kunne du blitt forelska i en drapsmann?

[Gjest Gjest]

hei alle sammen!

satt og så på et program på tv i går.handlet om jenter som hadde forelsket seg og blitt sammen med drapsmenn som var dømt til døden.(var i USA dette da..)

jeg bare lurte på;tror du at du selv kunne vært i stand til å falle for en drapsmann?

[Gjest Gjest]

Jeg har vært det. eller, han ble en drapsmann etter forelskelsen kom. det er kanskje ikke det samme. kunne ikke blitt det hvis jeg visste det i allefall.

[Festus]

Kan bli forelska i "hvem som helst", men følelsene hadde tatt en brå slutt dersom jeg fant ut at han var drapsmann.... og jeg hadde ikke blitt forelsket i en jeg VISSTE var drapsmann...

[Arkana]

Kan bli forelska i "hvem som helst", men følelsene hadde tatt en brå slutt dersom jeg fant ut at han var drapsmann.... og jeg hadde ikke blitt forelsket i en jeg VISSTE var drapsmann...

←

Enig med deg. Jeg tror kanskje slike kvinner som bevisst går etter forbrytere har et stort selvtillitsproblem. Kanskje trenger de den ultimate kontroll over kjæresten, og den får de ved at han sitter i fengsel og de vet han ikke kan gå noe sted eller gjøre noe (annet) galt. Jeg vet ikke, det er bare en teori, men jeg undrer meg over at en kvinne velger en mann som sitter i fengsel framfor å finne en normal mann som kan være en del av hverdagen hennes.

[Gjest gjest1]

Jeg vettafan, peter pan. Jeg kjenner han ikke.

[Gjest Gjest]

Ble helt flau på vegne av mitt eget kjønn da jeg så progrmmet i går.

Spesielt hu gamle dama som begynte å brevveksle med en mye yngre drapsdømt.

Hvor blåst i huet går det virkelig an å bli dersom hu virkelig tror han hadde vært interssert i henne dersom de hadde møtt hverandre utenfor murene

[Vingedama]

De kvinnfolka virket ikke helt oppegående, men jeg synes det er litt fint at noen bryr seg om drapsmenn også Og damene får jo noe å drive med. De holder i alle fall liv i det amerikanske postvesenet.

[Gjest Gjesta]

Ble  helt  flau på vegne av mitt  eget kjønn da jeg så progrmmet i går.

helt enig.

[Gjest Gjest]

De kvinnfolka virket ikke helt oppegående, men jeg synes det er litt fint at noen bryr seg om drapsmenn også Og damene får jo noe å drive med. De holder i alle fall liv i det amerikanske postvesenet.

←

Dette er slett ikke et amerikansk fenomen. Norske kvinner er like ille. Det mest groteske må være at mange norske kvinner har skrevet kjærlighetsbrev til Banehei-drapsmennene - DET er sykt, det.

[Minien]

Forelskelsen styrer man ikke, så jeg kunne nok blitt forelsket i en.

Men at jeg hadde gjort noe med det, hadde vært en annen sak. Kunne aldri innledet et forhold til en drapsmann.

[Trampe]

Forelsket, tja, men ikke noe mer. Jeg styrer unna om jeg får vite at han har gjort noe straffbart av det jeg anser som alvorlig grad - har han sittet inne er han uaktuell for meg. Ganske enkelt.

[Viviwoom]

Å kanskje forelske seg i noen med en fortid, som har jobben hardt for å få orden på livet sitt, er en ting. Men å gå inn for å bli kjent med, og starte et forhold, til noen som sitter inne, det synes jeg virker helt merkelig

[Gjest Hedda Gabler]

Det kunne jeg helt sikkert. Drapsmenn er ingen ensartet gruppe. Men å ta kontakt med en som sitter i fengsel hadde jeg aldri gjort. Får helt vondt av å se sånne programmer - hvor dum går det egentlig an å bli?

[Gjest Bellatrix]

Jeg tror de kvinnene som tar kontakt med drapsmenn føler på en måte at de skal redde dem. På samme måte som at noen faller for alkoholikere eller andre med store problemer. Jeg var selv forelsket i en alkoholiker en tid og da tenkte jeg blant annet på at jeg skulle hjelpe han til å slutte å drikke. Heldigvis skjønte jeg at jeg ikke kunne gå inn i et sånt forhold. Jeg tror de kvinnene som forelsker seg i menn i fengsel enten har et slags ta-vare-på-instinkt, eller bare lav selvrespekt og at de ikke tror de fortjener noe bedre.

[Gjest Gjest]

Noen som sitter inne over lang tid, nei. Noen som har drept, godt mulig. Kommer helt an på situasjonen rundt.

[Laina]

Jepp, det kunne jeg. Jeg har tross alt barn med en. Men det er en helt annen sak enn i det aktuelle programmet. Det er en sak der vedkommende var offeret, og handlet i selvforsvar. En tragisk historie om en gutt i tenårene som ble mishandlet på det groveste, og ødelagt for livet. Ingen drapssiktelse, ingen rettssak, og dessverre nesten ingen oppfølging for å bearbeide hendelsen. En av mishandlerne lever den dag i dag, antakeligvis i redsel for hevn for det han gjorde.

Men at voksne kvinner kan falle for drapsmenn de ser omtalt i media har jeg ingen forståelse for. Tror det må være en skrue løs et sted...

[Gjest gjest1]

Jeg kunne nok forelsket meg i en drapsmann, for følelser er vanskelige å styre, og det er mange skjebner og mange historier der ute som kan føre til drap.

Når det er sagt, så satt jeg også å så dette programmet i går og jeg undrer meg også over hva det er som driver disse kvinnene.

Hva med hun som ikke hadde hatt fysisk kontakt med mannen sin på 6 år ?

En fascinasjon har antakelig drevet dem i utgangspunktet, så en forelskelse - de tror antakelig blindt på at mannen slipper ut, de tar ikke stilling til forbrytelsen og velger å tro at mannen har forandret seg.

Forandre seg kan jo folk gjøre drastisk, men de virket nå ikke spesielt gjennomtenkte disse kvinnene, som har en slik sterk tro på dette ekteskapet med en mann de knapt får tatt i på flere år, og som fortsatt tror at det en dag blir de to utenfor murene.

[Gjest Gjest]

Nokas ranerne blir jo oversvømt av tilbud fra dumme kvinner. Hva sier det om kvinner at en mann blir mer poppulær hos dem etter at han har blitt alvorlig krimminell, til og med drapsmann. Gjevnt over synes jeg kvinner har en tendens til å belønne drittsekker av forskjellig slag med sex og det reduserer respekten min for dere betraktelig.