Han er usikker på forholdet

[Gjest Gjest]

Kjæresten og meg har vært sammen i over 4 år. Vi er begge studenter (master)og bor sammen. Vi har i grunn et kjempebra forhold. Vi koser og kysser hverandre mye. Både han og meg kan plutselig finne på midt på dagen å invitere den andre med i sengen bare for en kos. Både min mor og bestemor har uttalt at det er tydelig at han er veldig begeistret for meg.

MEN, vi har hatt flere samtaler der han kommer frem til at han er usikker på følelsene sine. Så går det en tid og han sier han er sikker igjen (og det virker veldig slik), så er han usikker igjen, sikker..osv.. Hadde hatt 3 sånne "saker" før han nå siste halvåret har virket som han endelig hadde begynt å bli sikker på følelsene sine igjen. Ble også mye fremtidssnakk. Det var altid "vi" når han snakket om boligkjøp, barn, pensjonisttilværelsen..

Så spesielt i går kom det frem at han var usikker. Han trodde han elsket meg, men kune ikke si sikkert. Han ville ikke tenke ekteskap og barn med meg, var redd han ville gjøre en feil. Har ikke lyst på det med det aller første, men liker å tenke (og forstod det sånn at han følte det samme) at vi om noen år kom til å gifte oss og stifte familie.

Etter en prat i går kom han frem til at usikkerheter bunner i at han synes han ser for mye på andre jenter. Han er usikker på om dette er en guttesak eller om han ser mer enn han burde (for at jeg skal være den rette for han). Han savner spenningen med singellivet. Dessuten har han skikkelig draget. Damene kommer strømmende bort til han uten at han prøver på det en gang. Han føler fristelsen, men moralske/etiske grunner - det at han har en kjæreste som han i tillegg bryr seg veldig om- stopper han. Men han er redd det kan skje noe, men samtidig sier han at han ville blitt veldig lei seg hvis jeg hadde gått fra han om det skjedde noe. Han sier og at han ikke vil miste meg.

Det jeg egentlig lurer på er hvor normalt det er å se på andre når man er i et forhold? Får jo i grunn intrykk av at det er ganske vanlig at guttene sikler etter andre damer.

En annen ting, er det mulig å virke så betatt og kosete hvis han ikke mener skikkelig alvor med meg? Nå skal det sies at bestemoren min er veldig flink til å kjenne igjen ekte kjærlighet og forelskelse (selv om hun sikkert ikke er noe fasit..hehe). Og det virker jo som hun ser det hos han.

Er det noen måter å skape en spenning i parforholdet som minner om spenningen ved å være singel og ute på byn?

Selv er jeg sikker på at han er den store kjærligheten for meg, og jeg er veldig redd for å miste han!

[Flowery]

Vanskelig for oss å si hvilke følelser han har. Han vet det jo ikke selv en gang!

Men det er klart at det er mulig å være kosete selv om man ikke elsker vedkommende.

Jeg tror at de fleste mennesker ser litt på andre av motsatt kjønn. Det behøver ikke bety at man er interessert. Man kan se på vedkommende fordi man synes vedkommende er pen. Men selv om vedkommende er pen, vil ikke det si at man ønsker noe mer.

Nei, jeg tror ikke jeg ville brukt bestemor som fasit. Tror kanskje at muligheten for at hun ser noe annet enn det andre vil gjøre, er ganske stor. At hun sier at han virker begeistret for deg, sier vel nok om det.

[Gjest *Snart medlem*]

Man vil jo alltid se på andre i perioder, og enkelte personer titter nok mer enn det andre gjør. Det er helt normalt.

Men de fleste blir ikke usikre på følelsene sine av den grunn. Det at samboeren din er usikker på følelsene sine må man uansett ta alvorlig.

[Gjest Gjest]

Er det noen måter å skape en spenning i parforholdet som minner om spenningen ved å være singel og ute på byn?

Hva med å gå på byen og sjekke opp jenter sammen (ikke åpent forhold altså), og ta dem med i senga?

