fjortis fyllekjørte i helgen

[Carrot]

Jeg har et dilemma her - min eldste sønn kom på søndag morgen og fortalte at en kamerat hadde hatt med en kar på klubben som kjørte i fylla på moped.. Etter å ha hørt min sønns fortelling ble jeg litt i villrede - denne gutten han fortalte om er sønn av min eksmanns slektning... Jeg kjenner altså både mor og far fra "tidligere liv" for å si det slik, samtidig har jeg et ansvar overfor min sønn som i fortrolighet deler denne informasjonen med meg.. Så hva gjør jeg nå? Ringer jeg mor til denne gutten og forteller at jeg vet han hadde drukker fem øl og kjørt i helgen eller håper jeg på at min sønn og hans venner klarer stanse ham ved en evt senere annledning? I helgen hadde de tatt fra gutten nøklene men han hadde visst "tjuvkoblet" og kjørt alikevel.. På vei hjem hadde han krasjet og kom tilbake til guttene og ville ha hjelp til å finne på en historie som var troverdig før han ringte sin far... Mor og far er skilt og ungene bor hos mor men har samværshelger hos far, dette var en slik helg... Jeg vet at far hadde gått fr konseptet og at gutten nok hadde vært sår om ørene for å si det slik hvis far hadde fått telefon samtidig som jeg vet at stefar ikke er til å spøke med heller - mor er jeg mer usikker på, hun kunne like gjerne knekke sammen i gråt som fly opp i raseri....

Så hva ville dere gjort?

Bryte min sønns tillitt eller la det ligge..

Jeg vil få problemer uansett - men størst om gutten skader seg og jeg ikke har sagt fra.... Men til hvem sier jeg noe? Til gutten? "hei du kamerat, jeg vet du kjørte i fylla osv osv og hvis du ikke skjerper deg sier jeg det til mor og far..."? Eller ringer jeg mor / far og sier" hei dette er..... jeg har fått kjennskap til at din sønn fyllekjørte i helgen"

Det blir bråk uansett....

Så kom med gode innspill!!

[Gjest Ulva35]

Jeg hadde tatt bråket. Det kan nemlig redde liv. Her jeg bor skjedde det samme for et par år siden. Historien gikk ikke godt, og en 16-åring mistet livet og en annen ble handikappet.

Og forhindre noe sånt, ja det er det verdt å ta litt bråk for synes jeg.

[Gjest HB]

Dersom det er stor fare for gjentakelse (og det høres det nesten ut som at det er) ville jeg overbevist sønnen min om at dette må fortelles til foreldrene. Kanskje velge å si det til mor som ikke går helt av skaftet og som har det daglige ansvar. Men kanskje legge det frem på en slik måte at sønnen din ikke blir sladrehank.

Lykke til!

Hilsen Lille meg

[Gjest Bellatrix]

Ja, fortelle det til foreldrene, men snakke med sønnen din først så du ikke går bak ryggen hans.

[Gjest Gjest]

enig med siste taler

[Gjest gjesta]

Jeg har vært i en lignende situasjon.

Fire ungdommer var samlet hjemme hos en av de. En ble syk og sa hun hadde tatt narkotika. De andre ungdommene ble redde og det ble skikkelig oppstandelse.

Min datter forteller dette til meg. Hun hadde vært til stede.

Jeg sa da til henne at jeg var glad for at hun fortalte meg det. Siden det var så alvorlig så snakket jeg med henne om at jeg måtte bare ringe de andre foreldrene. Jeg kjente tre av jentene, men ikke fjerdemann som hadde ruset seg. Jeg forklarte at hadde noen andre voksne visst noe slikt om min datter så ville jeg blitt glad dersom noen sa i fra til meg. Datteren min skjønte hvorfor jeg ikke kunne holde tett om dette. Det har faktisk ikke ødelagt forholdet mellom oss. Hun fortsatte å fortelle om ting hun opplevde i vennekretsen sin.

Ta først en prat med sønnen din om hvorfor det er viktig at du går videre med den informasjonen du sitter med.

Dersom du mener at foreldrene er oppegående og kan håndtere saken sånn nogenlunde greit, så tar du en prat med de.

Dersom du vet at foreldrene enten gir f*** eller banker gutten (satt på spissen) så tar du en prat med gutten.

[Gjest Ulva35]

Selvfølgelig er jeg enig i at du snakker med sønnen din først

[Helen]

Ja, fortelle det til foreldrene, men snakke med sønnen din først så du ikke går bak ryggen hans.

