"Forbudte" følelser

[Gjest Gjest_Celine_*]

Jeg har åpnet meg angående utroskap i dette forumet tidligere, og responsen uteble ikke. Det var, selvsagt, mange som slo meg i hodet og ønsket meg dit det brenner.. Det var mange andre også som ga respons og fortalte om sin egen situasjon.

Jeg har tenkt myye over min egen situasjon i denne tiden.

Følelsene jeg aldri trodde jeg skulle føle igjen...

Den sitrende følelsen i kroppen bare jeg tenker på denne andre mannen..

Jeg er glad jeg har denne vennen min, elskeren min. For han er begge deler.

Jeg husker ikke engang helt hvordan dette forholdet startet, det kom bare snikende på oss. Vi møtes 1-2 ganger i uken pga fritidsaktiviteter, og begynte å prate mye sammen fordi det viste seg at vi har gått på skole sammen + +.

Nå er vi begge gift (ikke med hverandre) og har barn. Det er den klassiske situasjonen ikke sant?

Det jeg derimot husker så godt, var den kvelden vi satt sammen og praten sporet inn på sex. Vi hadde jo allerede i 6 mnd truffet hverandre jevnlig uten at noen hjemme visste det, og lurte på om dette gikk under kategorien utroskap.. Jeg sa da til han at jeg hadde følelser for han, og lurte på hva han tenkte om det.

Han fortalte at han var glad i meg også, men at vi ikke skulle gå lenger enn vi hadde gjort (underforstått så ble konklusjonen at vi på et vis hadde utviklet et følelsesmessig utroskap).

Da var det egentlig gjort... Vi satt der i bilen hans, det var helt mørkt. Hadde egentlig sagt hadet, men vi greide ikke bryte opp.

Uff, nå sitter jeg og tenker tilbake på den kvelden, faller helt ut.. Må bare få det ut!

Det er vel kanskje 10 år siden jeg har kjent den sitrende følelsen i kroppen som jeg fikk da han bøyde seg mot meg og kysset meg. Vi endte opp med å ha sex den kvelden, i bilen hans. Det var helt sykt. I ettertid vet jeg at dette var ment å skulle skje. Vi ville bare ikke tenke på det, faktisk var vi begge to redd for å bli avvist av den andre..

Nå har det gått 1 år, og vi blir bare ikke ferdige med hverandre. Enten om vi treffes i 30 min bare for å få holde rundt hverandre, eller vi har flere timer sammen hvor vi går helt opp i hverandre. Det er som en besettelse.

Men, ingenting varer evig, hvertfall ikke dette. Det skremmer meg litt at det har blitt så enkelt for meg å ha et forhold på si. Drawbacket med å ha et forhold på si er jo nettopp at det tar slutt en gang, men følelsene rundt forholdet er jeg redd kommer til å være tilstede i lang tid, kanskje for bestandig.

Ingen av oss vil ofre familien vår. Men samtidig har vi begge stått på veldig for de hjemme bestandig. Unnskyldningen vår er vi mener det er på tide å gi oss selv litt ekstra. være skikkelig egoistiske. Gi og ta imot alt vi brenner inne med. Og da er vi ikke annet enn mennesker.

Jeg aner ikke når dette skal ta slutt, tenker at kun det å bli tatt på fersken er det som skal til.

Rastløsheten har tatt meg, og dette er måten jeg tar det ut på.

Egoistisk, ja. Respektløst, sikkert.

Men for meg er det himmelsk.

Tror det bare er de som er der selv som skjønner dette, for alle andre kaster jeg bare bensin på bålet. Til dere må jeg si at dere er unike. Dere er blant de 20 %' ene som i løpet av livet deres holder dere innenfor de gitte normene vi er blitt tillagt. Gratulerer på forskudd.

[Gjest Gjest]

Det jeg derimot husker så godt, var den kvelden vi satt sammen og praten sporet inn på sex. Vi hadde jo allerede i 6 mnd truffet hverandre jevnlig uten at noen hjemme visste det, og lurte på om dette gikk under kategorien utroskap.. Jeg sa da til han at jeg hadde  følelser for han, og lurte på hva han tenkte om det.

Han fortalte at han var glad i meg også, men at vi ikke skulle gå lenger enn vi hadde gjort (underforstått så ble konklusjonen at vi på et vis hadde utviklet et følelsesmessig utroskap).

Da var det egentlig gjort... Vi satt der i bilen hans, det var helt mørkt. Hadde egentlig sagt hadet, men vi greide ikke bryte opp.

Uff, nå sitter jeg og tenker tilbake på den kvelden, faller helt ut.. Må bare få det ut!

←

Dere traff hverandre i 6 mnd uten at de hjemme visste det. Ergo så la dere opp til det selv. Rettferdiggjørelsen lenge leve

Om jeg tilbringer tid sammen med en flott mannsom jeg vet liker meg, og i tillegg prater om ooooops:sex

Ja,ja.det bare skjedde, ikke sant

Jeg og har lyst på andre mannfolk enn min mann. Jeg og vil kjenne at det kribler. Jeg og synes at familielivet med mann og 4 barn ikke alltid er like givende.

Men i det øyeblikket jeg lar en annen fyr stikke kuken i meg og så rettferdiggjør det med at "jeg er bare et menneske, de aller fleste er utro, det bare skjedde og vi kan ikke stoppe....." i det øyeblikket er jeg ikke den kvinnen min mann giftet seg med. Det du opplever nå er begjær, sikkert deilig fordi det er forbudt.

Egentlig så handler det bare om selvkontroll, det å vise nok respekt for din partner til å ikke sette deg selv i en situasjon som kan gå over styr.

Du har satt deg selv i en slik situasjon i 6 mnd! Det bare skjedde....

Dette var planlagt, ikke fortell meg at dere begge regnet med å holde det strengt platonisk. Skritt for skritt la dere opp til intimitet. Vel, hurra for dere