[Top Gun]

Glemte visst å logge inn i innlegget over. Se mitt svar i http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=216706&hl= for en utdypning av hva jeg mener.

[razmatazz]

Det var kanskje ikke å sjekke damer sammen trådstarter var ute etter... men mulig jeg tar feil

For å være helt ærlig, jeg synes kjæresten din virker litt umoden. Å binde seg til et annet menneske innebærer faktisk at man forsaker andre. Ikke misforstå; jeg mener det er helt i orden å SE på andre mennesker, men når kjæresten din sier han er redd for at det skal skje noe med en annen før eller senere... ja da mener jeg han tydelig viser at han ikke er moden.

Jeg synes også han er litt hensynsløs når han stadig vekk holder deg på pinebenken med sine "usikre" perioder. Klart man kan oppleve at følelsene svinger litt av og til i et forhold, men man trenger jo ikke alltid å kringkaste det slik at den andre blir nervøs. Jeg synes også at hvis man skal man ta opp det at man er "usikker" på følelsene sine så skal det være fordi man ønsker å løse problemet, ikke bare fordi man vil gjøre den andre oppmerksom på det uten mulighet for å gjøre noe med det.

Selvfølgelig er det mulig å lage litt mer spenning i forholdet deres For å ta situasjonen du beskriver; kan du ikke kle deg litt utfordrende en dag, og så sjekke ham opp på byen (oppfør deg som om du ikke kjenner ham)?

[Gjest Madam Felle]

Det må være utrolig slitsomt å leve med denne usikkerheten hans, og jeg hadde faktisk bedt han tenke grundig igjennom hva han ville før jeg fortsatte forholdet. Jeg hadde rett og slett ikke orket den usikkerheten.

Skulle tro han går og leiter etter noe bedre, og da ville jeg gitt han den tiden han behøvde for åf inne ut om det er deg han vil ha. Men det er ikke dermed sagt at du sitter der og venter, for han kan jo da risikere at du ikke er der om han skulle bestemme seg for å være med deg.

Greit nok at han er ærlig, men den ærligheten skaper jo en usikkerhet i deg som ikke er noe særlig. Derfor ville jeg en gang for alle satt foten ned, for som sagt ville jeg ikke orket å elvd slik. En kan ikek tvinge noen til å være glad i en, og en kan heller ikke tvinge noen til å være sammen med en. Derfor ville jeg heller vært singel, fremfor å vært sammen med en som ikke klarte å bli sikker på sine følelser for meg.

Det høres ikke ut som han ahr de rette følelsene, eller så er det bare slik at han er umoden og aner ikke vha de rette følelsene er.

[Gjest Gjest]

Trådstarter her.

Tror det er mye en slags umodenhet. Jeg er hans første skikkelige kjæreste. Han har hatt mange flørter, men altså ingen skikkelige kjærester. Dermed føler han sikkert at han har gått glipp av en del og at det kanskje hadde passet bedre om han hadde truffet med noen år senere.

Men vi snakker godt sammen (og det er jeg som har bedt han være ærlig og fortelle alt når jeg har ant ugler i mosen. Han har prøvd å holde usikkerheten mye for seg selv for å ikke såre meg) og kom frem til en del svar i dag. Har nok gjort meg litt for avhengig av han. Har ikke så veldig god selvfølelse, så har sikkert krevd for mye av han, at han skal gi meg den. (Dette er mine tanker). Både jeg og han tror at ting blir bedre når jeg får etablert meg mer som masterstudent, får større omgangakrets og et større liv utenom han. Har jo venner og slikt utenom, men er ikke av de som drukner i planer.

Vi må altså se om vi passer sammen som "voksne". For meg er det ikke aktuelt å kaste han på dør til han har bestemt seg, eller noe i den duren. Har nettopp hatt en kjempekoslig kveld, og hadde jeg ikke visst bedre, hadde jeg ikke gjettet at han tvilte for å si det sånn. Ser faktisk litt lyst på fremtiden, for jeg tror det kan funke hvis jeg gradvis klarer å bli litt mer selvstendig og avslappet i forhold til han. Men selfølgelig, han må gi meg en mild overgang og ha forståelse for at jeg vil ha det vanskelig i begynnelsen hvis han skal ut på byn. Vil prate nærmere om det også.

