prince Skrevet 14. januar 2003 #41 Skrevet 14. januar 2003 Er mann og feller en tåre iblant når motgangen blir for stor. Det skjer ikke ofte men samler det opp over tid(av og til for lenge). Det har ingen ting med å være mannlig eller ikke(men gjemmer meg av og til vekk når tårene presser på når motparten er for "hensynsløs".Det blir endel innestenkte følelser for å holde fred i huset) For det passer seg jo ikke att menn feller en tåre. Kjenner ingen menn som vil inrømme at de griner ( for det er jo ikke mandig) de går heller å ruger på ting som plager dem.(veien det går med forholdet,penger,regninger, mistrivsel osv.) Men vet av erfaring at noe av det værste som kan skje er at når følelsene ikke klarer å holde seg inne lenger kommer sinnet raskere & du har lett for å ta avgjørelser som kunne vært unngått Men etter hva flere her inne skriver er det bedre å bli sint..(kan fort også ende med vold, og det er iallefall ikke bra) Og når man blir sint sier man ofte ting som absolutt ikke gjør saken bedre,men det er jo sånn kvinnene vil ha det for da er det mannen som er den store stygge istedenfor kvinnen som har drevet med psykologispillet sitt.Vet at det er som å banne i kirken å skrive slikt her inne ,men jeg utaler meg fra mitt liv og mine erfaringer MENN HAR OGSÅ FØLELSER
Madison Skrevet 14. januar 2003 #42 Skrevet 14. januar 2003 Selvfølgelig er det helt ok at menn gråter! Når en mann gråter så er det som regel ikke for "moroskyld",eller altså få sympati. Er noe som stikker dypt.. Det har jeg full respekt for, det er godt for alle å kunne tømme seg. Spille ringe rolle om det er gutt/jente/kvinne/mann eller hva.
Kristian (71) Skrevet 14. januar 2003 #43 Skrevet 14. januar 2003 Jeg gråter lettest av at andre har det vondt enn om det er noe som gjelder meg selv. Tårene sitter lengre inne da rett og slett. Men jeg gråter i begravelser når noen jeg er glad i er borte, men kan også gråte i en begravelse til noen jeg ikke kjenner så godt. Rett og slett fordi jeg syns synd på de nærmeste som jeg jo ser at virkelig har det vondt. Jeg blir lett rørt, enten ved å se noen vise ekstrem glede over noe (ting de virkelig har slitt for å oppnå), eller f.eks. av en trist film, spesielt der det skjer noe med barn, eller for ikke snakke om filmer der man ser at et dyr lider. Et par 3 filmer jeg husker veldig godt som var triste var Kramer mot Kramer (het den det?), Champ og ET Så jo, jeg gråter jeg... men har nok en tendens til å ville skjule det, være for meg selv en stund. Vil liksom ikke vise at jeg ikke har kontroll på "situasjonen" og det skyldes kanskje en generell opplæring om at gutter ikke skal gråte.
Madison Skrevet 14. januar 2003 #44 Skrevet 14. januar 2003 Litt lik meg du da Kristian, jeg gråter ofte fordi andre har det vondt. Hater å se eller vite at spesielt barn og dyr har det vondt. Men også voksne.. ensomme gamle trist emennesker gjør meg og lei meg. Skulle ønske jeg var en liten gud jeg,som kunne gjøre alle glad :D
Gjest Donna Skrevet 14. januar 2003 #45 Skrevet 14. januar 2003 Ja Kristian - Champ er en trist film :cry: Jeg gråter mest hvis jeg er fryktelig trist, eller når jeg er Pre. (Ikke det at jeg driver og gråter så mye da) ... Og jeg greier ikke å gråte sammen med andre det synes jeg er flaut. :oops: Kan også bli på gråten av at andre har det vondt - og av dyremishandling (da blir jeg dessuten forbanna :evil: )
Mathias Skrevet 15. januar 2003 #46 Skrevet 15. januar 2003 De som kan gråte er vel de som har en solid dose empati og kontakt med sine følselser, samt de som er trygge på seg selv og sin verdi (er ikke redde for hva andre skal synes når de gråter) Spying nevnt det med å få lyst til å le i stedet for gråte. Det er klassisk når en blir usikker det... En tør ikke ta imot de føleslene som kommer, stenger de av og erstatter det med noe annet...
