlig psykolog i mitt distrikt, eller finnes det noe annet jeg kan gjøre? Kontaktgrupper etc.

[Gjest Gjest]

Selvfølgelig kan du gå til en psykolog som kan hjelpe deg på riktig vei. Tabeletter løser ingenting-men klart, det kan være gunstig i en periode.

Bare deg selv og tid som kan hjelpe deg gjennom dette. Hev deg over slike mennesker.

[Gjest Golly]

Det var da utolig hvor raskt du fikk sykmelding og medisiner, da.... Jeg trodde ikke en lege skrev ut lange sykmeldinger (de kan bli lange, for du skal jo ha jevnlig kontakt med legen, og hun sykmelder sjelden for mer enn en uke eller to av gangen). Det første jeg ville gjort, var å skifte lege. Det er også noe tidlig å vite om du trenger samtaleterapi dagen etter dette sjokket. Det tar tid å få time, så i mellomtiden får du kjenne etter om og i tilfelle hvilken type terapi du tror ville være bra for deg, individuell samtaleterapi, gruppeterapi eller annet.

[Gjest Gjest]

med lengre sykemld mener jeg to uker. Lengste sykemld jeg noensinne har hatt. Jeg var nok ganske knekt der jeg satt. Og han mente han jeg burde bruke Vivalen som en siste utvei. Akkurat nå har jeg mest lyst til å ta hele pakka på en gang...

[Gjest Gjest]

Har du snakket med h*n om dette?

Jeg vet at det er tøft akkurat nå, men du må ikke tro at livet ditt er slutt, for det er det ikke. H*n er ikke verdt det i det hele tatt. Husk at barnet ditt trenger deg!

Å ta pakken hjelper deg ikke, og ikke barnet ditt heller. Det er vondt akkurat nå, men du må kjempe deg gjennom det. Lykken finnes der ute for deg, selv om det er vanskelig å se det akkurat nå.

Vil gi deg en

[Gjest Golly]

med lengre sykemld mener jeg to uker. Lengste sykemld jeg  noensinne har hatt. Jeg var nok ganske knekt der jeg satt. Og han mente han jeg burde bruke Vivalen som en siste utvei. Akkurat nå har jeg mest lyst til å ta hele pakka på en gang...

←

Det lureste du kan gjøre nå er å oppsøke en god venn, venninne eller familiemedlem som du kan snakke med, og la vedkommende dulle med deg en stund. Men ikke slit ham/henne ut, ta pauser. Snakk med flere, det er godt å få si de samme tingene om igjen - og om igjen. Finn etterhvert en egnet terapeut om du føler for det.

Bruk de to ukene litt "fornuftig". Prøv å la være å ligge i sengen hele dagen eller gå på fylla eller andre nedbrytende ting. Se om du kan gå en tur hver dag, eller gjøre noe fysisk arbeid - hugge ved? Det er godt å bruke kroppen. Vær snill med deg selv, spis god mat (du har kanskje ikke matlyst, men mat må du ha, så lag kun det du har lyst på, om det er pop corn eller biff...), gå på kino, pass på å ha folk rundt deg ofte...

Med hensyn til å ta hele pakka: Du har neppe fått nok til å kunne dø av det. Du vil få brekninger og kramper et døgns tid fremover. Ikke noe du trenger nå!

Ellers: Situasjonen din er helt pyton. Du har lov til å synes det og si det, ikke prøv å innbille deg selv eller andre at du har det bra, det gjør det hele bare mer slitsomt. Å tenke positivt og å se fremover blir det tid for - om en stund. Nå må du passe på å få sørget, snakket om, bearbeide sjokket etc.

Jeg føler med deg.

[Gjest Gjest]

idag kom hu på besøk og tryglet om å få meg tilbake. Hun tryglet faktisk så mye så jeg ble sint! Det klikket for meg. Og jeg hadde tatt Vival.

Den der Vivalen har jeg ikke mye til overs. Det kommer jeg ikke til å ta igjen. Blir bare uklar i hodet og svakelig i musklene. Hehe, kanskje det var bra akkurat der og da. Sånn sett liker jeg nok bedre kodein... Med det stoffet kan jeg virkelig koble av. Farlig.

Forholdet er definitivt slutt, men det er likevel så fjernt. Fem år likssom. Hele livet er snudd opp-ned. Gjett om jeg valgte feil jente da.

