Confessions

[Gjest Gjest_Sukkersøta_*]

som protestant har jeg ikke tilgang til, eller særlig bekjentskap til å gå til en prest og ytre mine synder og skumle/bisarre tanker... så jeg får ty til dere kvinnene og mennene her i Kvinneguiden. om noen har noen tanker omkring det jeg skriver, så er dere velkomne til å si det!

jeg er samboer, og tenker på en annen. jeg har slitt med å få han bort fra tankene mine helt siden jeg fikk kjæreste for ett år siden. tankene om han forekommer sjeldnere og framstår mindre sterke,men igår traff vi hverandre gjennom felles venner igjen.vi snakket mye sammen, vi har mye til felles, vi har rota sammen for et år siden, jeg har likt han helt siden vi traff hverandre for første gang for 5 år siden. å se han igjen, gjorde vondt. jeg veit han liker meg, jeg liker han.

jeg kunne sikkert vært utro med han.

det plager meg at vi ikke fikk/tok muligheter. det plager meg at jeg ikke prøvde mer. det plager meg at jeg tenker på dette, at jeg ikke skjønner dette, jeg føler meg slem, jeg føler meg utakknemlig, ja, jeg føler skam... eller kanskje ikke. sånne ting er jo helt naturlig, men det er helt klart en super stressfaktor. jeg ble frustrert igår, jeg tok det ut på en stakkar ukjent person, jeg satte meg på do og hulkegrein.

jeg har det bra med samboer. for en dritt jeg er

[Gjest Bellatrix]

tenker på en annen. jeg har slitt med å få han bort fra tankene mine helt siden jeg fikk kjæreste for ett år siden.igår traff vi hverandre gjennom felles venner igjen.vi snakket mye sammen, vi har mye til felles, vi har rota sammen for et år siden, jeg har likt han helt siden vi traff hverandre for første gang for 5 år siden. å se han igjen, gjorde vondt. jeg veit han liker meg, jeg liker han.

jeg kunne sikkert vært utro med han.

det plager meg at vi ikke fikk/tok muligheter. det plager meg at jeg ikke prøvde mer.

←

Det jeg ikke skjønner oppi det her er hvorfor du er sammen med samboeren din hvis det er en annen du vil ha. Nå vet ikke jeg mer om dere og dine følelser enn det som står her, men det virker som om samboeren din bare er en nødløsning. Finn ut av hva du vil. Er det han andre du vil ha så bør du gå fra samboeren din.

[Gjest Fjellsippa]

Det jeg ikke skjønner oppi det her er hvorfor du er sammen med samboeren din hvis det er en annen du vil ha. Nå vet ikke jeg mer om dere og dine følelser enn det som står her, men det virker som om samboeren din bare er en nødløsning. Finn ut av hva du vil. Er det han andre du vil ha så bør du gå fra samboeren din.

←

Helt enig i dette. Hva føler du for samboeren din? Hva tenker du om å dele resten av livet med han? Hvis du allerede nå vet at det er utenkelig bør du bryte med samboeren din snarest mulig. Av hensyn til deg selv. Du kan nå få den du vil ha, og som vil ha deg. Og ikke minst av hensyn til samboeren din. Han må få vite hvor landet ligger. Du kaster jo bort tiden hans. Hvis han visste at dama hans er vilt forelska i en annen, ville nok han også oppsøkt andre jaktmarker.

[Gjest Gjest_Sukkersøta_*]

Takk for reflekterte og respekterte svar.

jeg er forelska i samboeren min og betatt av han andre(hjertet hopper i brystet på meg)

jeg ser for meg, og han ser for seg at vi skal dele livet sammen. men jeg burde kanskje tenke meg om(få føttene på jorda) siden jeg er så vinglete. er dette kalde føtter, er det utspekulert ondskap, er det hverdagslige refleksjoner(som gjøres av ansvarlige, seriøse mennesker), er det redsel for å ha tatt feil valg, er det redsel for redselen eller for å innse feil, eller???... nei, jeg kommer ingen steder med dette... sånn var det forrige gang jeg hadde denne runden med meg selv også. skal jeg ta tiden til hjelp, modnes?- gurimei at livet skal være så trøblete, eller om det er jeg som velger å trøble det til... det er noe jeg ikke har skjønt...

nei, dette ble bare surr!

