Gjest Gjest Skrevet 5. september 2006 #1 Skrevet 5. september 2006 min første kjæreste. Var ung da, hender jeg savner han ennå - selv om han var en utro drittsekk- og er det ennå med nye damer. Kanskje jeg skulle hatt hjelp fra fagfolk den første tiden. Jeg sørget slik at jeg holdt på å dø-seriøst. Gikk ned 10 kg på 3 måneder. Noen som har opplevd noe slikt?
Gjest Gjest Skrevet 5. september 2006 #2 Skrevet 5. september 2006 Å bruke 9 år på å komme over noen er ganske lenge, men det er mulig. Jeg kjenner flere som har brukt tilsvarende lang tid. Noen bruker en uke, andre bruker et halvt år, mens for enkelte kan det til og med ta en livstid. Vi er alle forskjellige. Jeg har hittil brukt 5 år, og er fortsatt ikke over ham. Jeg vet innerst inne at jeg elsker ham fortsatt og det hender at det gjør vondt når jeg tenker på ham. Samtidig ønsker jeg ham alt godt og håper at han er lykkelig...
Gjest Gjest Skrevet 5. september 2006 #3 Skrevet 5. september 2006 Jeg forstår at det kan virke som veldig lang tid, det går nesten ikke en dag jeg ikke tenker på han. Samtidig føler jeg meg ferdig med han, han er på samme stadiet ennå da det ble slutt, det er som sagt 9 år siden. Prøvde å " draaa han vekk fra ett dårlig og falskt miljø" jeg klarte det ikke. Det rare er at jeg senere har fått en sønn som ligner han i utseende. ( med en annen mann seff)
Gjest Gjesten Skrevet 5. september 2006 #4 Skrevet 5. september 2006 Eg og har brukt lang tid, fire år no, men det er ikkje sånn at eg ikkje kjem over han, det er meir ei sånn "the one I didn't get" greie. For når vi møtest vil eg jo ikkje ha han lenger! Men eg kjem jo tilbake til eksen i tankane kvar gong ei av alle dei andre greiene mine skjær seg, og atter ein fyr viser seg å vere dum/ needy/ kjedelig. Så tenkjer eg på eksen og lurer på kvifor han er den einaste som har halde på interessa mi i over tre månader (varte i 5 år). Men det vil aldri bli oss igjen, og det er heilt greit. Eg berre lurer på om det finst ein mann som kan hamle opp med eksen i tankane mine. Men på den andre sia, eg har heilt fantastiske menn på jobben, og sjølv om dei er opptatt, så veit eg jo at dei finst der ute ein plass, så eg ventar berre på at eit eller anna nek skal bli lei ein dei, sånn at eg møter han... For han er nok mest sannsynleg i eit forhold ja... Sånne får ikkje gå fritt rundt å lenge.
Gjest Søt Skrevet 6. september 2006 #5 Skrevet 6. september 2006 Jeg brukte fire år.. Dette var min første kjæreste, og den eneste for meg.. Men så fant jeg ut at det var bare savn etter å være nær noen.. Hmm.. "glemte" x-en, idet min nåværende kjære kom inn i livet mitt.. Vi har fortsat litt kontakt, og hjertet hopper litt ekstra når jeg ser han. Men that´s it.. Ikke noen følelser. Selvom jeg har gråti og deppa over han i laaaang tid, så er jeg endelig ferdig! Ønsker deg lykke til.. Ingenting er så vondt og vanskelig, som det å komme over en, bli ferdig med føleleser, og komme seg videre..
Gjest Gjest Skrevet 6. september 2006 #6 Skrevet 6. september 2006 Men så fant jeg ut at det var bare savn etter å være nær noen.. ← Akkurat denne setningen er veldig viktig å merke seg, det er ofte slik at man savner noe, men egentlig ikke den man var sammen med.
Gjest Gjest Skrevet 6. september 2006 #7 Skrevet 6. september 2006 Akkurat denne setningen er veldig viktig å merke seg, det er ofte slik at man savner noe, men egentlig ikke den man var sammen med. ← Det er jo de som dyrker sorgen også-- Gå videre ,få et liv.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå