Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hvordan oppfatter dere venner som ikke tar tlf, som en dag sier; Det var hyggeligt du ringte, den neste gang du ringer svarer de ikke eller ringer tilbake.

Som sier hørte ikke, lyden var av, rakk ikke ta tlf, stadig undskyldninger for ikke å svare, men svært positiv neste gang du ringer.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg rekker skjeldent å ta telefonen fordi jeg glemmer den i veska og hører den ikke. Ingen er nærtagne av det, for de vet hvordan jeg er.

Skrevet

Jeg har ofte lyden av, rekker ikke telefonen (fordi den ligger under puta/bak senga/nederst i veska osv...). Jeg synes allikevel det er veldig hyggelig å snakke med vennene mine Pleier å ringe tilbake igjen da riktignok, men glemmer det nok både nå og da.

Kanskje de også bare er litt vimsete?

Gjest Fruktfat
Skrevet

det kan jo hende at unnskyldningene var sanne, det er ikke alltid folk ljuger ;) .

dessuten synes jeg ikke man kan regne med å ALLTID treffe folk på tlf, eller regne med at de alltid vil ta den! det er aberet med mobil, man får aldri fred...

Gjest Gjest_murre_*
Skrevet

Det er veldig ofte jeg ikke tar den heller, da lyden som regel er av og den ligger nedi vesken. Jeg ringer ikke tilbake hvis jeg ser at folk har ringt og jeg ikke har rukket å ta den. Flere årsaker til det, som a) jeg ligger ofte først på folks lister, så det hender irriterendes ofte at folk glemmer å ta på tastelåsen, og så ligger telefonen deres i vesken og ringer og ringer og ringer til meg uten at de merker det selv b) det kan hende de ringte for å få svar på noe de trengte å vite der og da, slik at nå har de ikke behov for å snakke med meg eller c) hvis det var noe viktig så kan de jo bare ringe igjen når de har tid, eller sende en sms hvor de ber meg ringe.

Jeg blir da heller ikke sur om folk ikke tar telefonen, regner da med at andre også har liv, og ikke alltid kan snakke der og da.

Skrevet

Det er ofte jeg ikke gidder å ta telefonen, om jeg har besøk, hjelper barna med lekser, er på butikken, sitter på bussen eller noe annet hveor det ikke passer å ta telefonen.

Og enkelte ganger for at jeg rett og slett ikke gidder å snakke i telefonen akkurat da.

Skrevet
Hvordan oppfatter dere venner som ikke tar tlf, som en dag sier; Det var hyggeligt du ringte, den neste gang du ringer svarer de ikke eller ringer tilbake.

Som sier hørte ikke, lyden var av, rakk ikke ta tlf, stadig undskyldninger for ikke å svare, men svært positiv neste gang du ringer.

Jeg oppfatter det slik, at livet har mange nyanser. At livet ikke er sort/hvit, men at det alltid finnes grunner, og at noen av disse er personlige. Noe som bare tilhører meg og deg. At det må få komme fra en selv, når eller om man føler for å dele med seg av de, i det andre stiller spørsmål og lurer på, hvorfor.

Jeg har selv en venn jeg tar kontakt med, uten at jeg kan forvente noe i retur. Og jeg vet det finnes de som sikkert ville stille seg undrene til "hvorfor" jeg tar kontakt da? Men de har ikke forstått, eller rukket å tenke over ennå, hva jeg sier ovenfor her. Ei heller innledningen din, hvor ordet "venn" taler for seg selv.

Skrevet

Jeg tar alltid telefonen eller ringer tilbake hvis det passer.

I vår mobil-hverdag er det imidlertid sånn at det ikke passer bestandig.

Det er ikke kult å bli oppringt til alle døgnets tider og OVERALT.

Sånn var det vi bare hadde hustelefon også!

Det var ikke mulig å nå oss BESTANDIG...

Min mamma sier bestandig: "jeg ringte deg, men du tok ikke telefonen!"

"Nei, jeg er ikke tilgjengelig 24/7, det var ikke du heller før du fikk mobil for ett år siden" :ler: .....sånn er det bare.

Skrevet

Jeg synes det er en uting å forvente at folk er tilgjengelig bestandig. Av og til er det grunner til at man ikke kan/vil ta telefonen, uten at den som ringer bør legge mer i det. Jeg, for eksempel, legger ofte telefonen fra meg i stua, og tar den ikke med overalt. Samme på jobb; hvis jeg skal noe, blir telefonen liggende på kontoret.

Skrevet

Sånn var det vi bare hadde hustelefon også!

Det var en god tid. Og folk hadde vett til ikke å ringe etter klokka 9 om kvelden eller for tidlig om morgenen. Det gikk til og med an å ta toget uten å måtte høre på andres telefonsamtaler. Å, som jeg savner de gode gamle dager ...

