for tidlig?

[Jusy me]

Syns dere at det er galt av meg på 18år å planlegge en graviditet sammen med samboeren, som jeg har et seriøst forhold til, og det har det vært lenge..

Økonomien er er i orden og vi har en leilighet.. samboeren jobber og jeg går på skolen (ferdig i år)...

vi har begge kjempe lyst på et barn og vi er klare over at det blir mye ansvar og arbeid med et barn..

[Nala]

Helt ærlig: Ja, jeg synes det er for tidlig. Men dette er min personlige mening, la meg bare understreke det.

Du er bare atten år. Du sier du går på skole, jeg får ut fra at det er videregående det er snakk om da. Ut fra det du skriver kan ikke vi vite om du tar en yrkesfaglig utdanning eller om du tar allmennfag. Sistnevnte innebærer jo stort sett at man fremdeles har flere år med utdanning foran seg. Å gjennomføre høyere utdanning med barn er så klart ingen umulighet, men det er langt tøffere enn mange kanskje tror. Snakker ikke av erfaring her, men jeg har ei venninne som gikk på en smell. Trodde det skulle gå så greit å lese samtidig som hun var hjemme med barn, men den gang ei. Hun gikk glipp av flere semestre enn hun hadde trodd.

En annen ting er dette med økonomi. Du sier den er ordnet. Han jobber, du går på skole. Tviler ikke på at dere har en ryddig økonomi, men i og med at du ikke har vært yrkesaktiv vil dere jo ikke ha rett på fødselspenger. Du vil få en engangsstønad på ca 32000 kr, og det er i grunnen ikke veldig mye med tanke på alt et barn krever av utstyr ol. Dersom du er kunde hos Lånekassa får du så klart noe støtte derfra også, men dette er likevel ikke det samme som du vil kunne oppnå ved å vente til du har fått jobbet nok til å ha rett på fødselspenger. Nå kjenner ikke jeg til hvordan reglene er med tanke på om far kan være hjemme med barnet. Så kan du gå ut i jobb eller begynne på en utdanning. Du MÅ ta de seks første ukene, det er alt jeg vet. Mulig far kan ta resten og få penger basert på sin lønn. Vet ikke. Dere kan jo undersøke det. Men er det det du vil?

Et barn trenger kjærlighet mest av alt. Men det hjelper å ha god økonomi også. Hvorfor ikke utsette dette med barn i noen år, til dere har kommet enda mer i orden enn det dere er nå? Til du har fått jobbet litt, mener jeg. Du er bare atten, hvorfor har dere det så travelt? Selv var jeg babysyk leeeeenge, men jeg visste at det beste var å vente. Da både jeg og mannen var 25, ferdig utdanna, hadde jobbet et par år, da var tida inne. Jeg vet at dette ikke er det riktige for alle, men jeg vil bare fortelle hvordan det føltes å endelig kunne planlegge barn da. Det føltes SÅ RETT!! Ingen betenkeligheter. Det at du spør her inne viser at du faktisk HAR betenkeligheter. Tro meg, det blir bedre om du venter til du ikke har disse betenkelighetene i det hele tatt.

En annen ting er at det er tungt å ha baby. MASSE arbeid. Misforstå meg ikke, det er HERLIG som bare det. Men av og til er det så man bare river seg i håret og lurer på om man var gal som satte dette lille vesenet til verden. Som attenåring har du masse masse ugjort her i verden. Hvorfor ikke rase fra deg litt, reise, oppleve nye ting, ta en utdanning? Alt dette blir mye vanskeligere når en baby krever din oppmerksomhet 24 timer i døgnet.

Til slutt vil jeg bare si at det er herlig å vite at jeg har en jobb å gå tilbake til etter endt permisjon. En jobb jeg stortrives i og som gir meg masse. Vil du ha dette i og med at du går på skole nå? Da må du kanskje drive og lete etter jobb under permisjonen? Det kan bli tungt, vet du.

Vel, dette var mine tanker og mine erfaringer. Og som jeg har nevnt, ikke min mening å si at måten jeg har gjort det på er riktig. Jeg ville bare fortelle hvor godt det er å få barn UTEN BETENKELIGHETER. Mitt råd er altså, vent noen år. Det klarer du. For den som venter på noe godt venter ikke forgjeves, heter det. Så, når flere faktorer er på plass (viktigst synes jeg: jobb til deg) realiserer dere babydrømmen.

Ønsker deg lykke til uansett hva dere velger!

Og du, beklager at dette ble så gruuuuelig langt :blunke:

Klem,

[Gjest Anonymous]

Ja, jeg synes det er for tidlig å få barn når man er 18.

Mange klarer å forsørge barnet helt fint selv om de er unge, men jeg tror det er stor fare for at de som velger å få barn så tidlig om noen få år kan angre på at de har gått glipp av mye selv.

Det blir vanskeligere å få tatt en utdannelse - som igjen gjør sjansen mye større for å få en spennende jobb. I tillegg blir det vanskeligere å reise, feste og oppleve mye annet.

Selv er jeg 26, er ikke gravid ennå, men jeg er ihvertfall veldig glad for at jeg ikke satte barn til verden rett etter videregående. Da hadde jeg gått glipp av mye. (Jeg hadde helt sikkert fått mye igjen ved å ha et lite barn også, men dette har jeg jo muligheten til å få senere.).

Jeg tror det er viktig at man er gammel nok til at man føler seg trygg på seg selv og har realisert noen muligheter før man skal sette et nytt liv til verden.

Kjæresten min og jeg har valgt å kose oss med hverandre i noen år før vi vil ha barn. Skjønner ikke hvorfor det haster så fælt. Om barnet kommer om tre år, er dere fortsatt unge. Nyt hverandre i et par år først.

[Gjest Anonymous]

Jeg var 18 da jeg ble gravid. Har ikke angret på det, enda det kanskje var litt tidlig.. Både kjæresten min å familien støtter meg i avgjørelsen min.

Har venninner på samme alder som har både barn og hus, og klarer seg bra. Så bare man er innstillt på og vil gjøre det beste så synes ikke jeg det er noe hinder og få barn så tidlig...

Litle

[Gjest Zalomine]

Jeg bare stusser litt, men du har venner på samme alder, litle, altså på 18, med hus og barn? Barn stusser jeg ikke på, men HUS? Noen på 18 som har et HUS? Da jeg var 18 bodde jeg enda hos mine foreldre, jeg flytta på hybel da jeg var 19, og sammen med min kjære bor vi nå i ei leid leilighet, i en alder av 23. Hus, det er en drøm som enda ligger noen år inn i fremtida, av økonomikse hensyn. Så det jeg lurer på er hvordan noen på 18 kan ha råd/mulighet til å ha et hus. Med mindre de er sammen med en på 30, som allerede hadde et hus som de flytta inn i da...

Ellers, til det det egentlig her spørres om: Ja, jeg synes det å planlegge en baby når du er 18 er tidelig. Det er og blir helt opp til deg, men jeg ville rådet deg til å vente. Ja, babysyk, det kjenner jeg til, lengter veldig etter en baby selv. Veldig. Men, av praktiske hensyn avventer jeg litt til. I det minste til jeg har en fast jobb, som jeg kan gå tilbake til etter permisjonen, helst. For øyeblikket har jeg et vikariat som går ut i april, så dette er ikke et bra tidspunkt å planlegge baby på i alle fall.

Mitt poeng her er ikke å dra frem min egen situajson, men å påpeke det som er nevnt lenger her oppe: Du tjener mye mer enn du taper på å vente noen år! du vil fortsatt være en svært ung mor om du venter to år. Da har du kanskje opplevd litt mer også (kanskje så mye at du bestemmer deg for å vente litt til, dersom du f.eks begynner på utdanning). Min anbefaling er at dere nyter denne tiden sammen bare dere to i et par år til i alle fall. Husk, når du får en baby, da er det ikke mer "bare oss to" på 20 år! (20 år fra du får den siste, faktsi, om du får flere barn...) Det er greit å ha et par år av den tiden sammen å huske tilbake på, når alt dreier seg om en familie på 3 eller 4?

Men uansett er dette deres valg. Vi kan bare råde deg. Men jeg sier som sagt over her: Når du spørr, så har du dine betenkininger. Lytt til dem. Tviler du, så er det nok en grunn.....

Lykke til, uansett hva dere gjør.

[Gjest Anonymous]

Ja hus ja... Dem jobber begge to og klarer seg mer enn nok. Er nå blitt 19, snart 20 år gamle.(samme som meg)

Skulle ønske jeg hadde det likt noen ganger.. Fikk livet ødelagt pga en voldtekt, som også ødela for meg på jobben.

Nå er heldivis alt mye bedre, og gla er jeg for det. Så, jeg vil nok slite litt, men skal klare det.

Litle

[Gjest Zalomine]

Jeg er misunnelig på 20-åringer med en sånn økonomi at de kan ha eget hus! (men de kan umulig ha tatt høyere utdannelse. Det prioriterte jeg)

Synd å høre om at folk ødelegger livet til andre med slike ting som voldtekt, det ødelegger så innmari mye! Godt å høre at det går bedre for deg nå, og jeg ønsker deg alt godt for fremtiden!

[Eowyn]

18 år er vel kanskje litt i tidligste laget, men det ser jo ut som alle forholdene ligger til rette for at barnet skal få det bra!

Jeg er selv 21 år (snart 22), og jeg og forloveden min prøver å få barn nå. Jeg føler selv at det er rett å gjøre det nå, og han er helt enig. Det er viktig at begge to er enige om det.

Jeg for min del ville ventet et par år til hvis jeg var deg, men helt tilslutt, så er jo dette opp til deg og typen din! Vi som skriver svar til deg her skal jo ikke være med på å bestemme om dere skal få barn eller ikke.

Uansett hva dere bestemmer dere for, så ønsker jeg dere lykke til!!

Klem fra Marte

[Dance]

Ja og både nei.

Du har et langt liv forann deg og husk at du kan få mangen muligheter til å få barn om en 3- 4 år.. Og da kan du virkelig se om du og samboeren din er like særiøse som dere er nå. Du kan reise og utdanne deg og få jobb, er du sikker på om du får deg jobb når barnet begynner i barnehage? Du må jo ha inntekt du også. Jeg såg det sånn at du hadde tatt allmenn og ikke en yrkesretta utdanning.

men, så er det jo de som ikke vil ha noen høgere utdanning, som liker seg nett som det er. Har en jobb å gå til. Har særiøse forhold og har et godt hjem som er stort nok til å ha et menneske til.

Å få barn går over det sosiale, psykiske og det fysiske.

Alt kommer til å dreie seg om dette barnet. Man kan jo ikke bare legge det vekk eller la svigermor sitte barnevakt til enhver tid. Men dette går jeg jo utfra at dere er klar over.

Du tenker nok ikke over hva du kan oppleve før man må ta seg av et annet liv, nå som 18 åring. Tenk om du vil ha høgere utdanning da du nermer deg 23-24 år..

Dere er jo to om arbeidet. Men du har halve!

Men ingen kan jo stoppe deg.

Å få barn er jo det beste i verden, hører vi hele tiden rundt oss. Og det er det nok! Også mangen unge klarer seg utmerka med et barn!.

Ingen skal fortelle en myndig person ( eller noen som helst)til å la vær å få barn.

Passer det nettopp dere nå, så er det jo kjempe flott !

lykketil!