Venner VS andre Venner

[Gjest Gjest]

Etter flere år med studier og jobb rund omkring i landet, så har jeg truffet mange hyggelige personer, fått meg mange nye venner flere steder der jeg har bodd.

Nå har jeg kommet meg tilbake til min barndomsbygd på vestlandet, har slått meg til ro her, det er jo her jeg har famile og mine barndomsvenner, som jeg setter veldig stor pris på. Men etter all denne flyttingen i flere år i forbindelse med studier og jobber, så har jeg som sagt fått venner fra hele landet, ser på det som en gode jeg har etter all flyttingen.

Nå etter flere år på "rømmen" fra hjembygda ser jeg tilbake og tenker masse på de vennene jeg har rundt omkring i norge og utland, holder gjenvnlig kontakt med de jeg anser som mine venner, og prøver så godt jeg kan å være gjensidig flink med å ta kontakt. Det som slår meg når jeg er her hjemme med mine barndomskompiser er at vi ofte i steden for å si noe hyggelig, rakker ned på hverandre, liksom hakker veldig på hverandre, selv om vi er kjempe venner. Mine venner fra andre steder er ikke sånn. Kan det være at vi "hakker" på hverandre fordi vi har kjent hverandre hele livet, og kjenner alle ut og inn.

Må nok ærlig si at jeg setter mer pris på sammenkomst med mine nye venner.

Spesielt når vi er ute på byen.

Når jeg er hjemme kan vi sitte 4-5 kompiser og hakke frem og tilbake på hverandre, uten at vi mener noe særlig om det. Med mine nye venner på byen blir det mer hyggelig og høflig overfor hverandre, vi respekterer hverandre som vi er, og slenger kanskje en sjelden gang en liten bemerkning til hverandre, men da under forutsetning at motparten forstår godt at det er en liten spøk.

Hjemme sier vi ting mer direkte, stygge ting da, som gjerne går personlig ut over den som blir hakket på.

Jeg vil med dette påstår at vi som vestlendinger er mye mer uhøflige og mye mindre dannet enn resten av landets unge befolkning, iallfall de jeg kjenner.

Jeg er liksom to personere i dette tilfellet, og det hadde aldri skjedd at jeg hadde tatt med meg mine studie/jobb venner sammen med barndomsvennene mine, som garantert hadde blitt stemplet harry kompiser.

Når jeg er sammen med mine venner fra hjembygda og snakker om mine andre venner som bor rundt omkring, så finner de alltid på et eller annet å hakke på disse personene selv om det jeg sier er fine historier om disse, og de har selvsagt ikke noen grunnlag for å rakke ned på mine østlandsvenner som mine kompiser kaller dem. Kan det være at de blir på en måte litt sjalu for at jeg har flere bekjente rundt omkring i landet, og er litt mer utadvent, kanskje de ser på meg som en som sviktet gjengen for så å komme tilbake igjen når det passet? Har tenkt litt i den retning også. Men tror ikke på det egentlig, da det alltid har vært uhøflig opptreden i min hjembygd.

Her hjemme setter vi ikke pris nok på hverandre og det vi gjør. Her gjør vi mer narr av det positivet som gjøres.

Et lite eksempel: Viss jeg hadde kjøpt meg en ny audi a4, som er i tipp topp stand og veldig lekker på alle måter, så hadde ikke kompisene min gratulert med ny bil, nei de hadde funnet ett eller annet feil med bilen, enten på utseende eller gravd frem gamle myter om bilen, det er sånne ting jeg ikke liker så mye av bland mine barndomsvenner. Hadde en av mine nye venner vært i samme situasjon, der jeg hadde vist frem den nye audien min, ville han gratulert og sagt noen fine ord om bilen. Hadde han hatt sansen for en annen type bil, ville han sagt det med fine ord, uten å snakke nedlatene om min.

La meg legge til tilslutt at mine barndomsvenner ikke er direkte ekle mot meg eller oss, men det mangler det lille på høflighet og dannelse. Og ja jeg er lik når jeg med mine barndomskompiser, og snur den høflig i meg når jeg snakker eller er sammen med mine venner fra landet generelt.

Synes faktisk at folk fra grenlandsområdet scorer høyt på "vær snill og grei kompis"-plakaten. Trøndere og nordlendinger er også veldig flinke til å si mer fine ting om hverandre enn hva vi sørvestlendinger er. Vi her hjemme er nok litt for redd for nye folk, vi bor jo i bygda hvor vi alle vokste opp, og sære har vi blitt. Men jeg er nå så heldig at jeg klarer å legge sånn fra meg når jeg møter andre nye personer.

Uansett jeg setter stor ris på alle vennene jeg har, enten de bor i by eller bygd.