[Gjest Søt]

Jeg skal ikke si at det hun gjorde var riktig. For det var det ikke- det er GRUSOMT å se hvordan mennesker behandler hverandre. Trr det er to-tre tråder her om kjæresten som har vært utro. men syns du ikke at du burde prøve å prate med henne? Uten at du er påvirket av noe, og du er klar i hodet. Selvom dere ikke skværer opp, så kan det være godt å snakke sammen. Betyr ikke at du har valgt feil jente. mange som har gjort den feilen (dessverre) men lir tilgitt. Nå vet jeg ikke så veldig godt hva som skjedde, om det var på fylla e.l . men etter fem år, så har dere noe sammen? Er det verdt å kaste henen på dør, for denne utrolige (u)tilgivelige episoden? Vet at ting er vondt nå. Men viktig å ikke stoppe opp. Hvis dette er jenta du ville ha, så syns jeg ikke at du skal gi slipp på henne. men få henne til å forstå, at et feiltrinn til... så, ja..

Men ser du på dette forholdet som kjørt, så lukker du bare døra foran henne, og prøver å glemme. Et kapittel lukkes, og et nytt et vil åpne seg

[Gjest Gjest]

Ja, da er jeg på plass hjemme igjen - med guttungen. Så da får jeg se hvordan det er å være alenepappa da. Det går nok bra. Vi skal klare oss.

Og den utro andre parten er tilbake i barndomshjemmet... Problemet blir naboen, han skal flytte ut veldig snart så jeg regner ikke med å se så mye til han. Nærmer han seg vet jeg ikke hva jeg gjør. Fyren bør passe seg ihvertfall.

C'est la vie, folkens.

[Gjest en annen gjest]

Dette hørtes ikke greit ut. Håper du har det bra nå. Men er du ikke en smule rask i avtrekkeren her ? Etter 7 dager er du plutselig alenepappa. Er dette den beste løsningen for barnet ditt ?

[Gjest Gjest]

Dette hørtes ikke greit ut. Håper du har det bra nå. Men er du ikke en smule rask i avtrekkeren her ? Etter 7 dager er du plutselig alenepappa. Er dette den beste løsningen for barnet ditt ?

←

Ville du lurt på det samme om ts hadde vært dame?

Det er ingen selvfølge at mor er den beste omsorgspersonen for barna.

[Bakketun]

Jeg har stor forståelse for din reaksjon, men du bør tenke deg godt om. Dersom du virkelig er/var glad i henne, så vil jeg tro at du fremdeles er det. Følelser forsvinner ikke over natten selv etter slike episoder. Det er menneskelig å feile, det kan alle gjøre. Den letteste utveien er jo den du velger nå. Du burde prøve å snakke med henne, få en forklaring på hvorfor dette skjedde, er der noe hun savner som hun har følt du ikke har gitt henne o.s.v. Kan dere sammen komme gjennom dette uten brudd så tror jeg dere begge vil komme styrket ut av det. Du må og huske at så lenge dere har barn sammen vil dere alltid ha noe med hver andre å gjøre. Ønsker deg uansett lykke til uansett hva du velger. Og husk at bak en hver sky er himlen blå.

[Gjest Gjest]

Takk for gode ord Bakketun.

Jeg bare skjønner ikke at hun kunne være så svak. Det overrasker meg tildels mye faktisk.

Jeg har nær kontakt med barnemora. Jeg er jo svært glad i henne, men det er forferdelig dumt at hun lå med en kompis som også er en nær nabo. Det hadde nok vært annerledes hvis hun hadde hatt en affære i fylla med en ukjent person. Men slik er ikke hun har jeg forstått på henne...

Slik vi gjør det nå er at; vi samarbeider fremdeles med økonomien, og hun er innom å hjelper meg med f.eks noe husarbeid og barnepass, særlig når jeg skal trene. Men det er ingenting som er konkret. Alt går litt sånn på måfå. Og jeg må også innrømme at det er godt å være nær henne. Selv om det stikker noe forferdelig inne i mellom.

Hun tar med seg ungen å reiser bort en tur i helgen så jeg blir alene. Da blir det vel muligens bytur med venner om jeg ikke er helt nede...

Har forresten tatt vivalen ett par ganger for å få sove, og jeg drøyer i det lengste før jeg tar en. Det beste er å ta ingenting såklart.

Spm er om vi kan fortsette slik vi gjør nå? Jeg er ganske sikker på at det er det beste for barnet. Men hva med henne og meg..? Jeg klarer bare ikke å tilgi henne. Kanskje ikke så rart... Og det er jo dette med å komme seg videre. Skal vi bare fortsette sånn "halvveis"..?

[Gjest en annen gjest]

Ville du lurt på det samme om ts hadde vært dame?

Det er ingen selvfølge at mor er den beste omsorgspersonen for barna.

←

Nei, kommentaren min var ikke kjønnsbetinget, men basert på det faktum at barnet har sine behov. Barnet ville merke det og føle savn uansett hvem av foreldrene som plutselig forsvinner fra hans/hennes vante omgivelser.

[Gjest Gjest]