to lesber med barn

[Gjest gjesta]

Jeg har to barn og kvinnelig samboer. Vi har akkurat flyttet hit vi nå bor og jeg føler at vi blir godt motatt både av de voksne og barna. Ungene har fått masse venner. Men hva de voksne tenker, og sier, bak lukkete dører vet man jo ikke. Tenker mye på hvordan det kan bli når elste begynner på skolen neste høst. Hvordan de eldre barna vil ta det, om det blir mobbing og slikt. Vet ikke hva jeg skal gjøre da. Kan jo ikke gjøre det slutt med somboeren min heller. Da vil også barna miste en voksenperson. Masse rare tanker i hodet mitt. Hva ville dere tenk og hvordan ville ungene deres reagert tror dere?

En ting til. Dersom far plutselig skulle bestemme seg for at han ville ha den daglige omsorgen for barna, vil det da svakke min sak at jeg har kvinnelig samboer?

[Gjest Elfrida]

Hvis jeg skal uttale meg ut i fra min omgangskrets ville det absolutt ikke bli sett på som det minste negativt. Tvert i mot er det positivt at barna blir utsatt for forskjellige mennesker med forskjellige liv, og lærer seg å være fordomsfrie og respektere andre menneskers levemåte. Det er mye lettere å forstå noe man har tett innpå seg og lever med hver dag, enn noe man bare har hørt rare rykter og viskerier om.

Og at du har kvinnelig samboer er ikke noe negativt i lovens øyne, og vil ikke bli holdt mot deg. Håper jeg inderlig.

[La Guapa]

Bare positive ting å si!!!!

hadde ikke reagert i det hele tatt!

[flickan]

Bare positivt her og. Tror folk er så vant til ulike familiesituasjoner at de færreste i vår generasjon reagerer. Kan ikke tenke meg at dette er et holdbart argument i en evt omsorgstvist, men må innrømme at jeg ikke vet noe om det..

[Flarn]

Barn blir mobbet for alt mulig. I min klasse ble en mobbet for at hun hadde rødt hår. Skal voksne med rødt hår la være å få barn, da disse kan bli mobbet? man kan ikke tenkte på den måten. Sansynligvis går det helt fint, ikke ta sorgene på forskudd.

[Svart Katt]

Foreldrene mine hadde et lesbisk vennepar med et felles barn da jeg var liten. Jeg lærte at begge damene var mødrene til barnet og jeg grublet ikke over det en eneste gang. For meg var det helt naturlig at det var sånn.

Det er foreldre/andre voksne som eventuelt skaper fordommer hos barn. Men som Flarn sier: Sannsynligvis går det bra, ikke ta sorgene på forskudd.

[Gjest Grønn Frosk]

Må si at for min del var det bare positivt med lesbisk mor (og hennes samboer) når jeg ble litt eldre. De yngste ungene bryr seg ikke om det uansett, men de eldre sytes det var helt greit. For de av mine venner som fant ut at de selv var homofile/lesbiske f.eks, så var det en veldig lettelse at det fantes voksne som var det. Har bare opplevd at en person har sagt noe som helst negativt om det til meg

[Gjest gjesta]

Det er foreldre/andre voksne som eventuelt skaper fordommer hos barn. Men som Flarn sier: Sannsynligvis går det bra, ikke ta sorgene på forskudd.

←

Akkurat dette er veldig sant, barn ville aldri begynne å mobbe for noe sånt hvis de hadde lært at sånt var helt naturlig.

Jeg tror også at det er mer tilfeldig hvilke barn som blir mobbet. Noen barn får for seg at de ikke liker et annet barn, og kan begynne og mobbe for alt mulig, hårfarge, navn, hudfarge, rar uttale osv. Mens andre barn kan ha rødt hår, briller, talefeil og to mødre uten at noen mobber dem.

Jeg synes det er bra at barn lærer seg at det finnes flere forskjellige familietyper (og legninger, hudfarger osv), og at den ene kan være like bra som den andre. Jeg synes også at det er modig av dere å bli foreldre sammen, og håper flere følger deres eksempel slik at dette blir så vanlig at ingen tenker over det lenger.

Jeg synes også at den norske lovgivningen om adopsjon for homofile er hårreisende, single får lov til å adoptere, men ikke homofile. For det er jo bedre for et barn å ha en forelder, enn to foreldre av samme kjønn!