[Gjest Gjest]

Tror ikke det funker å generalisere ut fra landsdeler her.. Jeg er også fra vestlandet, og blant mine vestlandsvenner er det både "hakkere" og "ikke-hakkere". Har en veninne som alltid skal slenge drit om alt jeg liker og holder på med. De andre vennene mine holder da ikke på slik, med mindre det er en tydelig spøk.

Men hun hakkeveninnen min er utrolig slitsom, ofte er jeg bare sliten og lei etter å ha vært med henne, og gruer meg til neste gang, noe som er synd, siden jeg har kjent henne halve mitt liv.

Tror enkelte folk bare er sånn, rett og slett.

[Gjest Vestlandsfanden]

Er selv fra vestlandet, og kjenner igjen mye av det du beskriver. Her i misjonsbeltet er missunelse, skam, fordøming og skadefryd mer vanligt en mange steder ellers i landet.

Har selv jobbet mange steder i landet og ser betydelige forskjeller i væremåte, som at vestlendinger er mer fordømmende, trangsynte og moraliserende.

Spesielt gjelder dette en del små og avsidesligende bygdesamfunn, sør på vestlandet, her er missunelsen og jannteloven ofte sterkere en kjønnsdriften.

Mange av de fordømmende og moralisernde holdningene er lett gjenkjennelige fra tiligere tiders religiøse oppfatninger.

Det er faktisk steder som de siste årene har utført symbolske begravelser av janteloven, med minneplate på "gravstedet.

Om janteloven er død på her gjenstår å se.

[Gjest Norwegian Blue]

Er også fra vestlandet og jo, det er vel kanskje noe i det du sier. En kompis fra samme kant driver for eksempel å prøve å venne seg av meg å kalle alt og alle "tøs" siden han nå bor på Østlandet og der tar man det personlig. En stor generalisering såklart, men det kan jo ha noe med at folk har ulike måter å vise at man er glad i hverandre på, og at man respekterer hverandre?

Jeg er også oppvokst med janteloven og ble helt sjokka når jeg som 11åring begynte på internasjonal skole i utlandet. For det meste amerikanere, som er så motsatt fra janteloven man kan komme nærmest. Alle var hyggelige, ikke bare mot andre, men mot seg selv. Det var nok første gang jeg hørte noen si, helt alvolig at "jeg syntes jeg er flink og jeg er stolt over meg selv". Og jeg må si jeg ble helt satt ut, og kommenterte litt blygt til mine nye venninner at jeg syntes folk her er veldig greie, men ganske selvopptatte.

[Gjest beekeeper]

Dette er etter min erfaring et BYGDEFENOMEN.

De fleste folka har ingenting annet å gjøre enn å rakke ned på folk, de er misunnelige på alle som får til noe, og kritiserer alle og enhver, tilogmed sine nærmeste.

[Gjest Gjest]

Dette er etter min erfaring et BYGDEFENOMEN.

De fleste folka har ingenting annet å gjøre enn å rakke ned på folk, de er misunnelige på alle som får til noe, og kritiserer alle og enhver, tilogmed sine nærmeste.

←

Nå må du gi deg! Alle på bygda har ingen ting annet å gjøre enn å prate dritt om andre, alle på bygda er misunnelige, alle på bygda er analfabeter osv osv

Visste du at de fleste i Oslo er fra bygda? Hva skjer med dem, går de gjennom en transformasjon og blir hyggelige og umissunnelige når de krysser ring 3?

[Gjest beekeeper]

Nå må du gi deg! Alle på bygda har ingen ting annet å gjøre enn å prate dritt om andre, alle på bygda er misunnelige, alle på bygda er analfabeter osv osv 

Visste du at de fleste i Oslo er fra bygda? Hva skjer med dem, går de gjennom en transformasjon og blir hyggelige og umissunnelige når de krysser ring 3? 

←

Jeg sa ikke ALLE, jeg sa de fleste.

Og jeg sa heller ikke at alle på bygda er analfabeter.

Du trenger ikke å legge ord i munnen min!

Jeg har mange kjempegode, årntlie venner som bor på bygda og som ikke rakker ned på folk, men en veldig stor del av folka som bor der utfører janteloven som nr.1.

Hvis du er uenig i det, kan du godt reise rundt og undersøke det, kanskje lage en spørreundersøkelse som beviser det? Fordi det har nemlig jeg gjort. Og og det avdekker mye!

Jeg kommer selv fra ei bygd, men kunne aldri tenke meg å bo i en.

[Smascha]

Heilt utrulig! Skulle tru det var eg som hadde skrevet dette innlegget! Eg kjenner meg SVÆRT godt igjen.