Tusenfryd Skrevet 15. januar 2003 #47 Skrevet 15. januar 2003 Jeg er veldig følsom og gråter både titt og ofte. Når jeg blir lei meg og føler sorg, selvsagt, men også, dessverre, når jeg blir rasende, føler adrenlinet raser eller andre følelsesmessige påkjenninger. Kan være fryktelig irriterende, og når jeg er rasende og skal underbygge en påstand og er helt klar og har alle ordene inne, hjelper det så lite når tårene triller... :x Og det er ikke for å få sympati eller viljen min! Min mann gråter sjelden. Og jeg må helt ærlig si at menn - eller andre - som ikke gråter, eller veldig sjelden, skal ha en rimelig god formening om hvordan de får lettet på trykket. Jeg tror nemlig alle har behov for det, og tårer er kroppens naturlige reaksjon og en måte å avreagere på. Jeg er stygt redd for at det er mange stive nakker og magevondter rundt omkring som kunne vært unngått med noen tårer.
Gjest Duchess Skrevet 15. januar 2003 #48 Skrevet 15. januar 2003 Jeg synes det er fint når menn også viser følelser- steinharde menn har jeg ikke helt sansen for.
ROBBAN Skrevet 17. januar 2003 #49 Skrevet 17. januar 2003 At menn ikke skal gråte er en gammel skrøne som vi borde glemme. Hadde det vært flere menn som hadde vært i kontakt med sin feminine side, ja da trur jeg at mange ting hadde vært annerledes. At føle sorg, glede eller sinne er en del av vår personlighet som vi bør ta være på. At undertrykke sorg og smerte å ikke gi den utløp i form av tårer er ikke sunt. Jeg gråter ofte. Jeg kan sitte i gruppesamtaler med menn som forteller om livet sitt eller høre fortelinger der kvinnen har opplevd ting som er bortom det vi kan forestile oss. Ja da man blir emosjonelt berørt, å da er det så befriende å bare få slippe løs de dyrebare tårene. For om vi tenker etter så har hver tår sin egen fortelling og historie. Om en kvinne hadde fortalt meg at hun ikke liker å se meg å gråte, ja da hadde jeg seriøst vurdert om denne kvinnen var den rette for meg.
Gjest Diva Skrevet 18. januar 2003 #50 Skrevet 18. januar 2003 ROBBAN : Jeg vil bare si "bra sagt" ! Godt å høre at noen tenker sånn. Er glad for at samboeren min kan vise følelser på den måten jeg. Det er tross alt menneskelig (ikke bare "kvinnelig") å vise følelser og gråte. Man skal jo tross alt leve sammen i gode og onde dager, livet går opp og ned, og da er det bare rett og riktig at gutta og kan få vise følelser på den måten de vil, uten å få "pyse"-stempel eller annen pepper. Stå på :D :D
waco Skrevet 18. januar 2003 #51 Skrevet 18. januar 2003 Jada dere har så reeeett. Seeeelvfølgelig.... når flykapteinen griner over høytalleren.... kjææærlighetssorg.... snufs... hun var så fiiin... nå orker han ikke meeere... Og når du skal hoppe tandemhopp, da er det skikkelig morsomt at instruktøren sipper ikkesant? At bilselgeren griner når vraket blir solgt er jo ofte tilfelle, men er det like sjølsagt når kirugens gråt er det siste du hører før bedøvelsen virker?
Ani Skrevet 18. januar 2003 #52 Skrevet 18. januar 2003 Blæhh, Waco, orker ikke ta deg seriøst på den der. Også du må da skjønne at det der blir på siden. Ekte tårer i situasjoner som påkaller dem er som regel bare fint. Selv savner jeg tårene mine... Har mistet dem, og finner dem ikke igjen!!!!
