Vanllig at partner ombestemmer seg?

[Litle Lady]

Vanlig at han ombestemmer seg el? Hvordan reagerte dere? Jeg reagere med sorg her.... føler meg ganske dum pga det da..

Etter ferien skulle det endelig skje.... men den gang ei.... det går tydligvis an å ombestemme sg og avlyse hele greia... sånn helt uten videre og ingen forklaring... Blei bare så skuffa... Vet ik helt koss eg skal reagere på dette... har en noe å si liksom? Vil en mann som har lovet og løyet siste 3 åra... noen gang har småfolk?? Får mannfolk noen gang egentlig innfall om å få lyst på barn i d hele tatt?? Noen som vil dele sine erfaringer med meg? Er jo så vanskelig å tenke på annet en barn når en liksom er så forberedt.. Føler at d betyr så mye for meg... kommer liksom ikke helt over skuffelsene mine dnne gang..

[Kvist]

Jeg hadde reagert med sorg og skuffelse jeg også... Har selv ventet i flere år på at mannen skulle bli klar, tror jeg hadde blitt gal hvis han hadde utsatt det enda mer. Men for han var det alltid "om et år"... tilslutt sa vi at til sommeren, da SKAL jeg slutte på piller. Heldigvis for meg fant han plutselig ut at vi ikke trengte å vente så lenge heller.

Har du pratet med han om han vil ha barn, men bare "ikke nå"? Jeg syns i alle fall han skylder deg en forklaring, hvis du har ventet tre år på han er han vel veldig klar over hvor sterkt du ønsker deg dette. Da kommer man bare ikke å sier nei uten videre...

Hmm, ble ikke så klokt skriftlig som det var oppe i hodet dette. Men jeg vil i alle fall si deg at du ikke skal føle deg dum fordi du reagerer slik, det er jo helt naturlig å bli skuffa og trist når drømmen blir knust slik (sånn hadde i alle fall jeg følt det). til deg.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde blitt kjempeskuffet også, om jeg var i din situasjon. Jeg synes du skal ta en ordentlig prat med han. Og høre hva grunnen er. Er han ikke klar for barn, men bare har sagt det fordi han er redd for å miste deg?? Det er vanskelig å tolke hva det andre kjønn mener til tider. Hvis det er grunnen er den veldig dårlig, men det skulle ikke forundre meg. Menn har en tendens til å tenke litt rart på ting. Og han skjønner kanskje at du ønsker barn så inderlig at han innser at det kan være en grunn for deg til å gå fra han. Jeg vet ikke, men det var det første som slo meg.

Jo - menn kan bli VELDIG klare for å få barn. Hos oss er det samboeren min som tok det opp først. Og han er den av oss som er mest ivrig. Så fikk du svar på det spørsmålet også.

Ønsker deg masse lykke til. Håper det ordner seg til det beste for dere begge, og at dere snart har en liten smårolling på vei.

[Frida Frosk]

Uff, ikke greit med ubesluttsomme menn...

Hos oss er det også mannen som ikke har vært klar, og sagt ikke nå men til neste år kanskje, og når neste år kom så måtte vi utsette det enda litt.

Jeg ble også veldig skuffet, og spesielt følelsen av å ikke vite når han kom til å bli klar eller om han noengang ville bli klar.

Vi er nå endelig blitt prøvere, så det kan jo hende mannen din er som min at han trenger lang tid på å bli klar.

Men å bli enige om en dato og så avlyse det uten noen forklaring, synes jeg var dårlig gjort. Forstår han hvor viktig dette er for deg?

Og du har ingen grunn til å føle deg dum. Ikke rart du reagerer med sorg. Både over noe du har gledet deg til, men samtidig at mannen din har skuffet deg.

Ta en lang prat med han, om dine følelser, men prøv også og få han til å si hva han føler. Og ha forståelse for det. Jeg kan ikke tro at han har dte noe enkelt heller, om han virkelig ikke er klar til å få barn og dermed skuffer deg.

Lykke til.

[angelou]

Du har lov å bli skuffa ja, jeg hadde blitt kjempeskuffa selv, og har blitt det mange ganger også. Jeg mener det jeg da, at har man blitt enig om en dato så er det skikkelig dårlig gjort å trekke seg sånn uten videre Selv har vi aldri blitt enige om noen dato, men jeg har blitt skuffa når jeg har trodd at sambo var på glid, og så var han plutselig ikke det likevel. Hadde vi satt en dato og han hadde trekt seg skal jeg love deg det hadde blitt månelyst, DET hadde jeg ikke akseptert!

