Om kjærlighet

[Gjest Minnie Emmerdale]

En graverende tanke har siden helgen streifet meg....er det fortsatt noe som heter ekte kjærlighet?

I det siste så har det virket som om grunnen til at folk gifter seg er enten for det er noe man "bør gjøre", fordi de skal ha barn eller fordi de bare har lyst på fin kjole og en kjempefest. Kjærligheten nevnes ikke med ett eneste ord.

Noen mennesker tror på kjærligheten så sterkt at de vil gå i døden for den de elsker.

Noen distanserer seg fra kjærligheten og sverter den for de selv ikke tror at de noengang vil bli elsket.

Noen sier at kjærlighet er noe som kvinner "bruker" for å skaffe seg penger og status.

Noen mener at kjærligheten til ett annet menneske kan være så sterk at man er ute av stand til å tenke rasjonelt.

Tror du på ekte kjærlighet? Og hvorfor er det ingen som snakker om den?

Når ett forhold tar slutt- hvor blir det av kjærligheten?

Milla

[waco]

Det som er trist er at enhver menneskelig atferd bunner i egoisme. Ergo kan man konstantere at "kjærlighet" er noe som blir skapt dersom forholdene og omgivelsene stemmer inn for det.

Derfor jeg bare ler av folk som blir forelska ved første blikk.

For en gedigen illusjon de menneskene må leve i.....

W

[Gjest Lea]

En graverende tanke har siden helgen streifet meg....er det fortsatt noe som heter ekte kjærlighet?

Før i tiden giftet man seg mest av praktiske grunner, andre kulturer har tvangsekteskap.. de fleste her i landet gifter seg nok av kjærlighet. Jeg kan ikke fortelle noen hva som er ekte og falsk kjærlighet. (Vet bare at min er ekte)

I det siste så har det virket som om grunnen til at folk gifter seg er enten for det er noe man "bør gjøre", fordi de skal ha barn eller fordi de bare har lyst på fin kjole og en kjempefest. Kjærligheten nevnes ikke med ett eneste ord.

Er uenig. Mange venter i mange år før de gifter seg. Andre gifter seg etter kort tid. Det går fint an å elske hverandre samtidig som man ønsker et fint bryllup eller venter barn.

Noen mennesker tror på kjærligheten så sterkt at de vil gå i døden for den de elsker.

Ja, Romeo gikk i døden for den han elsket. Tror faktisk ikke at det er så nødvendig å dø for kjærligheten. Jeg ville ikke at min kjære skulle dødd for min skyld.

Noen mener at kjærligheten til ett annet menneske kan være så sterk at man er ute av stand til å tenke rasjonelt.

Alle som har vært forelska vet at man ikke tenker særlig rasjonelt i den perioden.

Tror du på ekte kjærlighet? Og hvorfor er det ingen som snakker om den?

Ja, jeg tror på ekte kjærlighet, men ikke at den er voldsom og stor. Jeg tror kjærligheten bygges opp etter forelskelsen. Den består av gjensidig respekt og et felles mål.. at man skal kunne holde ut med hverandre for evig og alltid.

Ekte kjærlighet trenger man ikke å snakke om, den bare er der og man viser den ved å gi av seg selv

Når ett forhold tar slutt- hvor blir det av kjærligheten?

Kjærligheten har man da rundt seg hver eneste dag, i ulike mengder. Selv om to mennesker ikke elsker hverandre lenger, så vil begge ha kjærligheten i seg. Kanskje de deler den med noen andre?

[Gjest pang-pang.no]

"Når ett forhold tar slutt- hvor blir det av kjærligheten?"

Sannheten er vel at den ikke blir borte etter et forhold tar slutt, den blir tvertimot borte FØR et forhold tar slutt. Derfor blir det slutt.

[Kid-a]

Hvorfor forsvinner kjærligheten, er vel mer nærliggende å spørre seg...

[Gjest Anonymous]

Kjærligheten forsvinner fordi en kanskje plutselig ser sider ved personen som en ikke så før. Det skjer etterhvert som en blir bedre kjent. Folk lever ofte i en illusjon om at de kan forandre på ting ved en person. Klarer de ikke det, så var det kanskje ikke den personen de elsket likevel, de elsket den de trodde de var sammen med.

Angående grunner til giftemål, så tror jeg det ligger noe i personers vanskeligheter med å snakke om kjærlighet. Det er kanskje lettere for folk å snakke om barn og fine kjoler enn om den dype kjærligheten. Så det virker som om de gifter seg for kjolen sin skyld.

Selv har jeg funnet den jeg elsker over alt på jord og hadde ikke hatt noe imot å gifte meg. Tror likevel ikke jeg hadde gått å pratet i hytt og vær om dyp kjærlighet. Folk går ut fra at folk elsker hverandre når de gifter seg.

