Er han utro?

[Gjest veldig trist]

Min kjære har i lengre tid ikke vært særlig interessert i sex. Nei, huff, jeg begynner med begynnelsen...

I fjor sommer, nærmere bestemt juli, var min kjære på besøk hos noen kompiser som bor i en by tolv timer unna. De er hans beste venner, han har det gøy sammen med de, og jeg vet det kan gå veldig hardt for seg. For det meste på fylla når de er sammen.

Før han dro hadde vi et godt fungerende sexliv, og jeg gledet meg til han skulle komme hjem - han var borte i ca en uke. Men han var totalt uinteressert da han kom hjem. Vi hadde ikke sex på fire måneder. Han sa han var sliten - ok, han jobbet VELDIG mye, faren hans er veldig syk, det var problemer på jobben osv, så kjøper den.

Sexlivet kom så vidt i gang i november, altså - etter det har vi hatt sex 1-5 ganger pr måned. For lite, etter min mening. Jeg har aldri tidligere vært i et forhold med så lite sex - selv når jeg har vært utenom forhold har jeg hatt elskere og aldri gått lang tid uten sex.

Jeg har prøvd det aller meste for å få ham interessert. Han har hatt fantasier, og jeg har prøvd å leve de ut med ham. Han har vært veldig takknemlig. Han har i alle fall sagt takk, men jeg har ikke merket noe mer til det enn det. Jeg tar initiativet hver gang, jeg gjør alt arbeidet - har siden jul hatt orgasme sammen med ham to ganger - eller var det tre. I tillegg til de gangene vi har sex, det er veldig begrenset hvor mye det blir, tilfredsstiller jeg ham på andre måter. Alt for at han skal bli interessert igjen, men får svært lite tilbake.

Problem 1: Jeg begynner å bli paranoid.

Problem 2: Jeg har det så godt sammen med ham på alle andre måter at jeg ikke klarer tanken på å leve uten ham.

Problem 3: Jeg trenger mer sex. Det er godt for helsa og selvtilliten.

Er det rart jeg blir paranoid?? Han jobber veldig mye, og for det meste er jeg helt sikker på at det er det han gjør. Men jeg er jo bortreist fra tid til annen, og har jo selvfølgelig ikke full kontroll ellers heller, prøver å stole på ham. Men så har det skjedd ting i det siste...

Han var på byen uten meg, det er bra han holder kontakten med gutta, så det er ikke noe problem. Men det er en jente han kjenner, som jeg vet han ofte møter på byen. Klarer ikke få denne jenta ut av hodet, og neste dag gjør jeg noe jeg ikke helt klarer å godta av meg selv; jeg leser meldinger på mobilen hans. Og kjenner blodet forlate ansiktet og brystet snøre seg sammen. I en melding fra denne jenta leser jeg "Hei, hvor ble du av? Jeg husker at vi satt sammen og at vi klinte, men så ble du bare borte. Er du sur?" Jeg konfronterte ham med det, og han sa at han ikke visste hvorfor hun skrev det, det var bare tull osv. Jeg valgte til slutt å tro ham. Nesten. Etter dette har jeg ikke klart å holde fingrene borte, og sjekker ofte om han har fått meldinger av henne. Har ikke funnet flere slike meldinger etter den ene gangen, for 6-7 uker siden, men han kan jo slette dem...

Så en gang jeg skal lese avisen ligger den oppslått på siden der det tilbys seksuelle tjenester - det er kun disse og reklame for bind eller noe på dobbeltsiden. Og i dag når jeg skal søke på noe på nettet og taster en "e", kommer forslaget "eskorte tjenester" opp. Det er kun ham og jeg som bruker pc'en. Hvorfor i hel.... har han søkt på det??

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Jeg vet virkelig ikke hvordan jeg skal reagere på noe i hverdagen vår.

Jeg har ingen anelse om hva som skjuler seg i ham, om noe skjuler seg.

Betyr dette noe?? Er det bare en rekke tilfeldigeheter??

Han sier ingenting i alle fall...

Noen råd??

[Gjest Gjest]

Trådstarter her...

Vil bare si at vi begge er i 20-årene og er etablert sammen, med hus og greier. Mao et langvarig forhold i utgangspunktet verdt å satse på.

[Gjest Bellatrix]

Om han er utro eller ikke kan ikke vi svare på, men noe er absolutt galt. Snakk med han, om alt som har vært det siste året og spør om det er noe som plager han og hva han tenker om forholdet deres.

