Gjest utlogget nå.. Skrevet 5. september 2006 #1 Skrevet 5. september 2006 Vet ikke helt hvorfor jeg skriver her, men må bare få luftet dette litt.. Har blitt skikkelig sviktet av de jeg trodde var venninnene mine.. De har tydeligvis gått rundt og baksnakket meg, og jeg fant ut at hun ene hadde fortalt en skikkelig drøy løgn til de andre om meg som jeg ikke kan forstå hvor hun har fått fra.. Jeg merket at det var noe galt selv om de latet som ingenting, og ble kjempelei meg en dag vi var sammen, noe de merket, men totalt overså (de bare gikk).. Har merket at jeg har blitt delvis fryst ut av dem før, men visste ikke det var så ille.. Etter det har jeg ikke hørt noe fra noen av dem.. Skjønner ikke hva jeg har gjort galt, jeg.. Skulle tro vi var 14 år, men vi er over 20 alle sammen.. Jeg orker ikke ha noe mer med dem å gjøre nå, dette ødelegger meg, og nå føler jeg meg så utrolig ensom.. Føler ikke at jeg har noen jeg kan finne på noe med lenger, ingen å betro meg til.. Hvorfor skal det være så fryktelig vanskelig å finne noen ekte venner?
Gjest Gjest Skrevet 6. september 2006 #3 Skrevet 6. september 2006 Ja det er vanskelig å finne gode venner! Jeg har venner, men ingen her i byen, er tilflytter til min manns hjensted. Jeg er i 30-årene og har fått noen venner her - men de flytter! De jeg omgås på jobben er mye eldre enn meg. Uansett: venner som baktaler deg er ikke så mye verd. Men en viss tabbekvote bør de kunne ha, men såklart kommer det an på hva de har sagt/gjort. Jeg har en venninne som i perioder har hatt svært lite/ingen tid til meg, og det var sårende. Men heldigvis varte det kun er periode. Nå har en annen venninne ytret lite forståelse for min vanskelige livssituasjon og det er sårende. Håper du etterhvert finner deg gode venner. En god venn er verdt mye mer enn mange halvgode. Sender deg en klem!
Gjest Gjest Skrevet 6. september 2006 #4 Skrevet 6. september 2006 Trådstarter her: Takk så mye for klemmer, trenger det nå Joda, man har en viss tabbekvote, men dette har vært frekkheter/ utfrysing over lengre tid, men det som skjedde for litt siden var liksom dråpen for meg.. Orker ikke mer.. Jeg får vel tenke sånn at det er bedre å være alene enn å ha "venner" som gjør livet surt for en.
Kvist Skrevet 6. september 2006 #5 Skrevet 6. september 2006 Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver.... Opplevde akkurat det samme for noen år siden. En venninne diktet opp en hel masse stygge ting om meg som hun spredde i små doser til resten av vennegjengen, tilslutt trodde mange av dem at jeg var sånn hun sa. Etter noen år fant de ut av hva hun holdt på med, da hun prøvde å gjøre akkurat det samme med ei annen jente... men da hadde jeg allerede mistet helt kontakten med den gjengen. Men ærlig talt, syns det er fryktelig trist å ha mistet dem som venner, men hva slags venner var de? Som trodde blindt på det hun da uten å spørre meg om det stemte engang? Tror jeg har det bedre uten egentlig.
Gjest Gjest Skrevet 6. september 2006 #6 Skrevet 6. september 2006 Hev deg over de-du kan finne nye som fortjener deg.
Gjest TS Skrevet 7. september 2006 #7 Skrevet 7. september 2006 Men ærlig talt, syns det er fryktelig trist å ha mistet dem som venner, men hva slags venner var de? Som trodde blindt på det hun da uten å spørre meg om det stemte engang? Tror jeg har det bedre uten egentlig. ← Akkurat sånn var det for meg og.. De tror bare blindt på denne andre "venninnen" (selv om hun er kjent for å ville ødelegge for andre).. Egentlig bør jeg ikke være lei meg for dette, for jeg får det nok mye bedre uten sånne falske venninner.. Men det er så trist å føle at man ikke har noen.. Er ikke så lett å finne nye venner uten videre heller..
Gjest Malina Skrevet 7. september 2006 #8 Skrevet 7. september 2006 Vet ikke helt hvorfor jeg skriver her, men må bare få luftet dette litt.. Har blitt skikkelig sviktet av de jeg trodde var venninnene mine.. De har tydeligvis gått rundt og baksnakket meg, og jeg fant ut at hun ene hadde fortalt en skikkelig drøy løgn til de andre om meg som jeg ikke kan forstå hvor hun har fått fra.. Jeg merket at det var noe galt selv om de latet som ingenting, og ble kjempelei meg en dag vi var sammen, noe de merket, men totalt overså (de bare gikk).. Har merket at jeg har blitt delvis fryst ut av dem før, men visste ikke det var så ille.. Etter det har jeg ikke hørt noe fra noen av dem.. Skjønner ikke hva jeg har gjort galt, jeg.. Skulle tro vi var 14 år, men vi er over 20 alle sammen.. Jeg orker ikke ha noe mer med dem å gjøre nå, dette ødelegger meg, og nå føler jeg meg så utrolig ensom.. Føler ikke at jeg har noen jeg kan finne på noe med lenger, ingen å betro meg til.. Hvorfor skal det være så fryktelig vanskelig å finne noen ekte venner? ← Så trist å lese! En god til deg!! Jeg tror jeg har det noenlunde som deg-bare at jeg har vel ikke akkurat blitt sviktet. Jeg har liksom bare aldri fått noen ordenltige venner. Kan til tider også føle meg fryktelig ensom og ikke fatte hvorfor jeg er så alene. De venninne jeg har er liksom bare "overfladiske" forhold hvis du skjønner? Ikke noe jeg kan betro meg til eller som jeg stoler 100% på. Blir mer sånne jeg shopper og trener med... Du er sikkert en kjempe all right jente, og fortjener bare gode venninner,så ikke tro det er noe galt med deg ihvertfall. Studerer du/jobber/fritidsaktiviteter? Du kan jo prøve å skaffe deg noen nye bekjentskaper på treningssenteret,på jobben eller noe sånt? (Selv om jeg har full forstålelse for at det er vanskelig) Hev deg over de-du kan finne nye som fortjener deg. ← Veldig enig i dette,men det er som oftest vanskelig å gjøre. Dessuten vil man uansett føle seg såret og knust innvendig selv om man velger å ikke vise det. En til!
Gjest niomi Skrevet 7. september 2006 #9 Skrevet 7. september 2006 Vet ikke helt hvorfor jeg skriver her, men må bare få luftet dette litt.. Har blitt skikkelig sviktet av de jeg trodde var venninnene mine.. De har tydeligvis gått rundt og baksnakket meg, og jeg fant ut at hun ene hadde fortalt en skikkelig drøy løgn til de andre om meg som jeg ikke kan forstå hvor hun har fått fra.. Jeg merket at det var noe galt selv om de latet som ingenting, og ble kjempelei meg en dag vi var sammen, noe de merket, men totalt overså (de bare gikk).. Har merket at jeg har blitt delvis fryst ut av dem før, men visste ikke det var så ille.. Etter det har jeg ikke hørt noe fra noen av dem.. Skjønner ikke hva jeg har gjort galt, jeg.. Skulle tro vi var 14 år, men vi er over 20 alle sammen.. Jeg orker ikke ha noe mer med dem å gjøre nå, dette ødelegger meg, og nå føler jeg meg så utrolig ensom.. Føler ikke at jeg har noen jeg kan finne på noe med lenger, ingen å betro meg til.. Hvorfor skal det være så fryktelig vanskelig å finne noen ekte venner? ← Uff, jeg føler sånn med deg! Er som å lese om meg selv - slik "mistet" jeg henne jeg trodde hadde vært bestevenninnen min i 15 år... Og ja, vi var også over 20... Har opplevd mye rart pga dette i etterkant, bl.a. å bli slått til av en av hennes "disipler" på et utested. Da så jeg slik ut etterpå: Gå videre, du, og vær glad for at du finner ut hvor utrolig falske de er. Hvem er barnslig, liksom?
Annie Skrevet 7. september 2006 #10 Skrevet 7. september 2006 Dette er så typisk jenter og jeg skjønner ikke hvorfor det er slik! Hvorfor kan man ikke være ærlig og ikke minst stå for det man sier? Sender dere som trenger det en Vet hvor vanskelig det er å ikke ha venner der man bor. Flytta til Sambos hjemsted for noen år siden og det var fryktelig ensomt i starte. Men nå har jeg heldigvis fått meg 2 gode venninner.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå