Borte

[Gjest gjest1]

Slettet

Endret 15. september 2006 av *Løvetann*

[Gjest Grønn Frosk]

Kontakt politiet, og anmeld han.

[Gjest gjest1]

slettet

Endret 15. september 2006 av *Løvetann*

[Gjest regine]

jeg ville definitivt ringt politiet. Selv om mannen ikke er truende NÅ, så går han langt over streken mht. trakassering. Og det er det det han driver med er.

[Gjest Grønn Frosk]

Poliitiet kan beordre han til å holde seg unna deg. Dånn at han ikke være nærmere enn 100-meter fra deg etc. Husker ikke hva det heter på norsk, men jeg tenker på "restrainment order" som heter på engelsk.

[Gjest gjesta]

Uff, ei venninne av meg hadde også et sånt problem med en eks, i tre år!. Det ble bare verre og verre, og han begynte etterhvert å kjøre rundt med hagle i baggasjerommet. Han påsto han skulle ta livet av seg selv da, men venninna mi var selvfølgelig kjemperedd. Hun snakket med politiet, og i første omgang er det de gjør vanligvis bare å ringe han og ta en prat med han. Det bruker å hjelpe mye.

Men du må faktisk sette hardt mot hardt her. Du sender han en sms, der du avviser han høflig, men bestemt. Du kan skrive at det var hyggelig å kjenne han, men nå vil du ikke ha kontakt lenger. Du må fortelle han at han ikke skal ringe, ikke sende sms og ikke prøve og treffe deg, og etterpå må du ALDRI svare på flere meldinger eller telefoner. Hvis ikke dette hjelper, må du gå til politiet.

Det er viktig at du tar tak i det nå, før det går for langt.

[Gjest Lompa]

Ta kontakt med politiet, be også de om å kontakte din mobiloperatør for å få utskrift av alle meldinger fra han, så har du dokumentasjon på når og hva han har skrevet til deg. Dette opplyser du selvfølgelig ikke ham om. Som ayrabeth sier, ta tak i det nå, før det går for langt. Man veit aldri med folk.

[Gjest been there]

Har selv vært i situasjonen. Han stod stadig utenfor døra mi, var "bekymret" når jeg ikke svarte enda jeg hadde sagt klart i fra at jeg ikke ville ha mer kontakt med han, og sendte meg roser og lange brev - og trusler. Skrudde jeg av lyden på telefonen, var det ofte 60 ubesvarte anrop når jeg så etter. Det kunne ligge 30 meldinger inne, som gikk på alt fra unnskyldninger og komplimenter til hat og tilbake til unnskyldninger igjen, uten at jeg hadde svart på noen av dem.

Han kjørte også rundt med våpen i bagasjerommet, og hver gang jeg gikk ut av huset og han ikke stod utafor, så kjørte han garantert forbi meg noen ganger. Han dukket også opp på steder jeg pleide å gå, og satt og fulgte med meg. Tidligere hadde han vært voldelig, så jeg hadde oppriktig grunn til å være redd. Det var utrolig belastende. Etter noen måneder med dette var jeg så nedbrutt at jeg så ingen annen mulighet enn å prøve å snakke (til tider hyle) fornuft i han. Skjønt, det var ikke mye fornuft i det jeg selv sa til slutt, så sliten var jeg. (Noe han brukte flittig da han skulle "vinne over" felles kjente.)

Han ga seg en stund da han fikk seg ny kjæreste, da var han veldig ovenpå og skulle til og med gi meg voksne råd om hvordan jeg burde gå frem når jeg ville ha ny kjæreste ???!?!!

Etterhvert begynte han igjen å ta kontakt, først for å si at han tenker på meg, så dreide det seg over til å fiske etter komplimenter angående hans prestasjoner i sengen, og etter hvert gikk det over på direkte seksuell trakassering.

Det gjorde han ca annenhver mnd i noen år. En hver slik "sekvens" endte alltid med at han forklarte glatt at grunnen til at han gjorde sånn var at han måtte beskytte seg selv mot å bli såret

Hun nye kjæresten var ikke akkurat skarpeste kniven i skuffen, og det var ikke sjelden jeg fikk kjefte-meldinger fra henne fordi JEG ikke kunne la HAN være i fred.

Jeg kunne ha byttet nummer, men jeg turte ikke. Det at jeg følte jeg hadde en mulighet til å kommunisere med han, gjorde at jeg følte en viss kontroll over situasjonen, tross alt. For hver gang jeg ikke svarte på lenge, ble han bare verre. Jeg var også redd for å kontakte politiet, fordi jeg visste han lett kunne fremstå som mer troverdig enn meg, så langt nede som jeg var da, og jeg var livredd for hevn av noe som helst slag. Jeg hadde sett han ute av kontroll før, og det var ikke sikkert jeg ville greie å gjemme meg neste gang.