[Gjest gjest1]

Det høres skumt ut. I alle fall på den meldinga han fikk bortforklart... eh??? Har du tatt en prat med han om alt sammen? Altså, sexlivet som har dabbet av, og at du begynner å bli litt paranoid og alt dette?

Prøv å se hva som kan gjøres for å bedre ting, men kommunikasjon er i alle fall viktig oppe i dette her, ellers kommer du til å drive deg selv helt på tur tror jeg!

Endret 4. september 2006 av Chic

[Gjest Bjørnsdatter]

Noe foregår, i hvert fall. Vet at det er vanskelig å få noe ut av en som er utro og som ikke vil innrømme det. Blir han sint og går i forsvarsposisjon med en gang du nevner noe?

Nei, dette må du finne ut av, det er noe som ikke er riktig. Har du nummeret til dama han sendte meldinger med? Har du nummeret til noen av kameratene hans? Hvis ikke han vil si noe selv, så kanskje noen andre gjør det.

[Gjest Gjest]

Enig. Du må snakke med ham! Kanskje gå til en profesjonell sammen når dette skal tas opp, for det blir nesten en umenneskelig oppgave å skulle fortelle om dine tanker/mistanker uten å bli oppfattet som anklagende, og det fører altfor ofte helt galt avsted. En nøytral tredjepart vil kunne sette ting i perspektiv for dere begge.

[Gjest Gjest]

Enig. Du må snakke med ham! Kanskje gå til en profesjonell sammen når dette skal tas opp, for det blir nesten en umenneskelig oppgave å skulle fortelle om dine tanker/mistanker uten å bli oppfattet som anklagende, og det fører altfor ofte helt galt avsted. En nøytral tredjepart vil kunne sette ting i perspektiv for dere begge.

←

Jeg var enig med Bellatrix. Jeg er IKKE enig i at du skal spørre ut hans venner og venninner. Du kan risikere en bråte med synsing, løgner, fortielser etc, etc i tillegg ti lat samboeren din vil føle seg sveket og tråkket på. Det er ikke noe godt utgangspunkt for en konstruktiv samtale.

[:-) anna]

Å stakkars deg!! Dette hørtes ikke noe særlig ut!

Nå skal jeg gi deg et skikkelig jente-til jente svar. Sikkert fryktelig politisk ukorrekt, men det driter jeg i.

Jeg synes du skal lage en "skikkelig scene". Altså; du kan jo begynne med å ta det opp med ham på rolig og fornuftig vis, men du bør fortelle ham akkurat hva du tenker. At du er redd for at han har vært utro og at du blir skikkelig lei deg av dette. Og jeg synes ikke du skal "ta deg sammen" på noe vis. Vis ham hvor redd, såret og lei deg du faktisk er på grunn av dette. La ham forstå at du ikke fortjener å bli behandla på denne måten, og at du er verdt mer. Si det du tenker. Tror du ikek på ham når han sier at han ikke har vært utro, så si det til ham. Da får han komme med en annen og god forklaring på at han har forandra oppførsel så monumentalt. Og etter den kline-meldinga bør han ikke være overraska over at du mistenker utroskap.

Og gjør det klinkende klart for ham at du ikke er noen dørmatte som han kan tørke av seg skorne på og ta for gitt. Bare så det er sagt: det må være slutt på at du gir ham BJ og gjør ditt beste for å oppfylle alle hans fantasier. Og la ham skjønne hvorfor det er slutt på det. Han har rett og slett ikke vært en særlig god kjæreste for deg i det siste.

Hvordan ville du reagert om det ble slutt mellom dere da? Tror du at han kan gå og tenke på noe slikt. At han rett og slett vil ut av forholdet men ikke tør ta det opp med deg. (Mange menn er veldig feige sånn)

[Gjest gjesta]

Seriøst, få opp øynene. Når en dame sender en melding til han og sier at de har klint, så har de selvfølgelig gjort det. Hva annet han er gjort er jo litt vanskelig å si, men som det er sagt før her, noe er helt klart galt. Du får prøve å spørre han, og vil han ikke si noe, så kan du kanskje foreslå parterapi, evt. at han får seg terapi alene.

[Gjest Gjest]

Enig med Anna.

Og så vil jeg si at dine følelser er viktige enten det er slik som du frykter eller ikke og ingen fortjener å ha det så vondt som du har det nå. Hvis han er utro eller av andre grunner ønsker å gå i fra deg kommer det til å gjøre så vanvittig vondt, men om du må igjennom det så er det aknskje like greit å komme til bunds i det nå og ikke vente lenger.