←

[Tiit]

Det er klart at du må gå videre med det du vet. Du kan snakke både med sønnen din og kameraten hans, og si at dette er ugreit og farlig, og at foreldrene hans må få vite det. Det er voksent å ta et slikt ansvar, og det kan forhindre at han skader seg eller andre fatalt. Jeg mener (uten å kjenne deg og sønnen din) at det må være en betryggelse for gutten din å vite at han har ei mor som bryr seg, og som han kan stole på når det røyner på, at du gjør de rette grepene. Lykke til!

[Gjest Gjest]

Jeg hadde tatt en prat med gutten sammen med sønnen min.

[Gjest Gjesta]

Så hva gjør jeg nå? Ringer jeg mor til denne gutten og forteller at jeg vet han hadde drukker fem øl og kjørt i helgen eller håper jeg på at min sønn og hans venner klarer stanse ham ved en evt senere annledning?

Hva ville du ønsket hvis det var din sønn som kjørte i fylla?

Ring du.

[Gjest Gjesta]

Jeg hadde nok snakket med min sønn først, og så ringt til foreldrene. Det er en del ting vi foreldre ikke trenger å vite om barna våre, men dette er et eksempel på ting vi foreldre gjerne vil og bør få vite om.

[Carrot]

Takk for alle svar - jeg har hatt noen hektiske dager bak meg her..

Det jeg gjorde - snakket med min sønn, han ville absolutt IKKE at jeg tok saken videre - det skjønner jeg på en måte. Som han sa, han var vitne til det denne aktuelle helgen og han var med å ta nøklene og be gutten skjerpe seg - i tillegg kom det frem at de hadde varslet en leder på klubben om forholdet... Han mente derfor han hadde gjort sin del i denne saken og at det IKKE var han som skulle sørge for at foreldrene fikk beskjed men lederen i klubben...

Jeg tok deretter kontakt med min sønns far siden han er nærmere denne familien enn meg - han var enig med min sønn i at hans del var gjort..

Da tok jeg telefonen til lederen - og endte opp fullstendig forvirret til å begynne med - denne mente seg nemlig ferdig med saken da alt hadde gått bra!!!! Hun fortalte etterhvert at hun hadde rapportert det videre til klubbens ansvarlige den helgen før hunsa at også hun så seg ferdig med saken..

Vel - mulig jeg er paranoid men jeg ringte da til han som hadde ansvaret for lederene den helgen - han kjente til saken, ville ikke diskutere den men kunne forsikre meg om at klubben hadde tatt sin plikt seriøst som han sa og at jeg kunne la saken ligge...

Da har jeg vel gjort mer enn de fleste ville gjort for å følge saken og tar denne personens ord for at klubben tok sin del av ansvaret og at som en følge er foreldrene underrettet...

Men - sikker er jeg jo ikke...

edit;skrivefeil

Endret 6. september 2006 av Carrot

[Tiit]

Takk for alle svar - jeg har hatt noen hektiske dager bak meg her..

Det jeg gjorde - snakket med min sønn, han ville absolutt IKKE at jeg tok saken videre - det skjønner jeg på en måte. Som han sa, han var vitne til det denne aktuelle helgen og han var med å ta nøklene og be gutten skjerpe seg - i tillegg kom det frem at de hadde varslet en leder på klubben om forholdet... Han mente derfor han hadde gjort sin del i denne saken og at det IKKE var han som skulle sørge for at foreldrene fikk beskjed men lederen i klubben...

Jeg tok deretter kontakt med min sønns far siden han er nærmere denne familien enn meg - han var enig med min sønn i at hans del var gjort..

Da tok jeg telefonen til lederen - og endte opp fullstendig forvirret til å begynne med - denne mente seg nemlig ferdig med saken da alt hadde gått bra!!!! Hun fortalte etterhvert at hun hadde rapportert det videre til klubbens ansvarlige den helgen før hunsa at også hun så seg ferdig med saken..

Vel - mulig jeg er paranoid men jeg ringte da til han som hadde ansvaret for lederene den helgen - han kjente til saken, ville ikke diskutere den men kunne forsikre meg om at klubben hadde tatt sin plikt seriøst som han sa og at jeg kunne la saken ligge...

Da har jeg vel gjort mer enn de fleste ville gjort for å følge saken og tar denne personens ord for at klubben tok sin del av ansvaret og at som en følge er foreldrene underrettet...

Men - sikker er jeg jo ikke...

edit;skrivefeil

←

Jeg syns du har gjort et bra fremstøt i saken. Dersom klubben har gjort sin plikt i saken som de sier, så tror jeg at jeg ville kunne slått meg til ro med det. Du kan forteller sønnen din hva du har gjort, slik at han ser at du bryr deg positivt og tar ansvar. Og så tror jeg nok at jeg ville fulgt med om noe lignede skjedde igjen...