Når jeg ser tilbake på det, virker det som om alt han var ute etter var først å oppbygge tillit, koste hva det koste ville (og det kom en god del dyre gaver under veis) - til jeg til slutt ga opp i ren utmattelse og lot han komme tilbake, for så å pine meg.

Håper du går til politiet uansett. Hvis ikke kan dette pågå alt for lenge.

[tattoopia]

har også vært i en lignenede situasjon. men hvor eksen min hadde skadet meg så kraftig at jeg aldri kommer til å bli 100% arbeidsfør.

jeg gikk i fra han etter den opplevelsen naturlig nok. men det hjalp ikke så mye. han ga seg ikke så lett. han ringte sendte mld. begynnte å sjekke hvor jeg var eller hadde vært å hvem jeg var sammen med å slikt. å begynnte å oppsøke vennene mine. til slutt reiste jeg laaangt til fjells. uten mobiltelefon å kontakt med omverdenen i en måned. det slutta etterhvert når han oppdaget at han ikke fant meg. men jeg sov med rifla under senga i et par år.

ikke ladd riktignok men det viste jo ikke han.

nei det er mange sykinger der ute så det er bare å beskytte seg som best man kan.

[Gjest gjest1]

slettet

Endret 15. september 2006 av *Løvetann*

[Gjest regine]

og jeg mener fortsatt at du bør ringe politiet. greit at han ikke har vært voldelig - enda..... men det er så lett å si "jamen, det er ikke sååååå ille". Jo - det er faktisk det. Dessuten - å RINGE politiet og snakke med dem er ikke det samme som å anmelde han. Du kan jo vurdere å si det til han også , at dersom han ikke slutter å plage deg så gjør du det.

har du forresten informert venner/annen familie om oppførselen hans? Kan være lurt - tror nok de også vil mene at dette er helt unormalt.

Så kan du jo lese ei bok som heter "På flukt" skrevet av Liza Marklund. Tror den kom på midten av 90-tallet. Det er en ekstrem-historie, og exen din høres ikke sånn ut. Men -den viser iallfall hvor viktig det er å involvere politiet tidlig.

[Gjest Gjest]

Jeg har også hatt lignende problemer som deg trådstarter. Politiet kan ikke gjøre noe før han har truet deg på noen måte. Jeg ringte nemlig politiet, og fikk ikke noe hjelp.

Min gikk også og holdt øye med stedet jeg bodde, sendte meg masse mail og sms. Først prøvde han å bruke barna sine mot meg. Når det ikke gikk prøvde han å psyke meg ut ved å slenge dritt til meg. Når det ikke hjalp heller prøvde han å bli ydmyk og beklage at han ikke hadde forstått meg og si at han forstod alt nå og ville prøve å bli som jeg ville ha han og at vi måtte prøve igjen. Når det ikke hjalp beskyldte han meg for å ha vært utro og stukket av med en annen mann, han ringte mine venner og fortalte hvor fæl jeg var. Han var taktisk nok til å vente en stund mellom hver gang han gjorde noe så jeg skulle slappe av i mellomtiden. Jeg fant ting i postkassen min som han måtte ha lagt der. Følte meg utrygg og forfulgt.

Det siste han gjorde, når han ringte mine venner og prøvde å sverte meg, og så ringte han meg etterpå og latet som ingenting, det fikk meg til å sprekke. Endelig sa jeg alt jeg mente og tenkte og jeg var ikke nådig. Etter det har han holdt fred, og det var i Mai, så jeg tror endelig jeg er ferdig med det nå. Men jeg vet ikke. Han kan vel komme igjen når jeg minst venter det.

Har ikke så mange råd til deg, men du må vite at du ikke er alene

[Gjest Blondie65]

Jeg ville ringt politiet - det er godt mulig at de ikke kan hjelpe deg på det nåværende stadium, men hvis det tilspisser seg kan det være lettere for dem og deg dersom du allerede har etablert kontakt.

Jeg vil anbefale deg å sette deg inn i logikken til stalkere - det er det dette er. Noe om det finner du her http://www.antistalking.com/

Jeg vet at politiet her i byen reagerer sterkt på tilløp til tulle-oppførsel pga tidligere slike episoder som har endt ille.

Det er nå du har krefter - senere er du kanskje ikke psykisk i stand til det?