[Gjest Gjest_Litle Lady_*]

Takk for svar jenter.. Gubben sier jo at han vil ha barn.. en eller annen gang..... men absolutt ingen anelse når tid... Har prøvd å spørre han ut om grunnen liksom... og det er noe han vil ha gjort først sant.. utdannelse.. reise... osv.... Men nei.... det er visst ingenting... Ingen grunner i det hele tatt egentlig... har bare ikke lyst på barn nett nå... selv om han selvsagt ikke kan si om det kunne blitt til neste år... eller om 50... han bare ingene anelse han stakkars liksom... Å jeg blir så sint!!!! Lurer nesten på om jeg har funnet meg feil mann jo...værtfall på den måten.. men d er jo han jeg vil ha.. Noen som har opplevd at d hjelper "å stenge butikken" litt eller?? Blir litt fristendes med alle de idiotiske lovnadene og utsettelse greiene etter å ha vært gift i 3 år da... var ik det han lovte meg da vi gifta oss.. (og d var d han som absolutt ville og hadde hast med..) Uff nei d er ik lett..

[Gjest Bjørnsdatter]

Kjære vene, gå nå ikke helt av skaftet!

Stakkaren har fått kalde føtter, han har kanskje tenkt på hvor stort ansvar dere tar på dere? Kanskje han har hørt mange historier om hvor mye pes det er med barn, hvor fælt det er når de blir syke, at jobben og alt annet kommer i andre rekke, at kjerringa ikke blir den samme som før, tenk om han blir helgepappa i framtida, tenk på hvilken verden vi lever i osv osv.

Jeg har fått kalde føtter selv, jeg. Da jeg ble syk av bekymring da jenta mi hadde tredagersfeber. Vi hadde nettopp begynt å prøve igjen, da hun ble syk. Tenkte på om vi skulle hatt to som ble så syke på en gang. Alle følelsene som raser i meg hver gang jeg leverer henne til noen andre, at jeg kan finne på å BETALE andre for å passe mitt eget barn, når jeg helst ville vært hjemme med henne selv, men det har vi ikke sjangs til å klare økonomisk. Kanskje han tenker litt på det også.

Jeg vet ikke når jeg vil ha fler, kanskje aldri. Hvordan kan man sette en dato for når følelsene går over? Får du en dato, så er det garantert bare for å få deg til å slutte å mase.

Jeg skjønner godt at du er skuffa, misforstå meg ikke. Men i stedet for å fokusere på at DU føler deg svikta, prøv å tenke litt på ham også. Kanskje han føler at du presser ham veldig til noe han ikke er klar over. Kanskje reaksjonen din gjør ham mer sikker i sin sak på at han ikke vil ha barn enda.

[Litle Lady]

Angerer du på at du fikk barnet ditt el bare virker d sånn.............?

[Gjest Bjørnsdatter]

Angerer du på at du fikk barnet ditt el bare virker d sånn.............?

←

SELVFØLGELIG angrer jeg ikke på at jeg fikk jenta mi. Men jeg tenker meg om både en og to ganger til før jeg eventuelt får flere. Såpass har jeg lært, at det er et mye større ansvar og mye større følelser i sving enn det noen av oss hadde forestilt seg. Det er faktisk et helt menneske man lager - ikke bare noe man har lyst på der og da. Så om mannen til ts vil tenke litt til før han blir far, så synes jeg det er HELT greit. Selv om jeg godt forstår ts som er kjempeskuffa.

[Kakao]

Selv har vi aldri blitt enige om noen dato, men jeg har blitt skuffa når jeg har trodd at sambo var på glid, og så var han plutselig ikke det likevel.

←

Jeg signerer på denne! Jeg føler at min mann er veldig på glid. Han prater mer og mer om baby, uoppfordret! til og med. Og jeg kommer til å bli superskuffa om han nå snur og vil vente ett år til...

Så jeg synes du har all rett til å være skuffet! Sorg er sikkert en normal reaksjon på dette. Men dette er en vanskelig diskusjon. Selv om vi har kjempelyst på barn NÅ, så må mannen bli med på det før en setter igang. For meg er det veldig viktig at vi er med på det begge to. Selv om jeg vet at mange menn har blitt helfrelst over babyen ETTER at den først er lagd...

Men å først si ja, og så ombestemme seg. Det må være lov til å bli sint, også, for dette betyr utrolig mye for deg.