[Belit]

Foreldre skal uansett ikke la kjærlighetslivet sitt gripe inn i barnas liv, så det må da være det samme om foreldrene er lesbiske. Det er så mange heterofile par som åpenbart er uskikket til å være foreldre, at det er helt innlysende at seksuell legning ikke har noe med omsorgsevne for barn å gjøre.

For meg ville det vært helt likegyldig om det flyttet homofile eller lesbiske eller heterofile foreldre inn i nabolaget så lenge de er greie naboer og gode foreldre. Og barn tenker ikke over at det er rart at noen barn har to mammaer hvis ingen innprenter det i dem.

[Gjest Gjest]

Stusset litt, håpet at barna hadde en ok far som tok (og fikk ta) det ansvaret og omsorgen an far bør/skal ha, og ikke tenkt mer på det. Altså hadde jeg reagert på samme måte som om det var noen som enten var alenemor, eller bodde sammen med andre enn barnets far.

Til et barn hadde jeg forhåpentligvis ikke vært nødt til å forklare noe, men at jeg hadde gjort jobben om å forklare dagens samfunnsstruktur for barnet på et tidligere tidspunkt enn før det ble aktuelt på en slik måte.

[Gjest Gjest]

Med fare for å være politisk ukorrekt her, jeg tror nok at dere i begynnelsen må være mer bevisste enn hetrofile foreldre på hvordan dere fremstår utad...

Dette er i alle fall den erfaringen mine venner har gjort!

De leide, kysset og klemte aldri offentlig, de passet på å aldri skille seg ut på en måte som kunne oppfattes negativt, de "skiltet" ikke sin legning osv.

Dette er ene og alene p.g.a at de ikke ville ta sjansen på andres toleranse og velvilje for at deres barn skulle ha det bra.

I stedet er de veldig aktive i nærmiljøet, ber ofte barnets venners foreldre hjem til seg. De oppsøker foreldrene til alle som barnet kan komme i kontakt med for å unngå rykter og usikkerhet om deres livsstil! Dette for at foreldrene skal bli kjent med DEM som personer!

Denne framgangsmåten har ført til at barnet har mange venner, og opplever det ikke som negativt å ha lesbiske foreldre.

Ingen i nærmiljøet reagerer lenger på deres samliv, nettopp p.g.a det lesbiske parets tålmodighet, respekt, toleranse og generøsitet!

[Gjest Gjest1]

Jeg kjenner flere lesbiske som har barn og kvinnelig samboer. Tror datteren til hun ene har blitt mobbet noe, men vet ikke hvorfor, så det kan jo være helt andre årsaker til det.

Jeg tenker ikke noe over det

[Gjest Gjest]

Håper de i allefall er litt diskret.

[Gjest Gjest]

Foreldre skal uansett ikke la kjærlighetslivet sitt gripe inn i barnas liv, så det må da være det samme om foreldrene er lesbiske. Det er så mange heterofile par som åpenbart er uskikket til å være foreldre, at det er helt innlysende at seksuell legning ikke har noe med omsorgsevne for barn å gjøre.

For meg ville det vært helt likegyldig om det flyttet homofile eller lesbiske eller heterofile foreldre inn i nabolaget så lenge de er greie naboer og gode foreldre. Og barn tenker ikke over at det er rart at noen barn har to mammaer hvis ingen innprenter det i dem.

←

Helt enig!

[:-) anna]

Hjemme hos oss er homofili helt naturlig. Jeg har nære venner som er homofile, og barna mine blir oppdratt til at dette er helt naturlig.

Jeg har et sterkt ønske om at mine barn skal oppleve mangfold. At de skal vokse opp til å bli fordomsfrie tolerante vesener, som bruker minst mulig energi på å konstruere og leve ut fordommer. Og jeg er vettskremt for at ungene ikke skal skjønne at dette ikke bare er tomme ord.

Så hadde du flytta inn i mitt nabolag hadde jeg jubla litt i mitt stille sinn. Og jeg hadde syntes det var et poeng å ta litt ekstra godt mot dere. Men jeg hadde vært litt redd for å signalisere det for tydelig fordi jeg ville vært redd for at dere skulle føle dere som en slags familieinstallasjon som hadde som oppgave å vise resten av samfunnet at homofile familier er akkurat som andre. ;-)

Ungene mine hadde nok gitt blaffen i de voksne, så lenge barna dine hadde lyst til å være med ut og leke.