[Gjest Gjest]

Dette blir å sitte på gjerdet for å vente på når han "ryker." For det gjør han.

Han vil ha andre jenter. Han er så ærlig at han sier det. Ta det til deg. Før eller senere så motstår han ikke fristelsen. Han vet ikke om du er "nok" for han. Er det nok for deg?

Vil du være med en som ikke er 100% sikker på at du er nok for han?

Usikkerhetn vil ikke bli mindre etterhvert som dere blir eldre. Det vil alltid finnes kvinner som han vil ha. Hvor mye skal du investere i en fyr som er glad i deg men som har behov for mer?

[Gjest Gjest]

Vel, det er ikke akkurat slik at jeg sitter på gjerdet og kommer til å bli dumpet. Tror det er større sjanse for at forholdet holder enn at det ryker. Vi har et kjempebra forhold, og han vil ikke gå fra meg. Kanskje skjer det om et år eller 5, men da er jeg kanskje mer i stand til å takle det enn jeg er nå, pluss jeg har fått mer tid med mitt livs kjærlighet. Det er ikke snakk om å være nok for han. Han ville aldri tatt seg en elsker (han er ingen damejeger som har som hobby å bedåre kvinnene), men han utelukker ikke faren for at han i et svakt øyeblikk kan gjengjelde tilnermelser fra damene. Men han vil gjøre tiltak for å unngå å sette seg selv i "farlige" posisjoner. Ikke det at det gjør han til en engel, men bedre enn ingenting.

Saken er at han er usikker på om jeg er den rette for han siden han tenker en del på andre jenter. Og så lurer han da på om det er en vanlig manneting, eller om han er litt værre en gjennomsnittet. Det var hovedsaklig det jeg lurte på også her. Leser jo i andre poster om jenter og gutter som elsker kjærestene/ektefellene sine, men som sliter med å la vær å tenke på andre. KJæresten min har heller ingen spesielle han tenker på. Er bare fremmede folk på dansegulvet, elelr som sjekekr han opp.

Han må jo på en måte velge, meg eller singellivet. Og ved å ikke gå fra meg, har han jo valgt meg, men det betyr ikke at han kan bli gifteklar over natten. Han må rett og slett bare leve med meg til han blir sikker på enten det ene eller andre. Og ja, det vil jeg heller leve med, for jeg føler meg ikke forsømt, uelsket eller mindre atraktiv slik vi har det nå. Dessuten har det vært så mange stunder der jeg virkelig har følt kjærligheten fra han. Sånne studer som du bare vet er ektefølt. Disse får meg til å tro at vi har gode odds med oss. Så jeg er på en måte lykkelig selv om jeg samtidig er litt urolig. Og jeg vil ikke gå fra den lykken.

[Gjest Gjesten]

Du kunne vore meg for 5 år sidan. Eg var saman med han eg trudde var Den Rette. Han elska meg, aldri vore tvil om det, han sa det til og med foran kompisane sine. Eg var den første dama han hadde med heim, vi var saman i 5 år, kjøpte leilighet saman osv. Men kvar vår var han usikker, og kvar vår sat eg og venta på at han skulle bestemme seg. Heilt til tredje våren på rad, så sa eg stopp og gjekk... For eg orka ikkje ein øydelagd sommar til.

Eg veit at eg framleis betyr mykje for han, sjølv om det har gått 4 år sidan eg flytta, og han kjem alltid til å vere min første, store kjærleik, men eg veit også at eg vaks mykje på å ta ansvar for mi eiga lukke og flytte. Kjem aldri til å gløyme han, men vil ikkje ha han tilbake om så aldri det. For eg, i motsetning til det du seier, følte meg rett og slett litt minde elska og blei veldig usikker. Og sjølv om det tok meg vel tre år å komme over han, så var det verdt det.