Skrevet

Jeg ser på venner som ikke tar telefonen som vanlige venner som også har et liv ;)

Mine venner er vel som meg. De har et liv utenom å være tilgjengelig 24/7. Om det enten er fordi de er på jobb, på forelesning, i dusjen, lager middag, legger barn, etc. Jeg synes det er helt greit.

Det skjer at telefonen ringer her også og jeg ikke får tatt den. Og de som kjenner meg vet at jeg tar ikke telefonen mellom 17 og 19.30 i de fleste tilfeller. Den tiden er hellig med mine barn. Er det veldig viktig at de får tak i meg så sender de en melding.

Og om telefonen har ringt er det ikke sikkert jeg ringer tilbake. Det er lett å glemme det når noe annet har skjedd i mellomtiden.

Skrevet
Jeg ser på venner som ikke tar telefonen som vanlige venner som også har et liv ;)

Mine venner er vel som meg. De har et liv utenom å være tilgjengelig 24/7. Om det enten er fordi de er på jobb, på forelesning, i dusjen, lager middag, legger barn, etc. Jeg synes det er helt greit.

Det skjer at telefonen ringer her også og jeg ikke får tatt den. Og de som kjenner meg vet at jeg tar ikke telefonen mellom 17 og 19.30 i de fleste tilfeller. Den tiden er hellig med mine barn. Er det veldig viktig at de får tak i meg så sender de en melding.

Og om telefonen har ringt er det ikke sikkert jeg ringer tilbake. Det er lett å glemme det når noe annet har skjedd i mellomtiden.

Jeg tar aldri hustelefonen i shabbatstiden, men det hender venner gir blaffen og ringer allikevel. Det er irriterende :sur:

Skrevet

Jeg tenker at selv om jeg alltid har mobilen med meg, så er det ikke alle som er like avhengige av å være tilgjengelige hele tiden.

Skrevet

Det er ofte jeg ikke tar tlf fordi jeg ikke orker eller har tid til å snakke i tlf. Det verste jeg vet er folk som "kjefter" for at jeg ikke har tatt den, eller ikke ringt tilbake. Jeg har ikke behov eller ønske om å være tilgjengelig 24/7. Jeg har da vitterlig andre ting å gjøre enn å sitte i tlf hele tiden.

Etter at mobiltlf kom er det liksom ingen grenser for hvor tilgjengelig man skal være, en uting spør du meg. Men ville likevel ikke vært foruten, jeg bruker den flittig, men på mine premisser.

Dersom det er noe viktig, er det bare å ringe til jeg ta den, evt prøve samboer, sende melding. Jeg tar nok hintet etterhvert. Nær familie vet uansett hvordan de kan få tak i meg. Og det er nærmest bare dødsfall/ulykker og sykdom i nær familie som er så viktig at det ikke kan vente noen timer. (nå har ikke jeg barn da)

Skrevet

Jeg har litt telefonangst, og tar derfor veldig ofte ikke telefonen. Satser på at folk sender en melding om det var viktig.

Skrevet
Jeg tar aldri hustelefonen i shabbatstiden, men det hender venner gir blaffen og ringer allikevel. Det er irriterende  :sur:

Shabbatstiden :overrasket: ???

Gjest Cosmic Girl
Skrevet

Jeg er veldig selektiv med hvilke telefoner jeg tar når, men jeg ringer alltid folk tilbake. Synes det å selv velge om man vil prate eller ikke, er et valg man må få ta uten at folk blir fornærmet eller lei seg.

Regner med at mine venner heller ikke alltid tar telefonen når de ser jeg ringer, men det plager meg ikke..

Skrevet

Jeg orker heller ikke alltid å ta telefonen. Noen er så lange i praten, og det er ikke alltid jeg har så mye tid.

Så hvis jeg har det travelt, lar jeg den ringe. Og en gang i blant er jeg så sliten om kveldene at jeg ikke orker å snakke med noen. Og noen ganger ringer folk mens jeg fortsatt sover om morgene og fortsatt vil sove. Svarer jeg da, får jeg ikke sove etterpå.

Hvis det er noe viktig, kan de legge igjen en beskjed eller skrive en tekstmelding.

Skrevet
Jeg har litt telefonangst, og tar derfor veldig ofte ikke telefonen. Satser på at folk sender en melding om det var viktig.

Samme her.

Dessuten er det ofte av at jeg rett og slett ikke gidder å ta tlf, det kan være fordi jeg er sliten etter jobb, at jeg rett og slett sitter midt oppi noe annet, eller at jeg er drittlei av venner som ringer for å skravle om de samme problemene som forrige gang, de siste liggene etter helgen eller andre ting jeg rett og slett ikke bryr meg om, uten engang å gidde å spørre hvordan det står til med meg...

Skrevet
Shabbatstiden :overrasket:  ???

Fredag kveld til lørdag kveld. Da er det ikke lov å ringe i telefonen eller bruke elektrisitet eller gjøre noe annet enn å ha det hyggelig sammen.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...