[Gjest Gjest]

Synes det er nokså opplagt hva du skal gjøre. Du forteller hvor vanskelig du synes dette er og at du har mistanke om utroskap. Og om det er greit at han bestiller en mobil-logg for å få denne mistanken ut av verden.

Du vil ut fra hans reaksjon få bekreftet eller avkreftet alle mistanker.

En logg vil fortelle alt, de har/har ikke kontaklt via mobil, og det vil du se. Telenor sender logg av tlf-samtaler/sms for tre måneder tilbake i tid, og det er umulig å komme unna, særlig fordi det også står klokkeslett.

Jeg vet - fordi jeg fikk vite om utroskap på denne måten.

[Gjest d'Arc]

Seriøst, få opp øynene. Når en dame sender en melding til han og sier at de har klint, så har de selvfølgelig gjort det.

←

Jeg må dessverre si meg enig i det her.

Det var teit av han å prøve og bortforklare seg, for jeg synes det hele virker ganske så opplagt.

Og hvorfor skulle han være på eskortesider? Slike sider dukker ikke opp helt av seg selv. (han burde ha en VELDIG god forklaring på hvorfor alle disse tilfeldighetene plutselig dukker opp)

Jeg hadde forlangt å få vite sannheten.

Endret 4. september 2006 av d'Arc

[Gjest Gjest]

Trådstarter her.

Jeg sitter på høgskolen der jeg går, og må bare ta meg sammen, for det ville vel ikke tatt seg så godt ut om jeg plutselig knakk sammen på biblioteket foran alle disse ukjente menneskene. Heh...

Jeg klarer ikke dette.

Løsningen ligger foran meg og jeg klarer ikke takle den.

Jeg elsker ham. Er nok veldig avhengig av ham også, for han har stått ved min side gjennom vanskelige tider, og tanken på å ikke ha ham der er så vond at jeg ikke takler å tenke den helt ut.

Uansett, paranoide meg sjekket mobilen hans igjen i går. Han hadde fått flere meldinger fra hun dama. En på lørdagen, hvor han ble bedt på vorspiel sammen med henne hos noen venninner. En i går, hvor hun sa hun har sendt noe til ham.

Å, herregud...

Spørs om det blir noen forelesning på meg i dag.

Jeg tror jeg må hjem, jeg holder på å spy. Å, herregud...

Altfor mange tilfeldigheter.

Det går helt rundt for meg.

Vær så snill, si at dette bare er tull. Jeg takler ikke tanken, vi har nettopp kjøpt hus sammen. Vi planlegger barn. Han kan ikke planlegge barn med ei han ikke er trofast mot. Vær så snill, det går ikke an å være så slem. Si at det ikke er mulig å være så drittsekk.

Jeg tror jeg må spy.

[Gjest Gjest]

Trådstarter igjen...

Jeg trenger noen å prate med om dette. Problemet er at jeg har flyttet 40 mil for å være sammen med min kjære, og la igjen alle mine beste venner der. Sammen med hele min kjære familie.

De vennene jeg har her er gode, men... Ikke SÅ gode. Det er han jeg har pleid å gå til.

Den eneste jeg kan snakke med her er svigermor.

Kan man snakke med en svigermor om sånt?? Vi har et veldig godt forhold, nesten bedre enn mor-datter-forhold. Er langt fra like åpen mot min egen mor - og hun ikke mot sin egen datter.

Men det er sønnen hennes det er snakk om.

[Gjest allium]

Får flashback her jeg sitter...

Jeg kan dessverre ikke si det du ber meg om, men jeg kan si noe annet: Uansett hvordan det går, uansett hva du må igjennom nå, du kommer til å bli lykkelig igjen. Ikke glem det.

Jeg ville vært forsiktig med å snakke med svigermor. Når det kommer til stykket, vil hun velge ham.

[Gjest niomi]

Trådstarter her.

Jeg sitter på høgskolen der jeg går, og må bare ta meg sammen, for det ville vel ikke tatt seg så godt ut om jeg plutselig knakk sammen på biblioteket foran alle disse ukjente menneskene. Heh...

Jeg klarer ikke dette.

Løsningen ligger foran meg og jeg klarer ikke takle den.

Jeg elsker ham. Er nok veldig avhengig av ham også, for han har stått ved min side gjennom vanskelige tider, og tanken på å ikke ha ham der er så vond at jeg ikke takler å tenke den helt ut.

Uansett, paranoide meg sjekket mobilen hans igjen i går.  Han hadde fått flere meldinger fra hun dama. En på lørdagen, hvor han ble bedt på vorspiel sammen med henne hos noen venninner. En i går, hvor hun sa hun har sendt noe til ham.

Å, herregud...

Spørs om det blir noen forelesning på meg i dag.

Jeg tror jeg må hjem, jeg holder på å spy. Å, herregud...

Altfor mange tilfeldigheter.

Det går helt rundt for meg.

Vær så snill, si at dette bare er tull. Jeg takler ikke tanken, vi har nettopp kjøpt hus sammen. Vi planlegger barn. Han kan ikke planlegge barn med ei han ikke er trofast mot. Vær så snill, det går ikke an å være så slem. Si at det ikke er mulig å være så drittsekk.

Jeg tror jeg må spy.

←

Å, jeg synes så synd på deg! Men jeg syns du skal følge magefølelsen din. Vil du dele livet ditt med en mann du ikke stoler på? Og vil du gå igjennom livet med et dødt sexliv?

Gi han beskjed om at du vil ha svar, og du vil ha svar NÅ !! Og sleng på i samme setning at huset kan selges, så det er ingen hindring for at du ikke gidder mer.

Dersom det blir slutt, råder jeg deg til å flytte i kollektiv. Der vil du møte andre jenter/gutter på egen alder, og selv om de ikke kan erstatte gamle venner, er det utrolig hvor fortrolige man blir når man deler stekeovn og dusj. Husk også at du helt fint kan ta noen dager fri fra studiet og reise og besøke gamle venner. Kan love deg masse martyr-poeng, i hvertfall! Har du mye obligatorisk undervisning, ordner du deg med en sykmelding. Leger pleier å ha forståelse for sånt.

Meld deg inn i en studentforening som interesserer deg. Slik blir du kjent med flere folk.

Lykke, lykke, lykke til! Tenker på deg masse!

[Gjest gjesta]

Synes Niomi sa masse bra her, si at du vil ha et svar, be om en forklaring på hvorfor han oppfører seg sånn. Ta deg fri hvis du vil, du får evt. sykemelding av legen.

Ang. svigermor, så er det vel sant at hun til syvende og sist må velge sin sønn hvis alt går galt. Men jeg synes du kan si noe til henne, f.eks at ting ikke går så bra, og hør hva hun mener om det.

Jeg synes også fryktelig synd på deg nå, skjønner at det virker som om hele verden raser sammen. Men dette er tiden du må være kjempesterk, og fortelle din mann (og alle andre) om hvordan du aksepterer å bli behandlet.

Masse lykke til, håper det går bra med deg.

Endret 5. september 2006 av ayrabeth

[La Guapa]

Stakkars deg.

Det er nok mye han ikke forteller deg, kjære du.

Jeg vet det er tungt å innse når det går "utfor bakke".....

Ta vare på deg selv!

Du kan leve et godt nytt liv med noen som setter orntlig pris på deg.

(selv om det ikke føles sånn nå)

Klem

[Gjest Bøllefrøet]

Uff.. Du må nok ta mot til deg og snakke ordentlig med denne mannen og, som mange andre her sier, forlange et ordentlig svar!

Du må følge magefølelsen din, den har som regel rett. Uansett om dere har kjøpt dere hus og planlegger barn så tror jeg du får det mye bedre alene enn du har det nå som du er så usikker på han!

Lykke til!

Endret 5. september 2006 av *MissA*

[Gjest Bjørnsdatter]

For guds skyld slutt å planlegge barn med denne mannen! Det er vanskelig nok å takle samlivsbrudd og utroskap uten barn i bildet. Når det er bare deg, så kan du kutte all kontakt med ham om du ønsker.

Jeg vet hvor vondt det er, og tro meg: Du får det bedre om en stund. Det tar tid, men det går faktisk over til slutt. Men du kommer nok til å trenge mange før du er der...

Lykke til, TS, jeg synes så synd på deg, for jeg har vært der selv. Ville ikke tro det, selv om det lå rett under nesa på meg. Men sånne menn trenger vi ikke! Jeg vet at det virker som om en avgrunn åpner seg foran føttene dine. At nå er alt over, og du er helt alene i verden. Du er ikke det. Det er mange andre som er glade i deg og bryr seg om deg. Svigermor kan bli en støtte for deg, men ikke baser deg på henne, for som andre sier så vil hun til slutt velge sin sønn selv om hun klart ser at han har vært en idiot.

:icon_frown: