Svangerskapsdepresjon

[Arwen]

Noen som har sett noen gode artikler om svangerskapsdepresjon?

[Scorpina]

Denne synes jeg var bra og rett "to the point".

[Arwen]

Men det er fødselsdepresjon, det finner jeg masse om. Svangerskapsdepresjon finner jeg lite om.

Trenger egentlig mest råd for ikke å ende opp i en.

[Holly Hobbie]

Har du vaert deprimert foer? Da burde du vaere ekstra paa vakt.

Ellers finnes det nok mye paa nettet om dette, er bare aa google i vei.

[Arwen]

Har ikke vært deprimert over en lang periode før, men har møtt veggen skikkelig en gang...

[Arwen]

Det er forsket og skrevet veldig lite om fødselsdepresjon, finner bare veldig generelle sider når jeg søker..

[Gjest Gjesta]

Men det er fødselsdepresjon, det finner jeg masse om. Svangerskapsdepresjon finner jeg lite om.

Trenger egentlig mest råd for ikke å ende opp i en.

←

Spis masse sjokolade

Ha besøk av gode venner

Gjør ting du liker (fex scrapping)

Senk standaren for rot i heimen, slik at ikke husarbeidet tar knekken på livsgleden din

Lei deg noen gode filmer på DVD

Gå turer i frisk luft

Gjør gode gjerninger

Bruk mye tid på KG

[Scorpina]

Men det er fødselsdepresjon, det finner jeg masse om. Svangerskapsdepresjon finner jeg lite om.

Trenger egentlig mest råd for ikke å ende opp i en.

←

Ja men kjære vene da....uff!! Du, hva om du tar en tlf til helsesøster/jordmor....annet helsepersonell som kan hjelpe deg over "kneika"?

Amatea har kanskje noen tips og råd til deg. Hvorfor "tror" du at du muligens ender opp i en da...? Kan ikke føles godt dette vennen. Å gå gravid skal jo, i utgangspunktet, være en sammenhengende 9 måneders euforisk lykkedal.... (ok, flåsete sagt!!) men du skjønner hva jeg mener sant..?!

[Gjest Gjest]

Spis masse sjokolade

Ha besøk av gode venner

Gjør ting du liker (fex scrapping)

Senk standaren for rot i heimen, slik at ikke husarbeidet tar knekken på livsgleden din

Lei deg noen gode filmer på DVD

Gå turer i frisk luft

Gjør gode gjerninger

Bruk mye tid på KG

←

Å når skal man ta seg av babyen?

tror nok det er mer komplisert en så

[tuji]

Sjekk stoffskiftet ditt! Det skjer mye hormonelt i kroppen nå, og enkelte får stoffskifteproblemer i forbindelse med svangerskap (meg, for eksempel). Det kan gi seg uttrykk som en depresjon.

[Gjest Gjesta]

Å når skal man ta seg av babyen?

tror nok det er mer komplisert en så

←

jeg trodde vi snakket om svangerskapsdepresjoner. Om du ikke visste det så er babyen på en måte lissom inni magen når man er gravid, så kroppen tar seg lissom av den omsorgen på en måte lissom........

[Arwen]

Ja men kjære vene da....uff!! Du, hva om du tar en tlf til helsesøster/jordmor....annet helsepersonell som kan hjelpe deg over "kneika"?

Amatea har kanskje noen tips og råd til deg. Hvorfor "tror" du at du muligens ender opp i en da...? Kan ikke føles godt dette vennen. Å gå gravid skal jo, i utgangspunktet, være en sammenhengende 9 måneders euforisk lykkedal.... (ok, flåsete sagt!!) men du skjønner hva jeg mener sant..?!

←

Jeg er bare så enormt sliten. Gråter mye og gleder meg ingenting til det som skal skje. I tillegg har jeg en egen evne til å ta på meg gode venners problemer og gråter litt for det også. Håper at dette er noe som går over, men skal til legen i morgen så skal snakke med henne da.