[Gjest Gjest]

som protestant har jeg ikke tilgang til, eller særlig bekjentskap til å gå til en prest og ytre mine synder og skumle/bisarre tanker... så jeg får ty til dere kvinnene og mennene her i Kvinneguiden. om noen har noen tanker omkring det jeg skriver, så er dere velkomne til å si det!

←

Som protestant (evangelisk-luthers eller noe annet) kan du når som helst gå til skrifte hos en prest. Det er svært vanlig med private skriftemål i Den norske kirke. Du behøver derfor ikke skrive her i Kvinneguiden - hvis det ikke er det du vil.

[Gjest Gjest_Sukkersøta_*]

Som protestant (evangelisk-luthers eller noe annet) kan du når som helst gå til skrifte hos en prest. Det er svært vanlig med private skriftemål i Den norske kirke. Du behøver derfor ikke skrive her i Kvinneguiden - hvis det ikke er det du vil.

←

her var det en som måtte ta alt bokstavelig Men takk for info, det var opplysende. tror ikke dette er allmenn viten blant folk flest-det er hvertfall ikke kultur for det i Norge.

ang problemet mitt, har ikke kommet særlig lenger. jeg skal ta tiden til hjelp

[Gjest Gjest]

Det jeg ikke skjønner oppi det her er hvorfor du er sammen med samboeren din hvis det er en annen du vil ha. Nå vet ikke jeg mer om dere og dine følelser enn det som står her, men det virker som om samboeren din bare er en nødløsning. Finn ut av hva du vil. Er det han andre du vil ha så bør du gå fra samboeren din.

←

Det er ikke lett å være i den situasjonen som denne damen er i. Jeg vet akkurat hvordan hun har det, bare at jeg har rotet det enda litt mere til. Prøver nå å glemme denne andre personen som vekker følelser alle steder...føler det dirrer til tider...og satse alt på familie og den mannen jeg er gift med. Her vil det sikkert komme mange som sier "hvorfor bryter du ikke ut"?? Jo fordi jeg er glad i mannen min... Og trådstarter sier hun har det fint samboeren sin, og det tror jeg.

Det er ikke alltid bare bare. Jeg syns følelser er innfløkte saker og ikke alltid like enkle å finne ut av. Hva du skal gjøre vet jeg ikke kjære trådstarter...Men jeg du bør tenke godt igjennom det først. Og spesielt hvis det er barn i bildet...Du vil nok tenke på hva du går glipp av hvis du ikke foretar deg noe og tror jeg.Så kanskje du sku friste lykken....??? .

[Gjest Gjest]

Sånn har jeg også hatt det. Var en kollega, vi snakket mye, kom godt overens. Skjønte ganske fort at han var interessert, og jeg ble mer og mer interessert jeg også. men så er jeg også samboer med verdens snilleste mann, jeg elsker han, og vi har det bra sammen. Men for min del så kom det til et punkt der jeg måtte velge, og da"kuttet jeg vekk" følelsene, og tenkte med hodet. Så for meg disse to mennene, hvilke egenskaper de hadde, verdier, osv, og det var egentlig ganske lett å velge til sist. Det ble samboeren. Dette er ikke så lenge siden, bare et par måneder. Denne forelskelsen til han andre er nesten borte, jeg må bare ta tida til hjelp. Prøver å unngå han mest mulig. I ettertid er jeg utrolig glad for at jeg aldri kom opp i noen situasjon der jeg kunne vært utro, det ville jeg slitt veldig med isåfall... og jeg er glad for at jeg valgte samboeren min, vi har det like bra igjen som vi hadde før alt dette skjedde. Jeg tenker også at i ethvert forhold så vil man av og til bli interessert i andre, og da bør man rett og slett bruke hodet. En forelskelse går over, kjærligheten kan falme, men aldri forsvinne.

Så, hvis man har det bra med den man er sammen med, så bli der! Gresset er sjeldent grønnere på den andre siden...