Gjest Donna Skrevet 18. januar 2003 #54 Skrevet 18. januar 2003 "Jada dere har så reeeett. Seeeelvfølgelig.... når flykapteinen griner over høytalleren.... kjææærlighetssorg.... snufs... hun var så fiiin... nå orker han ikke meeere... Og når du skal hoppe tandemhopp, da er det skikkelig morsomt at instruktøren sipper ikkesant? At bilselgeren griner når vraket blir solgt er jo ofte tilfelle, men er det like sjølsagt når kirugens gråt er det siste du hører før bedøvelsen virker?" hehe den var faktisk litt god den der Waco ...... og jeg må faktisk si mer litt enig med deg .... :o
Gjest Solfrid Skrevet 19. januar 2003 #55 Skrevet 19. januar 2003 Det er en menneskerett å få vise følelser -enten det er via tårer eller latter. Mann eller kvinne. Kvinner - la deres menn gråte hvis de føler behov for det. Tenk hvor heldige dere er som har en mann/partner som tør å vise sine følelser. Ikke vær så "dumme" at dere synes det er lite mandig å gråte. Og jeg snakker ikke om "sipping" - det er vel ikke det denne tråden handler om? Nei, gutter og menn: Har dere behov for å felle tårer, så bare gjør det. Det letter trykket - det er sunt å gråte. Det er ikke tøft å ikke vise følelser! 8)
aline Skrevet 20. januar 2003 #56 Skrevet 20. januar 2003 Waco: Den dagen en av foreldrene dine dør, din beste kamerat dør, eller noen av dem blir alvorlig syke, gråter du ikke da? Sørger du ikke over dem? og i tilfelle, hvordan får du ut sorgen din? Har du opplevd noe virkelig virkelig trist? sterkere en kjærlighetssorg til ei dame som bare var sååå fiiin? Har du opplevd noe værre i livet en det? Har opplevd nære mennesker som har mistet noen, nære mennesker du må leve med at har det virkelig vondt? Føler du ikke med dem? sørger du ikke MED de som betyr noe for deg? Og dersom du gjør det, hvordan får du utløp for dine følelser? Jeg bare lurer. Jeg vet at jeg gråter selv, jeg gråter når noen jeg bryr meg om dør, eller blir alvorlig syke. Jeg gråter når noen som står meg nær sliter og har det vondt fordi DE har mistet noen som er nære eller har det vondt av andre grunner. Jeg har grått offentlig også, da jeg på skolen fikk telefon om at min nærmeste barndomsvenninde hadde tatt livet av seg. Jeg gråt da ikke fordi jeg ville ha sympati, jeg gråt både fordi jeg hadde mistet noe jeg ikke burde ha mistet, noe virkelig dyrebart, som jeg hadde forsømt, og var grunn i at hadde forsvunnet. Jeg gråt fordi ett ungt, vitalt, skjønt menneske hadde hatt det så tøft, at hun valgte å slutte livet. Jeg gråt av sinne over at vi rundt hadde ignorert hennes forsøk på å prate seg ut av det. Jeg gråt fordi det gjorde vondt dyyyypt inne i hjertet mitt når jeg visste at ett menneske som betydde uhorvelig mye for meg, aldri mer skulle være mulig å snakke med. Jeg har også grått utendørs fordi jeg har blitt "jaget" ut om natten pga samboer, sovet to timer pr natt i flere uker fordi samboer hadde fester til langt på natt, fullt ansvar for økonomien, 110% jobb, alene i en del av landet hvor jeg ikke hadde noen å prate ut med, ingen til å støtte. Da gikk jeg å satte meg på en benk ute til jeg hørte at festen roet seg, og jeg gråt av utmattelse og fortvilelse! Har du aldi vært i en værre situasjon en at du har blitt dumpet av ei lekker dame, så skjønner jeg at du ikke gråter! Men jeg lurer litt på hva du gjør når du opplever kriser i livet ditt, situasjoner som er litt vanskeligere en de du beskriver over. Og jeg prøvde å stenge mye inne selv, men følte at jeg kom til å eksplodere dersom jeg hadde fortsatt. Er det derfor menn er mer voldelige en kvinner? fordi de tar det ut på den måten istedenfor å gråte? Og dere som ikke vil ha menn som gråter, hvordan vil dere at de skal få ut det tøffe? dersom de ikke skal gråte?
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå