blod er tykkere enn vann!

[tattoopia]

jeg har en datter på 3,5 år som er veldig mye plaget med natt terror.eller mareritt på godt norsk.

hun våkner i fullstendig panikk hyler å kaver fryktelig å er som regel søkk svett.

hva skal man gjøre.

jeg gjør det som er naturlig for meg å det er nemlig å gå inn til henne å roe henne ned så vi alle kan legge oss å sove.

i natt skjedde dette klokken fem. å jeg gikk inn til henne å roet henne. så hører jeg sambo står opp tusler rundt. og lager masse lyder i protest. for så å tenne seg en røyk

I STUA før han gikk ut.

jeg kjente jeg ble temmelig forbannet.

vi røyker ikke inne her hos oss. så dette var i ren provokasjon. jeg gikk å la meg inne på vårt rom, noe jeg ikke tror han fikk med seg. for når han kom inn satt han i stua å "offet og akket" seg.

så jeg spurte hva pokker han driver med. tror han skvatt litt.

han liker menlig ikke at jeg går inn til min datter om natta å mener at jeg skal la henne ligge der i panikken. (det samme gjelder ikke for hans datter)

noe som ikke er særlig aktuelt. både fordi at da får hverken jeg/vi. min datter eller de stakkarene som har soverom over min datter sove mere den natta.

å bare så det er sagt så venter vi smått i tillegg så litt nattevåk får han jaggu bare venne seg til.

uæææ... blir så forbannet.

å bare så det er sagt så fikk ikke jeg sove mer etter optredenen hans i natt så jeg har vært våken siden klokken 5

[Vingedama]

Uff, ikke det beste jordsmonnet for spiren din

Som nabo til en tass som har skreket hver natt i 4 mnd og ødelagt nattesøvnen til alle i blokka, er jeg stor tilhenger av at foreldre står opp når barna hyler Ungen er jo redd, stakkars!

[tattoopia]

hehe helt enig. greit for alle parter egentlig å få en god natts søvn.

en kan jeg love at det er en som skal få høre et sanningens ord når han våkner. jeg aksepterer ikke slik oppførsel fra noen. å slett ikke fra mannen i mitt. liv.

liker han ikke hvordan jeg praktiserer barneoppdragelsen til min datter så vet han hvor døra er.

mulig jeg er litt hormonell foresten

lunta er nok litt kort for tida. men uansett.

min datter står meg nærmest, å jeg har ikke tenkt å gå på tåhev i mitt eget hjem.

[Furstina]

Ett barn på 3½ BEHÖVER den trösten anser jag - inte för grannarnas skull utan för sin egen skull. En mardröm ÄR skrämmande och bara att mamma eller pappa är där och klappar, bekräftar och tröstar hjälper. Rädslan efter en mardröm är inte rationell och är svårt eller nästan omöjlig att prata bort eller tänka bort för sig själv.

Och din sambo hade säkert vaknat och blivit ÄNNU surare om din dotter fått skrika i en timme - eller kommit in till er med sin rädsla. Bäst är väl att du tröstar henne i hennes egen säng?

[tattoopia]

ja det er jo akkurat det han gjør. hun drev en stund å kom inn til meg om natta. å jeg reagerer som regel ikke på dette. sover som en stein. men dette likte ikke han på noen måte så da må det jo for pokker være greit om jeg går inn til henne om natta da.

begynner jo å lure på om det er han som er gravid å hormonell å ikke jeg

[Gjest lilletroll]

Det er helt riktig av deg å gå inn til barnet ditt når h*n har mareritt om natten!!! Det eneste som hjelper da er trøst!!

[Milje]

Barn er barn, de trenger en tryggt og godt hjem!

De trenger din støtte og det du gjør er helt normalt.

Har selv ett barn på 3,5 år og h*n snakker ofte om spøkelser,

som h*n er veldig redd for. disse er grønne

og de heter monstrer.

Etter vi har snakket om dem peiler jeg samtalen vår over til noe annet som h*n kan glede seg til

Stebarnet mitt, er det litt anderledes med det barnet er 5år og h*n våkner ett par ganger, rett etter at h*n har sovnet, det varer heldig vis ikke hele natta igjennom.

Min erfaring er at dette skjer i perioder når barna er mellom 3-6 års alderen,

men ingen unger er jo like da;)

Lykke til!!

[Holly Hobbie]

For aa vaere aerlig saa synes jeg synd paa barna som vokser opp i et slikt hjem. Etter det du beskriver hoeres det ikke ideelt ut aa oppdra barn sammen med din samboer. Men jeg kjenner ikke hele historien, saa dette maa du selvsagt avgjoere selv. Men han du tenkt paa grunnen til at din datter har saa mye mareritt? Kan det ha noe med stemningen hjemme aa gjoere? Bare en tanke. Oensker dere alt godt.

[Gjest Gjest]

Jeg synes også at det er helt naturlig for en mamma eller pappa å trøste et barn som våkner i redsel om natten.

Jeg tror du og din samboer hadde hatt godt av å sette dere ned og snakke om dette. Det hjelper ikke på stemningen at dere "gnisser" og furter, og barn er veldig vare på sånt også.

Lykke til!

[tattoopia]

jeg tror jeg vet hvorfor min datter drømmer så mye som hun gjør. det siste halve året har vært preget av en masse store forandringer. vi har flyttet i ny leilighet. så flyttet sambo inn. ergo hun må dele meg med en annen (har vært alene med henne siden fødsel) så kommer datteren hans på besøk. da må hun ikke bare dele det nye rommet sitt men også sin nye køyeseng og leker. på toppen av det hele var jeg nødt til å bytte barnehage.

så det er nok veldig mye som surrer rundt i hodet til en liten en som ikke skjønner helt hvorfor alt dette skjer.

når det er sagt så har jeg hørt at unger i den alderen bearbeider alle inntrykk som de har fått i løpet av en dag, om natta. å dette utvikler seg som mareritt.

selv kan jeg huske at jeg hadde mye mareritt da jeg var liten.

det er jo ikke rare greier å tenke tilbake på. men for en unge er det nok skremmende nok

[Far til 2]

Jeg er av oppfatning av at barn gråter fordi de ikke føler seg trygge (det var vel ingen bombe mht analysen ). Eneste måte å få dem til å slutte (dvs føle seg trygge) er å vise at det ikke er noe farlig og at de bare har drømt.

Jeg har barn som er mye eldre og som fortsatt har mareritt. Og selv om de er eldre går jeg fortsatt inn til dem når dette skjer. Det er ikke vanskelig å høre at de er livredde. Etterhvert blir det forhåpentligvis færre og færre mareritt.

Jeg tror du gjør det riktige ved å gå inn til barnet. Gi barnet trygghet på den måten du selv mener er best, noe som er det viktig etter en slik hendelse.

[Gjest Gjest]

jeg har en datter på 3,5 år som er veldig mye plaget med natt terror.eller mareritt på godt norsk.

hun våkner i fullstendig panikk hyler å kaver fryktelig å er som regel søkk svett.

hva skal man gjøre.

jeg gjør det som er naturlig for meg å det er nemlig å gå inn til henne å roe henne ned så vi alle kan legge oss å sove.

i natt skjedde dette klokken fem. å jeg gikk inn til henne å roet henne. så hører jeg sambo står opp  tusler rundt. og lager masse lyder i protest. for så å tenne seg en røyk

I STUA   før han gikk ut.

jeg kjente jeg ble temmelig forbannet.

vi røyker ikke inne her hos oss. så dette var i ren provokasjon. jeg gikk å la meg inne på vårt rom, noe jeg ikke tror han fikk med seg. for når han kom inn satt han i stua å "offet og akket" seg.

så jeg spurte hva pokker han driver med. tror han skvatt litt.

han liker menlig ikke at jeg går inn til min datter om natta å mener at jeg skal la henne ligge der i panikken.  (det samme gjelder ikke for hans datter)

noe som ikke er særlig aktuelt. både fordi at da får hverken jeg/vi. min datter eller de stakkarene som har soverom over min datter sove mere den natta.

å bare så det er sagt så venter vi smått i tillegg så litt nattevåk får han jaggu bare venne seg til.

uæææ... blir så forbannet.

å bare så det er sagt så fikk ikke jeg sove mer etter optredenen hans i natt så jeg har vært våken siden klokken 5

←

Hvis det kan være noen trøst så opptrådte mitt barns biologiske far på akkurat samme måten da vår datter var plaget av mareritt over en lengre tid.

Et barn er et barn, og mareritt er forferdelig, noe jeg selv vet av erfaring. Min datter er i tillegg søvngjenger og så gråter til hun spyr, og derfor må jeg bare løpe opp til henne.

Noe må man da kunne kreve av en mann som har valgt å bo sammen med oss, barnet ditt var han vel klar over da dere ble sammen?