[Gjest Anonymous]

Jeg har hatt en mann i mine tanker i fem år nå...uten engang å ha vært i nærheten av han i disse fem årene...

Hva kaller dere det? "Besettelse", KJÆRLIGHET, eller kanskje det rett og slett skyldes mangel på alternativer ..

[Gjest Anonymous]

Det som er trist er at enhver menneskelig atferd bunner i egoisme. Ergo kan man konstantere at "kjærlighet" er noe som blir skapt dersom forholdene og omgivelsene stemmer inn for det.

Derfor jeg bare ler av folk som blir forelska ved første blikk.

For en gedigen illusjon de menneskene må leve i.....

W

Illusjon eller ei.... det kan fakktisk skje.... og det kan være sterkt!!!!!

[Gjest Liten]

fin tråd, milla. den fikk hvertfall meg til å tenke og tror jeg deler tankene mine best ved å lime inn noen ord fra talen jeg holdt i kirken da min kjære farmor ble begravet like før jul:

du og farfar gav meg troen på kjærligheten, på at den kan vare.  det å se dere to, kranglende om hvilken av søstrene olsen som var gift med hansen i 5.etasje, og om hvilket år dere var i japan andre gangen og om hva kokken på tilbaketuren het, men samtidig sende hverandre forelskede, beundrende blikk…  å høre deg fortelle om første gang du så han og bestemte deg for at han skulle du ha…  det er verdifull ballast å ta med videre i livet, ikke minst når en selv går på en smell eller to

nå har farfar fått deg tilbake.  takk for det dere ga oss, med all deres kjærlighet - både til oss og ikke minst til hverandre

selv har jeg både hatt og rotet bort kjærligheten, men heldigvis ser jeg rundt meg at den finnes....

[RoadQueen]

JA - jeg tror på kjærligheten. Derfor svarte jeg ja da min kjære fridde; jeg tror vi kommer til å elske hverandre livet ut.

Jeg tror ikke kjærligheten blir borte for det om et forhold tar slutt - jeg tror man av ymse årsaker har sluttet å pleie kjærligheten, da visner den - trives ikke og man tusler hver til sitt og lar kjærligheten dø...

[Gjest gjesta]

Kjærligheten er stor, kanskje det største av alt. Det finns mange typer kjærlighet; kjælighet til mannen min, kjælighet til barna mine, foreldrene mine søskene min osv. Husk det: tro, håp og kjærlighet, og størst av dem er kjærligheten...

Når det gjelder kjæligheten til den mannen jeg deler livet med er det en kjælighet som stadig vokser og forandrer seg. Den vokser når jeg ser måten han tar seg av barna våre på, den vokser når han etter 15 år sammen fremdeles ser på meg og sier jeg er vakrest på denne jord og den vokser når jeg ser at han stadig blir en flottere og mer reflektert mann. For sånn er det; at i begynnelsen var det annerledes, det var nytt, spennende - kjærligheten har mange faser.

Mennesker forandrer seg over tid. Hadde det vært slik at tiden hadde ført oss lenger fra hverandre istedet for nærmere hverandre, det hadde vel vært at kjærligheten tok slutt? Eller?

For meg er kjærlighet også respekt. Jeg går ikke rundt i hverdagen og omtaler mannen min med svulmende ord, men jeg fremhever ham som det han er; en flott person. Hva er vel bedre bevis på kjælighet enn kjærester (enten de er gift eller ikke) som får "varme" både i blikk og stemme når de snakker om sin kjære.

He he; Nå føler jeg meg nesten som en lysfontene her jeg sitter...

[Bettie]

Forelskelse og kjærlighet er to forskjellige ting. Forelskelse er en rus - og den kan være både altoppslukende, herlig og slitsom.

Kjærlighet er mer dempet - men sterkere. Kjærlighet er når du respekterer og er glad i en person nettopp fordi han/hun er den personen - ikke fordi han/hun er et ideal. Du godtar "feil og mangler" uten å benytte "klageretten", kan man si.

Jo, jeg tror på kjærlighet - og jeg tror den også kommer i ulike varianter. Den kan omfatte foreldre, barn og kjæresten. Det er noe av det fine med kjærlighet - at den er romslig, og den vokser i motgang.

I et forhold mellom to mennesker, handler også kjærlighet om tillit. Tillit og respekt er to vensentlige ingrediender. Og så er det den ingrediensen som er litt vanskelig å definere - den at du blir varm i kroppen når du tenker på kjæresten, at du ikke behøver å si så mye fordi du føler at dere kan snakke sammen - uten ord, at du aksepterer og respekterer kjæresten for den han/hun er - samtidig som det indre bildet av kjæresten ikke forandrer seg så mye over tid - det blir bare litt mer nyansert - men like flott.

Men kjærlighet må pleies, ellers blekner den. Likegyldighet er det som fortest dreper kjærligheten, det og tvil.