Er oppvokst og har budd i ei lita bygd på vestlandet, men har studert og jobb arundtom i inn og utland, og havna til slutt i Oslo.

Eg får heilt sjokk av enkelte av mine barndomsvenner, som bare slenger dritt. Dei er jo gode mennesker og alt det der, men nokre av dei kan eg rett og slett ikkje ta kontakt med når eg er på vestlandet, for eg forlatar dei alltid med tungt hjarte.

Tenk å for eksempel ikkje bli spurt om korleis du har det, om jobben er ok osv. Kun sladring og nedrakking!

Ein gong ringte "den verste venninna" mi til meg, og snakka i TRE kvarter om ein ferie ho hadde bestillt utan å spørre korleis eg likte den nye byen eg var flytta til eller om den nye jobben innfridde til forventingane.

Har bare blitt fullstendig oppgitt.

Vel og merke, så er det heldigvis ikkje dei fleste som er sånn, men eg har bitt meg merke i at dei med lavast utdanning, som alltid har budd i heimbygda er dei som er verst når det gjeld å ikkje setje pris på andre/ rakke ned på andre.

:hår:

Vanlig folkeskikk er visst ikkje så vanlig allikevel...

[*melis*]

Kjenner meg faktisk litt igjen jeg også. Ikke helt i den konstante hakkinga, men i fenomener som sjalusi og misunnelse og mangel på vanlig høflighet. Kommer også fra ei bygd på Vestlandet (kanskje vi alle kommer fra samme bygda ) og merker litt av det samme. Har også noen barndomsvenninner her som kan snakke i vei om seg og sitt uten en gang å spør om hvordan jeg har det og hvordan det går på skolen osv. (Jeg er også utflyttet) Dersom jeg har fått noe eller kjøpt meg noe dyrt og fint er det ofte ikke rosende ord og glede på ens vegne, men litt sånn nedlatende bemerkninger om rike foreldre osv. Janteloven lever absolutt i beste velgående i bygdenorge. Men så tror jeg også at vi er mer ærlige mot hverandre også. Jeg synes tross alt det er bedre å være ærlig å vise misunnelse enn å dekke over den med en falsk og overhøflig fasade, som jo noen gjør.

Det skal likevel sies at jeg tross alt er veldig glad i bygda mi og noen av vennene mine her da.

Edit: Må bare legge til at jeg tror det er lettere for at det blir en slags "konkurranse" blant barndomsvenner som man har kjent hele livet. (At dersom noen oppnår mye mer enn en selv så kan det oftere resultere i sjalusi og misunnelse enn dersom det samme skulle gjelde venner man ikke har hatt så lenge). Men dette gjelder kanskje også spesielt på bygda..?

Endret 6. september 2006 av *melis*

[Gjest Vestlandsfanden]

Dette er etter min erfaring et BYGDEFENOMEN.

De fleste folka har ingenting annet å gjøre enn å rakke ned på folk, de er misunnelige på alle som får til noe, og kritiserer alle og enhver, tilogmed sine nærmeste.

←

Utrykket du deg litt tvedydigt her angående bygd/bygda.. Det kan oppfattes som "alt utenfor byene.

Det er vel kanskje de små samfunnene om det er tett steder eller på landet/bygda spiller vel mindre rolle.

Typisk negative steder på vestlandet er småsamfunn med liten tilflytting og flere religiøse sekter/ samfunn, bestående av forkvakklede moralister og narsisister, som dømmer, fordømer og soler seg i glansen av egen fortreffelighet.

Synes å huske det har vært programer i radio om konflikter og feider i slike bygder på sør-vestlandet..?

[Gjest beekeeper]

Utrykket du deg litt tvedydigt her angående bygd/bygda.. Det kan oppfattes som "alt utenfor byene.

←

Det var ikke det jeg mente..

Jeg er ikke en storby-forkjemper eller noe altså..

[Nana]

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, TS! Har heldigvis bare kontakt med en barndomsvenninne fra "bygden på vestlandet" men hun er akkurat sånn som du beskriver og det er både sårende og rett og slett ekkelt. Heldigvis blir ikke jeg påvirket til å være på samme måten når jeg er med henne.. og heldigvis ser jeg henne ikke ofte..

[Carrot]

Tja - jeg er også fra vestlandet, har flyttet litt i mitt liv fra bygd til by til bygd igjen og tror dette er noe "alle" kjenner igjen fra barndomsvenner og jeg tror også enkelte "nye" venner er slik - spørsmålet er mer om de er venner i mine øyne da venner - nye eller gamle - ikke gjør det til "sin sport" å være ufin eller hakkende men støttende osv..