[Gjest tattopia ikke pålogget]

godt å høre at jeg ikke er alene om dette med unger som har mareritt ihvertfall.

hvis man kan si det på den måten da.

er kanskje mere vanvlig enn hva jeg først hadde trodd. snakket med mora til faren hennes i dag å hun kunne fortelle at faren hennes holdt på med akkurat det samme som min datter. i tillegg så husker jeg veldig godt at jeg hadde marerit i den der alderen å opp.

jeg har til intensjon å gå å ta meg en prat med sambo nå etterpå. synes det er helt ufattelig unødvendig å holde på slik som han gjorde i natt. vi er voksne. det er ikke min datter.

det bør han jo strengt tatt vite.

å han viste alt om hvordan hun er til tider om natta før han fltta inn så det er ingen unnskyldning i allefall.

[Vingedama]

Hei

Hvordan gikk det i går?

[Carrot]

Hvem er barnet her sa du? For en reaksjon fra en voksen oioioi..

Jeg hadde reagert mer på det hvis du ikke gikk inn til henne, for da var hun jo alene om å være redd og de foreldrer som mener barn som har mareritt ikke trenger trøst skulle jeg gjerne hatt på tomannshånd en mørk natt altså

Be din samboer se til å vokse av seg slike nykker før snarest, og skjønne at om det er noen som trenger her så er det i allefall ikke han men barnet...

makan..

[Kykkelikokos]

Barn MÅ få trøst når de føler seg utrygge. Hvis ikke kan det skape psykiske problemer senere.

[La Guapa]

hehe helt enig. greit for alle parter egentlig å få en god natts søvn.

en kan jeg love at det er en som skal få høre et sanningens ord når han våkner. jeg aksepterer ikke slik oppførsel fra noen. å slett ikke fra mannen i mitt. liv.

liker han ikke hvordan jeg praktiserer barneoppdragelsen til min datter så vet han hvor døra er.

mulig jeg er litt hormonell foresten

lunta er nok litt kort for tida. men uansett.

min datter står meg nærmest, å jeg har ikke tenkt å gå på tåhev i mitt eget hjem.

←

Jeg skjønner godt hvordan du tenker!!!

Hold deg til det, du.

Men husk også å være lydhør for samboers meninger om barneoppdragelsen av alle barna i husholdningen.Han trenger også å bli hørt, bli tatt på alvor og å føle at han deltar i ALLE barnas oppvekst.Ellers er det fort gjort å gå i MITT barn-fella.

(trekker det som trumfkort hver gang du vil bestemme)

Det går som regel aldri bra i lengden, tro meg.

Men at du skal trøste et barn på 3,5 år er en selvfølge.

Ha imidlertid i bakhodet at barn er ikke dumme og det som startet som ubehagelige mareritt om natten fort kan bli "en kosestund" med mamma.

Vi mødre (og biologiske fedre) har aldri vært særlig flinke til å se feilene på vårt eget herlige avkom...det er lettere for en steforelder!

By the way:

Jeg har en stedatter som kom inn om natta og hadde grusomme smerter i både mage, armer og bein (og jeg måtte sove på sofaen fordi hun skulle ligge sammen med faren )HELT TIL HUN VAR SEKS ÅR!!!!!

Jeg ble mere irritert fordi han trakk "trumfkortet" hver gang jeg sa at det var skuespill og hun bare ville ligge i hans seng...at vi vennlig og bestemt skulle leie henne tilbake i SIN seng.

Nei, han var far og det hadde ikke jeg noe med....SLITSOMT!!!

Men nå er det heldigvis blitt sånn at vi diskuterer alt som har med alle barna å gjøre som om vi begge var biologiske foreldre. (mesteparten av tiden, hvertfall...ingen er jo perfekte)

Det hjalp for meg, fordi jeg følte at han tok meg på alvor og at vi er TO voksne som bestemmer i VÅRT hjem.

Lykke til

[tattoopia]

Hei

Hvordan gikk det i går?

←

tok han for meg skikkelig i går kveld. han skjønte riktignok ikke problemet og skjønte i hvertfall ikke hvorfor jeg går inn til henne. men dette kom heller ikke som noen bombe på meg. problemet var at jeg sa til han en gang for lenge siden at jeg syntes ikke han burde gå inn til sin datter etter at hun hadde lagt seg og surket høylytt for å få oppmerksomhet. dette gjorde hun HELT bevisst for å få viljen sin når hun var misfornøyd med avgjørelser som vi voksne har tatt feks at hun skal sove i egen seng å ikke ha en 5 åring ligge i vår allerede trange seng(120cm). i begynnelsen så var det slik at jeg måtte sove i køyesenga på ungene sitt rom eller på sofaen bare for at hun skulle få viljen sin. men ærlig talt. hvor lenge skal man la den galskapen pågå.

han så ikke forskjellen på at han ikke burde gå inn til henne når hun driver med denne taktikken kontra det å gå inn til en unge som skriker i panikk.

så det var i utgangskpunktet derfor han ble forbannet. men når dette ble forklart inngående så virket det som om han fatta pointet til slutt.

for øvrig så gikk natten i natt som en drøm. å det var usedvanlig deilig.

[tattoopia]

Jeg skjønner godt hvordan du tenker!!!

Hold deg til det, du.

Men husk også å være lydhør for samboers meninger om barneoppdragelsen av alle barna i husholdningen.Han trenger også å bli hørt, bli tatt på alvor og å føle at han deltar i ALLE barnas oppvekst.Ellers er det fort gjort å gå i MITT barn-fella.

(trekker det som trumfkort hver gang du vil bestemme)

Det går som regel aldri bra i lengden, tro meg.

Men at du skal trøste et barn på 3,5 år er en selvfølge.

Ha imidlertid i bakhodet at barn er ikke dumme og det som startet som ubehagelige mareritt om natten fort kan bli "en kosestund" med mamma.

Vi mødre (og biologiske fedre) har aldri vært særlig flinke til å se feilene på vårt eget herlige avkom...det er lettere for en steforelder!

By the way:

Jeg har en stedatter som kom inn om natta og hadde grusomme smerter i både mage, armer og bein (og jeg måtte sove på sofaen fordi hun skulle ligge sammen med faren )HELT TIL HUN VAR SEKS ÅR!!!!!

Jeg ble mere irritert fordi han trakk "trumfkortet" hver gang jeg sa at det var skuespill og hun bare ville ligge i hans seng...at vi vennlig og bestemt skulle leie henne tilbake i SIN seng.

Nei, han var far og det hadde ikke jeg noe med....SLITSOMT!!!

Men nå er det heldigvis blitt sånn at vi diskuterer alt som har med alle barna å gjøre som om vi begge var biologiske foreldre. (mesteparten av tiden, hvertfall...ingen er jo perfekte)

Det hjalp for meg, fordi jeg følte at han tok meg på alvor og at vi er TO voksne som bestemmer i VÅRT hjem.

Lykke til

←

må jo bare få sagt at jeg er fullstendig klar over at dette kan utvikle seg til en uvane. men det er jo nettopp der man må lære seg å se og ikke minst høre forskjellen på mareritt og en kosestund.

det er nok enklere å se andres feil før sine egne.

å jeg kan jo ikke si at min måte å oppdra ungene på er den eneste rette.

men det handler jo litt om å se på resultatet av de handlingene man foretar seg.

å reslutatene på min måte å gjøre ting kontra hans er ganske klare forskjeller.

han klarer ikke å være konsekvent i forhold til ungene. spising i senga etter at de har lagt seg, jus på FLASKE etter at tenner er pusset, se på tv til de sovner osv.

for det første så handler det likemye om å ødelegge tenner som å gå for de enkle løsningene.

enkle løsninger holder sjelden i lengda.

men han innrømmer jo dette selv også at han ikke kan være konsekvent. spesielt fordi det er jenter og ikke gutter. fordi han gjør faktisk forskjell.

å han ser det sjøl. men klarer ikke å ta tak i det.

[La Guapa]

må jo bare få sagt at jeg er fullstendig klar over at dette kan utvikle seg til en uvane. men det er jo nettopp der man må lære seg å se og ikke minst høre forskjellen på mareritt og en kosestund.

det er nok enklere å se andres feil før sine egne.

å jeg kan jo ikke si at min måte å oppdra ungene på er den eneste rette.

men det handler jo litt om å se på resultatet av de handlingene man foretar seg.

å reslutatene på min måte å gjøre ting kontra hans er ganske klare forskjeller.

han klarer ikke å være konsekvent i forhold til ungene. spising i senga etter at de har lagt seg, jus på FLASKE etter at tenner er pusset, se på tv til de sovner osv.

for det første så handler det likemye om å ødelegge tenner som å gå for de enkle løsningene.

enkle løsninger holder sjelden i lengda.

men han innrømmer jo dette selv også at han ikke kan være konsekvent. spesielt fordi det er jenter og ikke gutter. fordi han gjør faktisk forskjell.

å han ser det sjøl. men klarer ikke å ta tak i det.

←

Håper det ordner seg for dere da

Har dere prøvd en helg med partnerkurs?

Det kan være nyttig, inspirerende og lærerikt for dere.

Å lære å lytte, å si ting på en måte som gjør at mottager forstår og ØNSKER å gi deg det du vil ha er ting dere kan lære!

Stor klem til deg og ønsker om en fin helg