Å når skal man ta seg av babyen?

tror nok det er mer komplisert en så

←

Jeg snakker om svangerskapsdepresjon, ikke fødselsdepresjon....

Sjekk stoffskiftet ditt! Det skjer mye hormonelt i kroppen nå, og enkelte får stoffskifteproblemer i forbindelse med svangerskap (meg, for eksempel). Det kan gi seg uttrykk som en depresjon.

←

Skal høre med legen i morgen, sjekker de ikke stoffskifte når de tar blodprøver? :klø:

Og takk for tips Evelina!

[Caramba]

Heisan Arwen. Jeg ser at du er bare 12 uker på vei. Jeg også følte mye som deg i starten. Jeg var så sliten og trøtt og hadde lite overskudd. Gledet meg ikke særlig over å være gravid heller, og syntes mer det var vanskelig og skummelt.

Jeg begynte å trives med svangerskapet først i uke 16-20, tror jeg. Nå føles det mye mer riktig alt sammen, men jeg svever ikke på noen rosa lykkesky. Tenker masse på fremtiden og hvordan det egentlig skal bli å få en baby i hus. Tenk hvis jeg haaater det, da... Huff! Ikke la deg stresse at av at man forventes å være så hæppy hele tiden, det er ikke alle som er sånn.

[Gjest Gjesta]

Skal høre med legen i morgen, sjekker de ikke stoffskifte når de tar blodprøver? :klø:

Og takk for tips Evelina!

←

Nei, stoffskiftet må du be spesiellt om å få sjekket. De tar det fra de vanlige prøvene du tar, men de må krysses av spesiellt.

Stor klem Eve

[Susan Sto Helit]

Jeg er bare så enormt sliten. Gråter mye og gleder meg ingenting til det som skal skje. I tillegg har jeg en egen evne til å ta på meg gode venners problemer og gråter litt for det også. Håper at dette er noe som går over, men skal til legen i morgen så skal snakke med henne da.

Jeg snakker om svangerskapsdepresjon, ikke fødselsdepresjon....

Skal høre med legen i morgen, sjekker de ikke stoffskifte når de tar blodprøver? :klø:

Og takk for tips Evelina!

←

Høres lurt ut å ta dette opp med legen i morgen. Kanskje sykehuset du skal føde på har JM som er spesialisert på dette og kan hjelpe deg, eller kanskje du kan bli henvist til en psykolog som kan hjelpe deg så dette ikke blir et problem.

Det er ikke bra hverken for deg eller den lille i magen at du er deprimert!

[Gjest Gjest]

Det er hjelp å få! Jeg var heldig sist jeg var gravid - satt på kontoret hos jordmora (var vel ti-elleve uker på vei) og bare gråt, var vettskremt for hvordan alt skulle gå, ble skvisa ut på jobb, i det hele tatt bare sorgen. Jordmor hadde nok gått på kurs eller noe, hun tok alle signalene og skaffet meg time hos en fantastisk psykolog på familievernkontoret. Psykologen var spesialist på svangerskap & fødsel, og hjalp meg å finne ut av alle de innfiltrede problemene mine. Jeg gikk dit to ganger i uka en periode, så en gang i uka, og så plutselig en dag satt jeg der og sa at nå tror jeg at jeg kan klare meg selv. Håper virkelig at du kan få like god hjelp. Ser at du bor i Sørum, da er nærmeste familievernkontor i Lillestrøm eller på Jessheim.

Det finnes forøvrig også en veldig bra bok (ikke egentlig beregnet på lekfolk, men hvis du er interessert i emnet, skjønner du nok boka) av Lisbeth Brudal: "Psykiske reaksjoner ved svangerskap, fødsel og barseltid". Jeg hadde glede av å lese den også.

Lykke til, jeg er sikker på at du kommer til å få det mye bedre. Det å lese sine egne signaler i tide er første skritt på veien.

