Samboeren min har det ikke bra...

[Gjest Gjest]

Han blir fort sint. Det har forverret seg mye i det siste... Det er sånn at jeg vet utfra situasjoner at han kommer til å bli sur...og da går det jo som oftes utover meg. Han sier ingenting, svarer bare ja og nei er avvisende. Jeg sier til han at han må la ting gå og ikke la det gå ut over meg når det ikke er min feil. Men det skjer gang på gang. En annen ting er at han klager mye over småting....

Jeg begynner å bli alvorlig lei, hva kan jeg gjøre??? Er han i godt humør har vi det topp!

[Marianne78]

Familierådgivning høres ut som en god ide.

En nøytral tredjepart som kanskje kan få stilt noen anderledes spørsmål og hjelpe dere på vei.

[Gjest Gjest]

Hvor lenge har dere vært sammmen? Min samboer kan lige litt på noen av de trekkene du nevner.

Begynner selv å lure litt på hva jeg skal gjøre, men så blir ting bra etter det, og da er det så bra.

Skjedde nettopp en episode, for 10 min siden. Og jeg har mest lyst til å dra tilbake til min egen leilighet for å komme meg vekk, men jeg sårer han, hvis jeg gjør det..

familierådgiving høres litt for "dramatisk" ut allerede for meg og min sambo. Vi har jo kun ett år på baken

[Gjest Gjesta]

Har du tatt dette opp med han en gang han har vært i godt humør eller gjør du det når han er sint og kanskje lite mottagelig for å høre det?

Det virker jo som om han sliter med noe han ikke vil si hva er. Forsøk å få han til å prate om hva som plager han, og om du synes det er så ille at du vurderer å gå så si det til han.

Så får han selv ta et standpunkt til om han vil ta seg sammen og jobbe seg gjennom det han eventuelt måtte slite med.

[Gjest TS]

Jeg har sagt det til han både når han er i godt humør og sinna. Jeg sier at jeg ikke orker mer, at fortsetter det kommer jeg til å gå fra han... Og det er sant, jeg orker ikke leve et så "negativt" liv. Men han tror jeg meg ikke og sier bare at da får jeg bare gå...

Han forstår ikke helt problemet tror jeg.

Jeg godtar en dårlig dag, men når alle disse dårlige dagene (som blir utløst av bagateller) går ut over meg.... da ser jeg ikke helt poenget lenger.

[Latex]

Nei, da er det ikke noe poeng. Bare dra, du fortjener bedre.

[Gjest lilletroll]

familierådgiving høres litt for "dramatisk" ut allerede for meg og min sambo. Vi har jo kun ett år på baken

←

Det er myyye bedre å ta sånn rådgvining forebyggende og i startfasen av problemet enn å vente til problemet har vokst dere over hodene og er blitt for stort til å løses...

[Gjest Dallandra]

Jeg sier at jeg ikke orker mer, at fortsetter det kommer jeg til å gå fra han... Og det er sant, jeg orker ikke leve et så "negativt" liv. Men han tror jeg meg ikke og sier bare at da får jeg bare gå...

←

Det kan hende det jeg kommer til å si her ikke passer deres situasjon overhodet, men ettersom jeg vet bare det du skriver i innlegget ditt, så forsøker jeg:

Hva om du forsøker en annen vinkling? Sånn som du har presentert det i sitatet over her, så gjør du det til ditt problem. Men det er jo HAN som sliter med noe! (Som igjen går utover deg) Har du forsøkt å forstå ham? Sagt til ham at du forstår at noe plager ham, at du ønsker dere skal finne tilbake til slik det var før(eller noe sånt), men at han da må åpne seg litt opp og la deg få hjelpe ham, eller noe sånt.

Ingenting blir bedre av at du legger hele ansvaret for situasjonen over på ham, han har da antakeligvis nok å slite med fra før. Sett deg ned med ham, strekk ut en hånd og la ham forstå at hånden er der. Om han ikke tar den med en gang (han er jo mann må vite) så kan det hende han tar den om noen dager eller uker, når han har fått tenkt seg litt om. Han må vite at du bryr deg, ikke bare at du synes situasjonen er fæl for deg og at du må dra hvis det ikke bedrer seg.