Jeg tilstår

[Gjest gjesta]

Jeg har ingen venner. Ikke på den måten at jeg ikke føler meg nær nok til de vennene/bekjente jeg har - jeg har bokstavelig talt ingen. Det er helt og holdent min egen feil siden jeg er håpløs til å opprettholde forhold til andre, og nok også kan oppfattes som en liten særing. Jeg gjør ikke noe aktivt for å rette på situasjonen min, og egentlig føles det greit mesteparten av tiden.

Men innimellom er det litt ugreit; akkurat nå, for eksempel. Det føles veldig stusslig å være 25 år og ikke ha noen i det hele tatt å kunne finne på ting med. Jeg ser jo hvor glad andre mennesker er i vennene sine, og hvilke fantastiske forhold som kan oppstå, og jeg ønsker meg også noen å ha det sånn med. Dessverre tror jeg ikke at jeg har evnen, i alle fall ikke akkurat nå.

Jeg tror ikke jeg vil noe spesielt med dette innlegget, annet enn å lette litt på trykket. Det er jo ikke akkurat så jeg har noen venner jeg kan ta opp dette med.

Jeg kjenner det blir merkelig ekte hvor alene jeg er når jeg setter ord på det...

Er jeg alene om å være alene her?

[SunAndMoon]

[Gjest Gjest]

Kan i hvert fall si at jeg har fått godt inntrykk av deg i forumet:-) Du har god filmsmak, og virker intelligent og morsom. Jeg identifiserer meg med endel av det du har skrevet, så det finnes sikkert folk som kan og vil bli venner med deg også. Jeg har forøvrig ikke mange venner, men noen få gode - og noen jeg har sklidd lenger og lenger vekk fra.

Kanskje du ikke har møtt de rette ennå? Hva slags miljøer vanker du i, kan du tenke deg å skifte miljø? Selv fikk jeg endel nye venner gjennom skole (folkehøyskole og studier), og også ved at jeg har funnet ut hva jeg trives med å gjøre (jobb og sånt... tror det gjør meg til en mer interessant og hyggelig person å omgåes).

[Gjest gjesta]

Kan i hvert fall si at jeg har fått godt inntrykk av deg i forumet:-) Du har god filmsmak, og virker intelligent og morsom. Jeg identifiserer meg med endel av det du har skrevet, så det finnes sikkert folk som kan og vil bli venner med deg også. Jeg har forøvrig ikke mange venner, men noen få gode - og noen jeg har sklidd lenger og lenger vekk fra.

Kanskje du ikke har møtt de rette ennå? Hva slags miljøer vanker du i, kan du tenke deg å skifte miljø? Selv fikk jeg endel nye venner gjennom skole (folkehøyskole og studier), og også ved at jeg har funnet ut hva jeg trives med å gjøre (jobb og sånt... tror det gjør meg til en mer interessant og hyggelig person å omgåes).

←

Snille gjesten...

Jeg kan vel ikke akkurat si at jeg vanker noe sted. Vel, jeg har akkurat begynt å vanke på Blindern, men vanker jo alene. Og jeg er glad i konserter og Cinemateket og sånt noe, men der er det jo bare rett inn og rett ut.

Det kan jo være at jeg ikke helt har "finni meg sjæl" enda. Dessuten må jeg innrømme at jeg har en ganske feig og urealistisk innstilling til ting: Dersom det ikke kan gjøres perfekt, gidder jeg gjerne ikke å gjøre det i det hele tatt... Det er vel delvis denne innstillingen som gjør at jeg forblir ganske status quo.

[Gjest Gjest]

Pøh, det er bare et tidsspørsmål. Du blir sikkert kjent med noen på Blindern, men det kan ta tid - og vennskap går gjerne sakte å bygge opp. Et tips er å melde deg som frivillig på f eks filmklubben eller Cinemateket, eller andre steder du har interesse av.

[TheHairyToothfairy]

Om det er noen trøst. Det er sannelig ikke enkelt å ha en masse venner rundt seg, men samtidig føle seg dønn alene. Det fører fort til at man unngår å komme på sammenkomster og slikt, av redsel for å føle seg beklemt eller i veien. Og ensom.

[Gjest niomi]

Uffamegen...

Selv har jeg samboeren min. Og en hel haug med bekjente, som jeg går på fest med og sånt. Men jeg vet virkelig ikke hvem jeg skal velge som forlover den dagen jeg gifter meg. Så jeg er nok også ganske venneløs...

[Lilith]

til deg, Sweet Jane! Jeg har også fått godt inntrykk av deg her på forumet, og er sikker på at det bare er er spørsmål om tid før du får de vennene du ønsker deg!

[Gjest gjest1]

I know how it is...

Flytta til Frankrike, og kan jo dra ut og feste med kjæreste og hans venner, men har ingen egne som jeg kan finne på noe med, eller ringe.

Ikke engang i Norge har jeg noe jeg kan kalle venner, de jeg hadde er det bare blitt rart med (det var før jeg flytta) og vi har vel kanskje vokst fra hverandre...

Skulle gjerne ha likt å ha noen venner jeg i det minste kunne ringt nå og da bare for å prate om ting og tang i livet.

Er også litt sær, og har vanskelig for å bli kjent med noen, så gudene vet hvor lang tid det kan ta før jeg kjenner noen av meg selv!!!!

SÅ! Nei, du er ikke alene!

[Gjest niomi]

Det er visst flere av oss! Skal vi starte egen gjeng?

[Lilith]

I så fall er jeg også med ...

[Gjest lilletroll]

Og jeg..

[brumma*]

*Rekker opp hånda". Flere av vennene mine har flyttet langt vekk, og føler jeg har vokst fra de som er igjen...

[Gjest gjest1]

I'm in...

[Gjest beekeeper]

jeg også.... .... ....

etter at jeg ble frisk fra depresjonen og flyttet, så har jeg ingen venner.. Og jeg har ikke fått noen på 2 år!!! :cry:

Kanskje vi skal starte en klubb??

[Gjest gjest1]

Selv har jeg samboeren min. Og en hel haug med bekjente, som jeg går på fest med og sånt. Men jeg vet virkelig ikke hvem jeg skal velge som forlover den dagen jeg gifter meg. Så jeg er nok også ganske venneløs... 

←

Sånn er det med meg også.

[Gjest niomi]

Oj, trodde jeg var den eneste venneløse i hele verden, jeg. Virker jo sånn når man ser på alle sit.coms...

For all del, jeg klager ikke - men skulle av og til ønske jeg hadde noen andre å betro meg til enn samboeren min...

[Gjest niomi]

jeg også.... .... ....

etter at jeg ble frisk fra depresjonen og flyttet, så har jeg ingen venner.. Og jeg har ikke fått noen på 2 år!!!  :cry:

Kanskje vi skal starte en klubb??

←

Kjempeidé. Hvordan gjør vi det, da?

[Gjest beekeeper]

Noe sånn a la Dverghøns eller noe? jaaaa!!

men vi må finne på et bra navn først!!

[Gjest gjest1]

Oj, trodde jeg var den eneste venneløse i hele verden, jeg. Virker jo sånn når man ser på alle sit.coms...

For all del, jeg klager ikke - men skulle av og til ønske jeg hadde noen andre å betro meg til enn samboeren min...

←

det jeg føler også. Men jeg klager litt da, eheh... Men skulle så gjerne hatt noen til, som jeg kan fortelle oppturer og nedturer til, og høre om livet dems, rett og slett ha litt kvinneprat med lixom hehe.