[Arwen]

Håper jo at det går over, og at det bare er et resultat av at jeg er utslitt av å være så dårlig.

Føler meg bare så unormal siden alle andre virker så glade og lykkelige og jeg ikke er det. Det er på en måte forventet av alle rundt meg også (selvfølgelig) at jeg nå skal være helt overlykkelig.

[Gjest Gjest]

Føler meg bare så unormal siden alle andre virker så glade og lykkelige og jeg ikke er det. Det er på en måte forventet av alle rundt meg også (selvfølgelig) at jeg nå skal være helt overlykkelig.

←

Skjønner deg godt, hadde det sånn selv da jeg satt der med graviditeten min og bare tenkte morbide og fæle tanker. Men det er faktisk utrolig vanlig å ha vanskelige psykiske reaksjoner i forbindelse med svangerskap. Jeg blir skikkelig irritert når jeg tenker på alle de legene som spør etter hevelser i bena ved hver bidige kontroll, men aldri spør om man har vanskelige følelser (det er selvfølgelig viktig å oppdage pre-eklampsi, men det er en utrolig sjelden tilstand sammenliknet med ulike psykiske problemer).

[IdaC]

Kjære Arwen! Du er ikke unormal, hvis du er det, så er jeg også det, og mange andre med oss! Jeg kjenner meg i mye at det du skriver, jeg har hatt noen fine svangerskapsuker fra ca uke 22-30, men har hele tiden vært ekstremt trøtt, sliten, null overskudd, asosial +++.

Nå har jeg riktignok slitt med masse komplikasjoner i svangerskapet, og trodde at jeg følte meg sånn på grunn av det.

Først nå på mandag, 9 dager før jeg skal føde, tok legen stoffskifteprøver av meg, fordi jeg hadde hjertebank og uregelmessig puls. Og i går fikk jeg vite at stoffskifte mitt er for lavt. Og der fikk jeg endelig svar på den elendige formen min. Den har nok ikke hele skilda men en stor del i hvertfall. Og det er visst ikke uvanlig at stoffskifte blir lavere i sv.

Så lenge du er obs på at du kan få sv.depresjon, så er du laaangt på vei! Syns du skal ta det opp med legen din jeg, og be ham ta stoffskifteprøver av deg. Hvis de er fine nå, så pass på selv så de får tatt nye om noen mnd.

Håper formen blir bedre snart

[Holly Hobbie]

Tror nok generelle raad om depresjon ogsaa gjelder for svangerskapsdepresjon. Viktig aa faa i seg sunn mat (masse frukt og groent), drikke vann, faa seg nok frisk luft og mosjon, og faa anledning til aa koble av og snakke ut om ting.

Vet ikke om det er til noen troest, men jeg var ikke superlykkelig i starten jeg heller. Dvs., var jo kjempehappy for at det hadde klaffet, men etter det kom trettheten, kvalmen og noen ganger rare/vonde tanker. Men gradvis ble det bedre! Tretthet i seg selv kan gi seg utslag i depping, hvertfall er det saann for meg. Jeg ser alltid 100% lysere paa alt naar jeg er uthvilt. Og det er det nesten umulig aa bli naar man er rammet av ekstrem tretthet....

Men veldig faa er saa slitne helt gjennom svangerskapet. Etterhvert blir det helt sikkert bedre! Inntil da faar du bare ta hensyn til deg selv og akseptere at du ikke er superoverlykkelig. Det er lov aa ikke gaa rundt og smile hele tiden. Ellers synes jeg du skal ta det opp med jordmor/lege, slik at de er obs paa situasjonen, evt. kan henvise deg videre.

Og "bruk" mannen din! Og andre som staar deg naer. Det hjelper aa lufte tankene sine og faa bearbeidet dem litt.

Jeg haaper selv inderlig jeg slipper unna foedsels/svangerskapsdepresjon, da jeg har vaert deprimert foer....