Jeg har venner som jeg har kjent fra jeg var barn og jeg har venner fra i år som begge er veldig gode manerer og som "gjør en innsats" for vennskapet og jeg har bekjente fra samme tidsepoke som er egoistiske selvsentrerte og som ikke makter se at deres måte å møte andre på er destruktiv i lengden...

Grunnen til at noen er mine venner mens andre er bekjente er vel ganske klar??

Mine venner er ikke "sånn" mens bekjente kan være så ymse.....

Men om det er et bygdefenomen? Neppe - jeg hadde bekjente som var slik i Trondhjem såvel som Bergen.....

[Gjest beekeeper]

Men om det er et bygdefenomen? Neppe - jeg hadde bekjente som var slik i Trondhjem såvel som Bergen.....

←

Jeg tror det er mer utbredt i bygder enn i byer/større tettsteder. Jeg tror også at rasisme er mer utbredt på bygda. Selfølgelig gjelder det ikke alle folk, og kanskje ikke absolutt alle bygder eller, men jeg synes at folk i en bygd har det med å påvirke hverandre veldig mye sånn at det blir veldig utbredt. Klart det er mye rasisme i byer og mye baksnakking og sjalusi der også, det er det jo overalt, men jeg mener at i en bygd blir det på en måte tettere og mer intimt..

(Jeg vet ikke helt hva dere mener med en bygd, men jeg snakker om småbygder der det bor 20 stk til litt større der det bor 1200)

Jeg synes det er veldig vanskelig å forklare hva jeg mener, men når jeg treffer folk på min alder som sitter igjen i bygda og jobber på pallefabrikken (bare et eksempel), så snakker de bare om hvem som har kjøpt seg traktor og hvem som har gjort ditt og datt i bygda, og de er overhodet ikke interessert i det hele tatt i hva jeg gjør eller hva som har skjedd andre steder.. Jeg blir på en måte "den som kommer utenfra" og som er ganske teit fordi jeg ikke interesserer meg for hvor mye penger de og de har, hva de har kjøpt seg og hva de har gjort.

Jeg kjenner forskjellige folk fra omtrent 7 forskjellige bygder, små og store, og alle er stort sett enige med meg. Til og med en av mine beste venninner er enig med meg, og hun er på en måte prototypen på en sånn venn som dere snakker om. Jeg føler at når det kommer til de aller minste bygdene så låser de seg på en måte sammen og ser på folk utenfra som noen raringer, og at det skal ganske mye til for at de tar imot deg med åpne armer..

Jeg vet ikke helt om jeg fikk frem det jeg mente nå, men det var verdt et forsøk ivertfall.

[Gjest Gjest_trultemor_*]

Får sjokk når jeg leser hva trådstarter skriver... og grunnen??? er at jeg faktisk satt og tenkte en dag... hvor ufattelig godt jeg hadde det i storbyen, særlig nå når jeg sammenligner med det jeg har flyttet til. En liten bygd på vestlandet. Det som slår meg etter 1 år her er:

folk er rett og slett ikke snille høflige og hyggelige mot hverandre. Det er sånn mangel på respekt som jeg ikke har opplevd på de siste 20 årene. Det gjelder ikke bare venner og folk man treffer i festsammenhenger, men også innen familien.

Nå skjønner jeg hvorfor jentene er så store i kjeften og tøffe i trynet når de kommer til byen. Guttene de kan ikke dette der med å behandle en jente som en jente.. de sitter heller å lirer av seg så mye dritt i ansiktet på det motsatte kjønn at jeg blir helt rystet.. og jentene skal prøve å holde masken, eller å svare tilbake..

Kom ikke her med hverken nye materielle ting eller fortell hva du har opplevd.. Det er heller som man må holde kjeft og late som man ikke er stolt av hva man har fått til i det heletatt. Leve og prøve å kose seg selv med hva som er kjøpt.. og ellers holde fullstendig kjeft, det kommer man lengst med her..

Ellers etter mange år i storbyen der jeg også fikk barndomsvenner inn dørene som jeg ikke hadde sett på årevis, syns det var så kjempekoselig... og hva skjer, de behandler meg som fullstendig dritt og ingenting og en søppelbøtte for alt av problemer og bekymringer.. Falske og baksnakkende og misunnelse og halleluja.. Trodde ikke mine egne ører til tider. Men det handlet også om at meg kjente de fra før av og da "kunne de være seg selv tvers igjennom" altså være pottesure når de tok kontakt og jamre seg ivei og rakke ned på ting jeg hadde gjort som gledet meg..

Nei fy flate, Noen personer klarer man seg utrolig godt uten.. og noen steder i landet er faktisk bedre å bo enn andre.. sånn er det bare..